Viktor Orbáns romerske sensommerflørt

Mannen ved siden av meg er elegant kledd i svart, og har en schäfer som heter Thor. “Det hadde vært morsomt om jeg kunne få et bilde av Thor sammen med Viktor Orbán”, sier hundeeieren til en av vaktene. Vakten ler til svar på den andre siden av sperringene inn til vip-sonen, der den ungarske statsministeren er ventet hvert øyeblikk.

Det er god stemning på Atreju, den ytre høyresidens romerske festival, som de siste årene er blitt arrangert på den idylliske Tiberøya. Historisk interesserte kritikere av arrangørenes politiske grunnholdninger vil kunne feste seg ved at denne øya i tidligere tider ble brukt som oppholdssted for pestbefengte pasienter, isolert som den er fra resten av Roma.

Deltakerne vil snarere se det motsatt: Det er de som er kuren for tidens farlige sykdommer.

Han er hard i sin utlegning av det synet denne ettermiddagen, selv til Viktor Orbán å være.

Etter festivalplakatene å dømme er det mye som skal bekjempes denne septemberhelgen her i Roma, blant annet “politisk korrekthet”, “ultrafeminisme” og “immigrasjonisme”, som er ideologien NGOer som Leger uten grenser er besatt av, slik festivalledelsen ser det. I en slik virkelighet finnes det et par store profeter blant Europas politikere om dagen.

Giorgia Meloni drømmer om være en av dem.  Hun er leder for Italias brødre, partiet som er hovedarrangør denne søndagen. Men partiet hennes er fortsatt forsvinnende lite på meningsmålingene i Italia.

Partiet representerer hovedarven etter de mange “post-fascistiske” partiene som har preget italiensk etterkrigstid, og har jobbet hardt for å få være lengst til høyre i en potensiell ny høyrekoalisjon i landet, ledet av Matteo Salvinis parti Lega. Salvini har vært en ledestjerne for europeiske likesinnede i hele år, men mistet noe av glansen da han manøvrerte seg ut av maktposisjon tidligere i høst.

Én mann står udiskutabelt igjen på toppen blant ytre høyres ledestjerner. Der kommer han ned trappen, fulgt av sikkerhetsvakter, og en smilende Meloni.

Transnasjonal nasjonalisme har sine utfordringer, men publikum løser noen av dem ved plutselig å bryte ut i allsang.

“Orban! Orban! Bravo!”, roper tilhørerne. I fjor var Steve Bannonn trekkplasteret på festivalen. Denne helgen er Viktor Orbán den ubestridte stjernen. Ungarns statsminister er Europas mektigste nasjonalkonservative politiker, og kjent som en medrivende taler. Talene handler riktignok stort sett om det samme, konstruert rundt den ungarske regjeringens tre hovedpilarer:

Familien, nasjonen og “den kristne friheten”, som i Orbáns utlegning betyr “retten til å forsvare vår kristne måte å leve på”. Budskapet treffer godt, nå da Orbán har kommet opp på scenen og begynt sin tale på ungarsk, i alle fall blant dem i det store festivalteltet som har greid å få tak i hodetelefoner med simultanoversettelse. Resten, som en ung mann bak meg, “forstår faen meg ikke en dritt”, som han sier.

Transnasjonal nasjonalisme har sine utfordringer, men publikum løser noen av dem ved plutselig å bryte ut i allsang. Det er en italiensk sang om heltene som kjempet mot Sovjet-kommunismen i Budapest i 1956, en låt som har gjort det stort på ytre-høyre arrangementer i Italia de siste årene. Orbán blir tilsynelatende litt satt ut av den lange avbrytelsen, men virker godt fornøyd, tross alt, etter det siste refrenget.

“Dere synger vakkert. Dere er et folk som forstår oss ungarere”, forteller Orbán.

Det er dette det betyr å tilhøre en nasjon.

Slik er det ikke med eliten i Brussel. – De vet ikke hva det betyr å kjempe for demokratiet ved å kaste ut kommunistene, slik vi måtte i Ungarn, sier Orbán. Derfor, forklarer han, kan deres kritikk av Ungarns demokrati heller ikke tas på alvor. Det Orbán har bygd opp, er et virkelig kristent demokrati, som står lenger til høyre enn mange av dem som har pleid å kalle seg kristendemokrater setter pris på.

Hadde Giorgia Melonis Italias Brødre vært et ungarsk parti, hadde det vært i sentrum på den politiske skalaen, forklarer den ungarske statsministeren: “Jeg ligger et godt stykke lenger til høyre!”

Slik han ser det nå, kan mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn aldri leve sammen.

Sånn kan man gjøgle med betegnelser og skalaer. Viktor Orbán insisterer på at det er sentraleuropeiske sannheter han forfekter når han sier at “integrasjon ikke er mulig”. Han er hard i sin utlegning av det synet denne ettermiddagen, selv til Viktor Orbán å være: Slik han ser det nå, kan mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn aldri leve sammen. De kan leve ved siden av hverandre, det er så, men da er “voldelig konflikt” eneste utvei. Det er dette det betyr å tilhøre en nasjon.

“Fedrelandet er ikke noe som finnes utenfor en patriots liv, fedrelandet er selve livet”, sier Orbán, og her bryter salen ut i applaus igjen. Denne kompromissløse nasjonalismen går til kjernen av Italias brødres ideologi også – partiet står tross alt i tradisjonen etter de politiske kreftene som ville fortsette Benito Mussolinis politiske prosjekt da krigen var slutt og diktatoren død.

Akkurat den påpekningen har Giorgia Meloni ofte latt seg irritere av – som Matteo Salvini og franske Marine Le Pen har hun insistert på at politiske betegnelser som ”fascist” hører fortiden til. I bodene på Atreju-festivalen ser ikke hennes tilhengere ut til å være av helt samme oppfatning.

Blant de nyutgitte bøkene som selges, finnes “Fascismens doktrine” av Mussolini og Giovanni Gentile, og en bok kalt “Revolusjonær fascisme”, i tillegg til aktuelle titler som “Donbass” og “Antirasismens falskneri”. Atreju-festivalens virkelige suksess ligger kanskje i denne miksen: Samtidig som en rekke kjente journalister og mainstream-politikere stiller i panelene og debattene som arrangeres, snakker festivalarrangørene lett, uanstrengt og uavbrutt til den delen av publikum som foretrekker fascismen sin uten blandevann.

Det blir ingen lett kamp for Orbáns meningsfeller i Europa, advarer han, for motstanderne er mange, rike og mektige.

“Morgendagen tilhører oss”, står det på en av t-skjortene som er til salgs. En annen proklamerer “Vi er den høyresiden som vinner”. Akkurat nå er drømmen om regjeringsdeltakelse for Italias ytre høyre side et lite stykke unna å bli virkelighet. Dagens hovedgjest fra Ungarn (som senere på dagen skal bli utpekt til “fiende av Italia” av lederen for sentrum/venstrepartiet som nå sitter i regjering)  tror ikke det varer lenge:

“Høyresiden vinner fram. I høst er det valg i Polen, i Østerrike og i Ungarn. Snart skal vi også ønske Italia velkommen tilbake i klubben igjen”, lover Viktor Orbán. Det blir ingen lett kamp for Orbáns meningsfeller i Europa, advarer han, for motstanderne er mange, rike og mektige. Det er bare én ting å gjøre, slik den ungarske statsministeren ser det:

“Vi må gjøre som våre forfedre lærte oss: Stole på Gud og holde kruttet tørt”.