Taiwan kan bli Kina og USAs Cuba-krise

Kinesiske krigsfly har trengt inn i Taiwans luftrom og vært bare 80 sekunders flygning fra en viktig taiwansk flyplass. Kina utplasserer sine mest avanserte raketter og retter de mot Taiwan. Taiwan kjøper og utplasserer avansert amerikansk rakettforsvar. Spenningen er på sitt høyeste nivå på mange år. Stadig flere frykter at en av partene vil trykke på avtrekkeren. Da kan krigen være i gang.

Antallet kinesiske raketter og missiler har økt voldsomt siden avslutningen av den kalde krigen

Cuba-krisen i 1962 brakte USA og Sovjetunionen på randen av atomkrig. Krisen oppsto da USA oppdaget at Sovjetunionen var i ferd med å etablere rakettbaser på øya, og bestemte seg for å stoppe sovjetiske skip på vei mot Cuba.  Cuba-krisen var et av de farligste øyeblikkene under den kalde krigen.

Antallet kinesiske raketter og missiler har økt voldsomt siden avslutningen av den kalde krigen, ifølge forskerne, blant annet som følge av Kinas eksplosive økonomiske vekst.  De peker imidlertid på at USA fortsatt har langt flere og kraftigere missiler og raketter enn Kina, både med konvensjonelle og kjernefysiske sprengladninger.

«Spenningen mellom USA og Kina kan utvikle en krise om Taiwan til et scenario like farlig som Cuba-krisen»

«Men vi har kanskje ikke luksuriøst med tid. Spenningen mellom USA og Kina kan utvikle en krise om Taiwan til et scenario like farlig som Cuba-krisen», skriver forskerne i en artikkel publisert på nettsidene til Nuclear Threat Initiative (NTI).

Spesielt risikabelt

Det de trekker fram som spesielt risikabelt, er at Kina har produsert flere typer missiler og raketter for dobbelt bruk. Det vil si at missilene kan inneholde konvensjonelt sprengstoff eller kjernefysiske ladninger. Bare de som skyter opp missilene, vet hva de inneholder. Mottakeren vil lett tro at de inneholder det verste, altså atomsprengstoff. Så velger man å svare med det samme. Dermed kan en kaotisk og katastrofal situasjon ha oppstått.

Blekket var ikke tørt på forskernes artikkel før Global Times, talerør for Kinas partiledelse, den 18. oktober i år meldte at eksemplarer av den hypersoniske raketten DF-17 var utplassert «nær Taiwan». Hypersonisk betyr at missilet beveger seg med fem ganger lydens hastighet, rundt 6.000 kilometer i timen, eller mer. Avstanden mellom Fastlands-Kina og Taiwan er cirka 160 kilometer.

De to landene bør drøfte krisestyring, kjernefysisk risikoreduksjon, åpenhet og tillitsskapende tiltak for å redusere farene og klargjøre det stadig mer uklare skillet mellom Kinas konvensjonelle og kjernefysiske missiler

«Dette gjør det enda viktigere å begynne diskusjoner nå, selv uten formelle våpenkontrollsamtaler. Selv om Nye START-lignende begrensninger ikke er mulige på dette tidspunkt, bør de to landene likevel drøfte krisestyring, kjernefysisk risikoreduksjon, åpenhet og tillitsskapende tiltak for å redusere farene og klargjøre det stadig mer uklare skillet mellom Kinas konvensjonelle og kjernefysiske missiler», avslutter de tre forskerne sin artikkel. De understreker at den bygger på utelukkende åpne kilder.

«Ny verdenskrig»

En annen som advarer mot det raskt økende, anspente forholdet mellom Kina og USA, er den nå 97 år gamle Henry Kissinger, stadig en nestor mange lytter tilt. Han oppfordrer påtroppende president Joe Biden til straks å gjenopprette kommunikasjonskanaler med Kina som har fryst til is under Donald Trump. Ellers kan krise bli til krig.

«Med mindre det er et visst grunnlag for samordnet handling, vil verden skli inn i en katastrofe sammenlignbar med 1. verdenskrig»

«Med mindre det er et visst grunnlag for samordnet handling, vil verden skli inn i en katastrofe sammenlignbar med 1. verdenskrig», sa Kissinger ifølge nyhetsbyrået Bloomberg 16. november under åpningssesjonen av konferansen Bloomberg New Economic Forum.

«Militær teknologi som er tilgjengelig i dag, gjør en slik krise enda vanskeligere å kontrollere enn kriger i tidligere tider», sa den tidligere utenriksministeren og nasjonale sikkerhetsrådgiver ved samme anledning.

«Amerika og Kina glir i økende grad mot konfrontasjon, og de dirigerer diplomatiet sitt på en konfronterende måte», tilføyde han i et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg. Faren er at i en opphetet krise vil krigersk tale lett kunne gå over i krigersk handling.

Faren er at i en opphetet krise vil krigersk tale lett kunne gå over i krigersk handling

Kissinger håper det vil åpne seg muligheter for dialog gjennom den trusselen Covid-19 pandemien utgjør mot begge land når Biden innsettes som president 20. januar.  Han håpet også at Biden og partileder Xi Jinping vil kunne enes om at uansett hvilke konflikter som måtte oppstå mellom Kina og USA, skal de aldri løses med krig.

Opptrapping

Kina har de siste månedene intensivert truslene om å angripe Taiwan. Bombe- og jagerfly har krysset midtlinjen i Taiwan-stredet og gått inn i Taiwans luftrom, som Kina inntil nylig respekterte. Partiavisa Global Times skriver at Kina om nødvendig kan bombe Taiwans våpen før de tas i bruk.

Situasjonen i Taiwan-stredet blir også sammenlignet med situasjonen i 1996, da Taiwan skulle ha sitt første direkte valg av president. Dette ble betraktet som et skritt mot uavhengighet, og Kina prøvde å stoppe valget med å skyte raketter og missiler i havet rundt den selvstyrte øya. USA stoppet dette da president Bill Clinton sendte to hangarskipgrupper inn i farvannet. To hangarskipsgrupper vil neppe være nok i dag.

Ifølge Hongkong-avisa South China Morning Post vil rakettbatteriene bidra til å knuse halvparten av enhver kinesisk invasjonsstyrke

I slutten av oktober offentliggjorde Taiwan kjøp av 100 sett nye, amerikanske rakettbatterier. Ifølge Hongkong-avisa South China Morning Post vil rakettbatteriene «bidra til å knuse halvparten av enhver kinesisk invasjonsstyrke».

Global Times, eid av kommunistpartiets hovedorgan Folkets Dagblad, svarte dagen etter med å varsle nye, omfattende, kinesiske krenkinger av Taiwans luftrom. Om nødvendig vil Kina ødelegge Taiwans våpen mens de fortsatt står på bakken: Kinas overlegne militære styrke gjør det umulig for Taiwan å kjøpe seg ut av sin underlegne stilling, skrev avisa.

Taiwanere, ikke kinesere

År for år har et flertall taiwanere sagt i meningsmålinger at de først og fremst regner seg som taiwanere. En måling fra 24. september viste at 86 prosent identifiserte seg som taiwanere, ikke kinesere. Flere målinger denne høsten viser det samme. Et stort flertall drømmer ikke om å bli «frigjort» av Folkets frigjøringshær.

86 prosent identifiserte seg som taiwanere, ikke kinesere

77,6 prosent sa i en måling i høst at de var villige til å gripe til våpen og slåss dersom Kina skulle forsøke å invadere Taiwan. Men i en måling offentliggjort 21. oktober, tror bare vel 22 prosent at situasjonen kan utvikle seg til en krig. Noen mener derfor at Taiwans myndigheter vil ha store vansker med å innkalle mannskaper.

Et viktig spørsmål i en krise er om USA vil komme Taiwan til unnsetning, slik loven Taiwan Relations Act forplikter USA til. 45,5 prosent svarte at de trodde det, mens 33,1 prosent svarte at de ikke trodde det.

Uavklart status

Folkerepublikken og det kinesiske kommunistpartiets ledere hevder med høyt volum at Taiwan er en del av Kina og må bli en del av Folkerepublikken. Men må Taiwan det?

Folkerepublikken ble opprettet 1. oktober 1949 i Beijing. Taiwan var ikke en del av Folkerepublikken, og har aldri vært det siden. Taiwan var offisielt Republikken Kina, styrt av diktatoren Chiang Kai-shek med støtte fra USA. Hele tiden siden har Taiwan vært utenfor Folkerepublikkens kontroll og fungerer i dag i praksis som en selvstendig, demokratisk stat.

I 1895 ble Taiwan okkupert av Japan. Okkupasjonen varte til Japan kapitulerte for USA i 1945. Man kan like det eller ikke, men Taiwan har ikke vært styrt av Fastlands-Kina de siste 125 år. Beslutningene tatt på Kairo-konferansen og i Potsdam under andre verdenskrig er omstridt. Dessuten kommer det faktum at Taiwan i mange og lange perioder i århundrene før okkupasjonen i 1895 var regjert av makter utenfra.

Kinas krav på å eie Taiwan er basert på historisk skjøre argumenter og utdaterte juridiske oppfatninger

«Kinas krav på å eie Taiwan er basert på historisk skjøre argumenter og utdaterte juridiske oppfatninger som er blitt overkjørt av nye oppfatninger om folkenes rett til selvbestemmelse som har utviklet seg siden FNs begynnelse. I dagens språk kan det ikke være tvil om at de 23 millioner taiwanere har rett til å velge sin egen framtid», skriver Jonathan Manthorpe i boka Forbidden Nation: A History of Taiwan. «De legale og moralske imperativer skulle ha ført til at taiwanerne ble bedt om å velge sin egen kurs etter at det japanske koloniveldet tok slutt i 1945.»

Hadde svenskene eller danskene i dag i fullt alvor krevd Norge tilbake, ville mange ha lurt på hva de hadde begynt å røyke.

Sammenligningen halter på mange punkter, men: Sverige styrte Norge fra 1814 til 1905. Før det hadde Danmark styrt oss i 400 år. Hadde noen av dem i dag i fullt alvor krevd Norge tilbake, ville mange ha lurt på hva svenskene eller danskene hadde begynt å røyke. En absurd tanke.

Norges mangeårige utenriksminister Halvard Lange utfordret Folkerepublikkens krav på Taiwan på Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1959. Det måtte være opp til befolkningen på Taiwan, i frie valg, å avgjøre Taiwans stilling, altså om øya skulle bli en del av Folkerepublikken eller styre seg selv, fastslo Lange. Han fikk Folkerepublikkens ambassadør på nakken, men vek ikke en tomme.

Mao og Kissinger

Taiwans rolle var et viktig punkt i samtalene mellom USAs president Richard Nixon og hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger, og på kinesisk side Mao Zedong, formann i Kinas kommunistparti, og statsminister Zhou Enlai, i første halvdel av 1970-tallet. Noen av Maos uttalelser i møter med Kissinger var oppsiktsvekkende.

Mao åpnet møtet 12. november 1973 i hans egen residens med å si at forholdet Kina-Taiwan var ganske «komplekst». Han trodde ikke på en fredelig løsning. Deretter kom en saftig tirade.

«De er en gjeng med kontrarevolusjonære! Hvordan kan de samarbeide med oss?» freste Mao

«De er en gjeng med kontrarevolusjonære! Hvordan kan de samarbeide med oss?» freste han. «Jeg sier at vi kan klare oss uten Taiwan inntil videre, og la dem komme etter hundre år. Ta ikke saker som gjelder denne verden så raskt. Hvorfor er det nødvendig med slik hast? Det er bare en øy med en befolkning på et dusin millioner eller mer», fortsatte Mao.

Så kan man undre seg over hva som haster så veldig for dagens ledere at de er villige til å gå til krig

Etter å ha blitt informert av Zhou Enlai om at Taiwan hadde 16 millioner innbyggere, tilføyde Mao overfor Kissinger: «Når det gjelder deres forbindelser med oss, tenker jeg at de ikke behøver å ta hundre år.» Mao insisterte også på at amerikanerne kunne bestemme tempoet i tilnærmingen mellom Beijing og Taipei.

Man kan si mye om disse utbruddene fra Mao. Men det er rimelig å fastslå at han ikke hadde noen hast med å underlegge Taiwan Folkerepublikken. Så kan man undre seg over hva som haster så veldig for dagens ledere at de er villige til å gå til krig.