Brende setter vår sikkerhet i fare

Høyre/Frp-regjeringen setter norsk og internasjonal sikkerhet i fare når de systematisk undergraver arbeidet for et internasjonalt atomvåpenforbud. Et forbud som 123 stater stemte for i FN i oktober i år. Arbeidet starter i 2017 og med Norge og atomvåpenstatene på sidelinjen.

Å motarbeide et atomvåpenforbud setter Norges sikkerhet i fare på minst to måter. For det første, og mest åpenbare, er at så lenge atomvåpen finnes, vil det være en fare for at de kan brukes eller at det skjer en ulykke med katastrofale konsekvenser.

For det andre, og minst like viktig, bidrar Norge og atomvåpenstatenes systematiske motarbeidelse av et atomvåpenforbud til en alvorlig undergravelse av det multilaterale samarbeidet og de forpliktelsene det medfører.

Over tid må alle få en form for utbytte av å delta.

Det multilaterale samarbeidet for nedrustning av atomvåpen skjer gjennom ikke-spredningsavtalen (NPT). Utfordringen med NPT-avalen i dag, er at det har skjedd fint lite på det multilaterale nedrustningsområdet gjennom mange år. Selvfølgelig takket være atomvåpenstatene selv, som er gitt en spesiell status gjennom NPT-avtalen og som de misbruker aktivt. Det atomvåpenstatene elegant velger å overse, med Norge på slep, er forpliktelsen gjennom NPT-avtalen om å avvikle alle atomvåpen. Dette er selvfølgelig en utfordring for det multilaterale nedrustningsarbeidet.

Det som Norge nå bidrar til, er i seg selv mer bekymringsfullt og kan få langt større konsekvenser enn et svakt forankret forbud mot atomvåpen om noen år. Det kan være med på å svekke det multilaterale samarbeidet i sin helhet og derigjennom svekke alle fremtidige muligheter for kontroll over spredning av atomvåpen.

Hvorfor skal disse la seg binde av en domstol og rettspraksis når land som USA og Kina ikke vil det?

John Ruggie, professor ved Harvard’s Kennedy School of Government, sier om multilateralisme at det er en svært krevende arbeidsform. Hvem skulle ha trodd det? For det første må alle respektere og etterleve de samme reglene for samarbeid. For det andre må det eksistere en form for gjensidighet. Over tid må alle få en form for utbytte av å delta. Det betyr at alle over tid vil måtte finne seg i å være både tapere og vinnere. Bildet vi i dag ser av det multilaterale samarbeidet, følger ikke Ruggie sine råd. Noen vinner hele tiden mens andre taper like ofte.

Vi ser allerede i dag konturene av hva dette kan bety for multilateralt samarbeid og forpliktelser. I år har land som Sør-Afrika, Burundi, Gambia og Russland bestemt at de vil ut av den internasjonale straffedomstolen i Haag. Hvorfor skal disse la seg binde av en domstol og rettspraksis når land som USA og Kina ikke vil det?

Prøvestansavtalen (CTBT), som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1996, er fremdeles ikke ratifisert av blant andre USA og Kina. Dermed kan heller ikke avtalen tre i kraft. Dette svekker mulighetene for et sterkere multilateralt og politisk press på land som for eksempel Nord-Korea, som de siste årene aktivt har testet ut sine atomvåpen.

Veien fra internasjonalt samarbeid til nasjonal alenegang, er kort. I et nedrustningsperspektiv er dette et skremmende bilde.

For Norge vil en slik utvikling være spesielt urovekkende. Som et lite land, med fem millioner innbyggere, er vi ikke i posisjon til å sette internasjonale standarder alene. Enda mindre kreve de etterlevd. Norge er med ord andre særlig avhengig av at det finnes internasjonale regler og sanksjonsmuligheter som respekteres og etterleves av flest mulig land. Uten slike multilaterale avtaleverk vil land som Norge bli svært sårbare.

Det er derfor hårreisende å tenke på at dagens Høyre/Frp-regjering blindt følger USA.

Det er derfor hårreisende å tenke på at dagens Høyre/Frp-regjering blindt følger USA sine krav om å stemme mot, og om å sette seg på sidelinjen, når resten av verden er lei av å vente på at atomvåpenstatene skal finne ut at de ikke lenger har rett til å true hele verdens eksistens med atomvåpen. Et atomvåpenforbud vil gjøre det vanskeligere å forsvare den opprustingen av atomvåpen vi ser i dag i USA og Russland. Og med den uforutsigbare og narsissistiske Donald Trump som president, ville verden helt klart vært et tryggere sted hvis vi ikke hadde atomvåpen.

Det blir ganske åpenbart hva som skjer med det multilaterale samarbeidet hvis det er de samme, og de store, som hele tiden skal vinne og ha retten på sin side. Og Norge er med på å bidra til at USA fortsetter sin alenegang og ensidige undergraving av det multilaterale nedrustningsarbeidet.

Hvor lenge tror Høyres utenriksminister Børge Brende at det multilaterale sporet for nedrustning kommer til å holde når atomvåpenstatene med USA i spissen ensidig skal definere innhold og tempo for atomvåpennedrustingen?