Noe er alvorlig gale med debatten rundt vindkraft

Etter koronakrisen er det på tide å bygge landet igjen og da trenger vi grønn energi mer enn noen gang. Men vi må før den tid rydde opp i debatten rundt vindkraft.

For debatten rundt utbygging av vindkraft på land ble så giftig at grunneiere ikke tør å stå frem fordi barna kan bli mobbet, gravemaskiner er forsøkt påtent og drapstrusler har blitt slengt ut. Det må være mulig å si at vindkraft er positivt, ikke udelt positivt, men en viktig del av klimaløsningen uten at man skal bli hetset på det groveste.

Vi klarer å se nyanser

Selvsagt er det ingen vindkrafttilhenger som mener at naturinngrep er noe man skal ta lett på eller som skjer uten at det kan få konsekvenser for nærmiljøet der det bygges. Jeg tar gjerne kampen mot nedbygging av natur for unødvendig motorveier eller stadig flere hyttefelt. Men når halvparten av energien vi forbruker i Norge er fossil, må vi erstatte den med fornybar kraft.

Da må vi veie klimagevinst opp mot naturinngrep. Dersom vi mener alvor med at klimakrisen er vår tids største utfordring så må vi veie klimagevinst tyngst. Det er ingen lett oppgave, men vi må aldri late som at det å løse klimakrisen er en lett oppgave.

På Svalbard har snitt temperaturen økt med 5,6 grader siden 1961.

Men det er ikke alle som mener det er så farlig om Norge overholder Paris-avtalen. Generalsekretær i Motvind Norge, Rune Haaland, har uttalt som svar på Norsk Vind sin klokke som teller ned til 2030 at «verden ikke går under, dersom vi ikke når dem. Det blir ingen dommedag».

Jeg vet ikke hva Haaland anser som dommedag. Med ifølge FNs klimapanel så blir konsekvensene katastrofale dersom vi kun klarer å begrense oppvarmingen til en og en halv grad.

Med 1,5 graders oppvarming forsvinner 70 prosent av verdens korallrev, med 2 graders oppvarming forsvinner alle. Og forskjellen på den halve graden er stor. Verden vil oppleve tre ganger så mange hetebølger eller ekstremvær om oppvarmingen blir to grader i stedet for en og en halv.

Samtidig skjer endringene raskere i områder som Arktis. På Svalbard har snitt temperaturen økt med 5,6 grader siden 1961. Dette får katastrofale konsekvenser som mer snø- og jordskred, men også at Kongsfjorden på Svalbard har endret seg på få år fra å være en arktisk fjord med årviss fjordis til å bli et atlantisk økosystem der de høyarktiske artene er på vikende front.

Det er ikke et poeng å bygge ned sårbare naturområder i Norge.

Dette er direkte konsekvenser av utslipp av klimagasser. Da er løsningen å redusere de utslippene. FNs generalsekretær António Guterres har fremhevet landbasert vindkraft som et av lyspunktene i bekjempelse av klimaendringene. Blant annet fordi det tar mye mindre areal enn for eksempel dyrking av biomasse til drivstoff og fordi teknologien utvikler seg raskt og blir stadig bedre.

Et grønt industrieventyr

Mange på venstresiden tar til orde for en massiv industrisatsing og med økonomien i stampene som en følge av koronasituasjonen er det mer nødvendig enn noen gang. For å klare å komme oss ut av oljealderen må vi skape et grønt industrieventyr i Norge. Det krever mye energi å skape de nye grønne arbeidsplassene. Aluminiumsverket Hydro Sunndal i Møre og Romsdal bruker alene like mye strøm som Trondheim by og produsere aluminium med betydelig mindre utslipp enn verk i andre land.

Vi trenger aktiv politikk for å satse på grønn industri og da trenger vi enda mer grønn kraft. Kraft til batterifabrikker, aluminiumsverk, silisiumproduksjon og mere til.

Vindkraftprosjekter har vist interesse for å inngå langsiktige kraftavtaler med industrien og har ifølge kraftekspert Marius Holm Rennesund ført til å presse ned kraftprisene for industrien. Det er positivt og styrker kraftkrevende industris mulighet for å satse på enda flere grønne arbeidsplasser.

Det sier seg selv at vi har plass til vindkraft.

Samtidig kan de mindre konfliktfylte havvindmøllene bli en viktig industri. Derfor er det bra at det satses på flytende havvind, men dette er teknologi som er i startfasen og vi kan hjelpe næringen både med å drive utviklingen gjennom vindkraft på land og til havs.

Vi trenger ikke bygge der det er mest konflikt

Det er ikke et poeng å bygge ned sårbare naturområder i Norge. Vi trenger ikke vindkraft innenfor de siste villmarkspregede områdene i Norge, i vernede områder eller der det kommer i unødvendig konflikt med urfolksrettigheter. Men det finnes områder der inngrepene i naturen allerede er store som de gigantiske hyttefeltene på Hafjell eller Kvitfjell eller langs nye monstermotorveier.

Norge er et land med større areal enn Tyskland og med mindre befolkning enn Danmark. Det sier seg selv at vi har plass til vindkraft. Det må være mulig å si uten at man skal risikere det giftige debattklimaet som har oppstått de siste årene.