Kampen mot voldtekt må starte i skolen

“Kamp mot vold og voldtekt – rettssikkerhet for kvinner” er hovedparolen i 8. mars-toget i 2017. Voldtekt er også temaet for den første episoden av den nye podkasten Kjønnsavdelingen, som er ledet av Madeleine Schultz fra Agenda Magasin og Mari Lilleslåtten fra Kilden kjønnsforskning.no.

I episoden møter vi først Andrea Voldum og June Holm. De forteller om hvordan fellesskapet ga dem styrken til å ta tilbake kontrollen over sine egne liv. Vi får høre Line Kolstad Rødseth forklare hvordan vårt bilde av voldtektsofre svekker deres rettssikkerhet. Og Ragnhild Hennum, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo diskuterer kategorisering av ulike typer voldtekt i lovgivningen, etterforskning og holdninger sammen med stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Anne Bitsch.

I forlengelse av episoden har vi derfor stilt fire forskjellige mennesker følgende spørsmål:

Hva er det viktigste vi kan gjøre for å forhindre voldtekt? Hvordan kan vi styrke rettssikkerheten i voldtektssaker? 

 

– Virkeligheten er mer komplisert enn på CSI på tv. 

Heidi Nordby Lunde mener det finnes mange gode råd for å ikke ende opp som voldtektsmann:

– Vi har alle et ansvar for å trekke oss unna situasjoner som er i grenseland. Flere menn burde tenke over dette, at det også er deres ansvar å ikke havne opp i en situasjon som kan ende i en anmeldelse mot dem, sier hun.

– Så skal vi huske på at svært mange voldtekter er såkalte festrelaterte overgrep, der det ofte ikke er mer bevis enn ord mot ord. Virkeligheten er mer komplisert enn CSI på tv.

Lunde oppfatter kampen mot voldtekt som todelt. For det første legger hun vekt på seksualundervisning – også for nye borgere som ikke har fått opplæring gjennom norsk skole. For det andre viktigheten av at seksuelle overgrep og voldtekt oppleves som prioritert og får følger i rettsvesenet.

Når det gjelder rettssikkerheten, påpeker hun at dette først og fremst er knyttet til den anklagede, selv om vi i voldtektssaker nå også bruker det om de fornærmede på grunn av den høye frifinnelsesprosenten. Hun mener det er svakheter knyttet til åstedsundersøkelsene, undersøkelsene på voldtektsmottak og metodikk.

– Visstnok skal det med nærpolitireformen ha blitt introdusert en ny, bedre metodikk for åstedsundersøkelse slik at etterforskning kan komme i gang mye tidligere, som er vesentlig i alle kriminalsaker, sier Høyre-politikeren.

 

– Det vi desperat trenger nå er mer kunnskap om overgriperne. 

Heidi Helene Sveen påpeker at forskjellige voldtekter krever ulike tiltak. Hun mener det er vanskelig å skulle si hva som kan regnes som det viktigste for å forhindre voldtekt.

– Vi vet allerede en del om sårbarhetsfaktorene og skadevirkningene til kvinner som utsettes voldtekt, det vi desperat trenger nå er mer kunnskap om overgriperne. Hvorfor velger noen menn å voldta? spør hun derfor.

Sveen mener at den kunnskapen som finnes bør formidles bedre ut. Mange tyr fremdeles til klassiske voldtektsmyter når temaet er oppe til diskusjon.

– Hvordan skal vi klare å forhindre voldtekt, når så mange opererer med en snevrere og langt svakere voldtektsforståelse enn det loven opererer med? spør hun videre.

Men hva som trengs for å styrke rettssikkerheten er hun helt klar på.

– Bedre etterforskningsrutiner. I en nasjonal evaluering av etterforskningskvaliteten kommer det frem at kun 61 prosent av alle saker er godt nok etterforsket (Kripos, 2015). Det holder ikke, svarer Sveen.

Hun legger til at en gjennom en styrking av politiutdannelsen på feltet, fjerning av juryordningen og en kompetanseheving i rettsapparatet, vil vi være på god vei til en bedring. Hvis viljen er der, så er tiltakene fullt gjennomførbare.

– Men vilje har det skortet på i alle år, av en eller annen merkelig grunn, avslutter hun.

 

– Kunnskap vil kunne endre holdninger i samfunnet, som igjen vil speile rettsvesenet.

– Seksualitet i sin helhet må få større plass i skoleplanene, men også hjemme og i samfunnet forøvrig. Mange har oppfatninger om at voldtekt er snevert og vet lite om hva som for eksempel står i lovteksten. Det kan derfor være flere som ikke vet at de er blitt utsatt for en voldtekt eller har utført en voldtekt, forklarer Line Kolstad Rødseth.

I podkasten tar hun opp temaet rundt såkalt reviktimisering. Fenomenet gjør at overgrepsofre statistisk sett har større sjanse for å oppleve overgrep på nytt.

– For å forhindre at vi som er blitt voldtatt blir utsatt for flere voldtekter, må hjelpeapparatet skaffe seg kunnskap om reviktimisering slik at voldtatte blir «plukket opp» og sett av systemet, sier hun.

Hun legger vekt på at pressen har et ansvar for å bryte stereotypier rundt hva en voldtekt er, hvem som blir voldtatt og hvem som voldtar. Og at før straffene heves, må sjansen for å bli tatt være større enn i dag.

– Jeg er redd noen voldtektsmenn og overgripere vet at sjansene for å bli tatt er såpass små, at de tar sjansen på å utføre voldtekt og overgrep.

Rødseth synes det er interessant å se hvordan juryordningen har representert holdninger som er forankret i samfunnet vårt, og at forsvarere kan prosedere med personangrep, tidligere seksualliv og tidligere utsatthet.

– Kunnskap vil kunne endre holdninger i samfunnet, som igjen vil speile rettsvesenet.

 

 – Det største rettssikkerhetsproblemet i voldtektssaker ligger i dag hos politiet.

Hans Fredrik Marthinussen er jurist. Han mener det er viktig å påpeke at det finnes grenser for hva lovregulering kan utrette.

– Forebygging av voldtekt tror jeg først om fremst må skje gjennom gode samfunn, med et godt kvinnesyn og holdningsarbeid blant barn og unge.

Også han, som Nordby Lunde og Kolstad Rødseth, viser til hvor viktig seksualundervisning er for å styrke kunnskap og bedre holdninger.

– Respekt for andres kropp og integritet bør inn både i barnehage og barneskolen, sier Marthinussen.

I år ble Marthinussen kåret til årets debattant av Bergens Tidende. Dette skyldes hans engasjement i saker rundt politiet, rus og voldtekt. Nylig var han ute med sterk kritikk mot en dom i Stavanger Tingrett, hvor en mann fikk 30 timer samfunnsstraff for vold mot kona. Begrunnelsen for den reduserte straffen var at volden var utøvd i berettiget harme. Kona hadde nemlig vært utro. «Det er å legitimere partnervold», sa Marthinussen til Dagsavisen.

– Det største rettssikkerhetsproblemet i voldtektssaker ligger i dag hos politiet. Politidirektoratets egen rapport fra i fjor viser at det er for mange saker som blir etterforsket for dårlig og vi trenger en økt satsing på sedelighet både i politiutdanningen og politiet for øvrig, uttaler han.

Hør Kjønnsavdelingens episode om voldtekt her og sjekk også ut Kjønnsavdelingen på facebook.