Volden i samfunnet 

I min bok Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold, skriver jeg om voldens konsekvenser for individet. Men når vold er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem, er det fordi det også har konsekvenser for samfunnet. 

Vold er en viktig årsak til kvinners uhelse og til kjønnsforskjeller i helse – kvinner er spesielt utsatt for vold i kraft av å være kvinner og mødre. Vold mot kvinner gir seg utslag i dårligere helse ikke bare for dem som rammes direkte, men også for dem som rammes indirekte: barnet av den som utsettes for vold, og barnebarnet som senere skal oppdras av denne moren igjen. 

Når man erkjenner voldens samfunnsmessige røtter og holdninger som skaper den, sier man samtidig at hele samfunnet er ansvarlig for å stoppe volden.

Den amerikanske veteranen innen vold og behandling av voldelige menn, Lundy Bancroft, mener at mange for lett stempler mishandlende menn som narsissister når de færreste faktisk er det. Man blir narsissist på grunn av psykologiske skader som barn, men de færreste mishandlende menn er narsissister. De har derimot blitt lært de holdningene som har gjort dem til mishandlere. 

De fleste voldelige menn er altså menn uten personlighetsforstyrrelse, mener Bancroft. Volden de utøver, skriver seg fra holdninger de har til kvinner. Disse holdningene har de fått av mannlige rollemodeller og jevnaldrende i oppveksten – og fra menn i pornoindustrien, sier  Bancroft. Kort og godt stammer disse holdningene og verdiene fra det kvinnefiendtlige samfunnet de – vi! – lever i. Bancrofts kontekst er amerikansk, men Norge er ikke på noen måte et voldsfritt samfunn. Derfor er Bancrofts drøftinger – og botemiddelet han tilbyr – relevante her også, mener jeg. 

Når man erkjenner voldens samfunnsmessige røtter og holdninger som skaper den, sier man samtidig at hele samfunnet er ansvarlig for å stoppe volden. Bancrofts oppskrift for å oppnå et voldsfritt samfunn er feministisk: kreve fulle og like rettigheter for kvinner, kreve at samfunnet holder menn ansvarlige for mishandlingen, og kreve at gutter blir oppdratt til å bli ansvarlige og respektfulle medlemmer av samfunnet. 

Vold er en viktig årsak til kvinners uhelse og til kjønnsforskjeller i helse – kvinner er spesielt utsatt for vold i kraft av å være kvinner og mødre.

Bancroft har jobbet i flere tiår med å bekjempe vold i nære relasjoner både ved å behandle voldelige menn og ved å hjelpe deres kvinnelige ofre. Han blir ofte spurt hvorfor han jobber med dette feltet når han verken er kvinne selv eller har erfaring med vold. Ingen spør en hvit antirasist om hvorfor hen jobber mot rasisme enda hen ikke har rasismeerfaring selv, svarer Bancroft. Nesten alle menn har kvinner de elsker her i livet – en mor, søster eller datter. Derfor er det viktig at også menn kjemper for å stoppe volden, mener Bancroft. 

Vold har en enorm samfunnsøkonomisk kostnad. Vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet enorme summer – 93 milliarder i året, viser en beregning som forskere har utført for Justisdepartementet.

Vold involverer flere instanser og aktører fra psykiatrien til barnevernet, og i tillegg kommer kostnadene som knyttes til redusert arbeidsevne hos voldsofre. En stor del av arbeidsstokken får ikke bidratt så mye som de ønsker fordi de har blitt, eller blir, utsatt for vold. Partnervold kan være en av årsakene til kvinners høyere sykefravær, sier professor Margunn Bjørnholt. I voldsfeltet kaller man det for det nordiske paradokset. Vi er land som scorer høyt på likestilling, men samtidig har en høy forekomst av vold. 

Et likestilt samfunn er nemlig et samfunn uten vold mot kvinner. 

Vold er altså noe større enn oss selv, vårt parforhold og vårt kjønn. Volden stammer fra samfunnet og har samfunnsmessige konsekvenser. Man kan ikke behandle bare individer, man må behandle hele samfunnet for å bli kvitt volden. «Jeg har valgt feminisme som et redskap i møte med volden», skriver Madeleine Schultz i Morslinjer. Hun sier at feminismen ga henne et språk til å uttrykke seg med, og at det var gjennom den hun ble kvitt sin nedarvede taushet. 

Feminisme er et valg flere skulle tatt. Et likestilt samfunn er nemlig et samfunn uten vold mot kvinner. 

 

Dette er et bearbeidet utdrag fra Sanna Sarromaas bok Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold, utgitt på Res Publica. Res Publica og Agenda Magasin er del av samme selskap.