Barnehageansatte streiker for rettferdig pensjon

Først litt om sparing til framtidig pensjon. I offentlig sektor, både i sykehussektoren, staten og kommunesektoren sparer de ansatte to prosent, og arbeidsgiver dekker det resterende. I tillegg kommer kostnader til etterlatte- og uførepensjoner.

Avtalen fra 2019 var klar

Denne fordelingen lå også til grunn for avtalen om ny barnehagepensjon som vi inngikk med PBL i 2019. Men for å gjøre overgangen til ny pensjonsordning lettere, ble man enige om at medlemmene skulle bidra litt mer i en overgangsperiode.

Det er ikke småpenger det handler om for det enkelte medlem.

I protokollen som ble inngått da vi endelig ble enige om den nye løsningen står det:

 «Barnehagepensjonen» skal ha et årlig innskudd på til sammen 7 % av pensjonsgrunnlaget fra første krone, hvorav 4 % dekkes av arbeidsgiver og 3 % av arbeidstaker. Dette er en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av dagens pensjonsordning.

Partene har derfor et mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % innskudd fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.

Løper fra inngåtte avtaler

Det er denne enigheten PBL nå løper fra. De tilbyr en ordning der tilskuddet fra arbeidsgiver reduseres ytterligere ned til en sparing fra arbeidsgiver fra fire til tre prosent. I tillegg kommer sparingen som den enkelte ansatte trekkes. Det vi kjemper om er altså en reduksjon fra en samlet sparing på i alt sju prosent, til i alt fem prosent.

I tillegg går PBL tilbake på avtalen om AFP. Det kommer jeg tilbake til.

Det er ikke småpenger det handler om for det enkelte medlem. Fagforbundet har laget en enkel beregning på hva det vil innebære at sparesatsen settes ned fra sju prosent til fem prosent. Dersom vi tar utgangspunkt i en person som jobber i 40 år og tjener om lag 450 000 kr, vil forskjellen i pensjon fra 67 år utgjøre ca. 14-20 000 kr hvert år i pensjonistlivet.

Individuelt ansvar og risiko

For den enkelte vil forskjellene selvsagt avhenge av lønnsnivå gjennom yrkeslivet, hvor lenge man jobber og ikke minst hvordan den opptjente pensjonskapitalen blir regulert i løpet av opptjeningstida.

Ser man bort fra den pågående uenigheten om nivået på sparingen, er Barnehagepensjon og Ny offentlig tjenestepensjon veldig like. Det er imidlertid en forskjell. Mens offentlig tjenestepensjon reguleres med lønnsutviklingen, er det et individuelt investeringsansvar i barnehagepensjonen.

En sammenligning mot offentlig sektor blir derfor feil, fordi der er reguleringen garantert.

I dagens Barnehagepensjon har den enkelte ansvar og risiko for om avkastningen blir god eller dårlig. En sammenligning mot offentlig sektor blir derfor feil, fordi der er reguleringen garantert. Det at de ansatte selv har risikoen, skal betales med at en mulig oppside skal tilfalle den ansatte.

Barnehagene har råd – hvis de vil

PBL hevder at en likebehandling av PBLs barnehageansatte og offentlig ansatte vil true økonomien i barnehagene. Fagforbundet mener PBL overdriver kostnadsutfordringene. De private barnehagene får et tilskudd til driften på minst ti prosent av lønnsmassen og i de aller fleste tilfellene vil det være tilstrekkelig til å dekke kostnadene til pensjonsordningen vi har avtalt og som vi nå krever innfridd.

På toppen av det er det rom for barnehager som har høyere kostnader kan søke om å få dekket slike ekstrakostnader. Det vil sikkert være unntak, siden dette henger litt sammen med alderssammensetning av de ansatte i barnehagen, historiske kostnader og noen slike ting. Derfor mener vi det riktige vil være at barnehagene får dekket kostnader til pensjon etter hva det faktisk koster.

Krever samme AFP som i resten av Norge

Over til AFP-ordningen. Per i dag har ansatte i PBL en avtalefestet pensjonsordning som er relativt lik ordningen som i sin tid gjaldt i offentlig sektor. Det er en ordning som gir tidligpensjon fra man fyller 62 år til man blir 67. Etter det blir ytelsen borte, slik at pensjonen fra 67 år og livet ut ikke får noe fra AFP-ordningen. Dette var løsningen i offentlig sektor fram til vi ble enige om ny offentlig tjenestepensjon i 2018.

Vi i Fagforbundet mener avtalen er klar og ikke til å misforstå.

I den nye tjenestepensjonsordningen for sjukehus, stat og kommune, er AFP-ordningen fullstendig lagt om fra og med 1963-kullet, og likner nå AFP-ordningen i privat sektor. Den gir et livsvarig påslag til folketrygd og tjenestepensjon resten av livet. Det gir en bedre samlet pensjon, og gjør det også lettere å bytte jobb uten å tape hele AFP-rettigheten.

En tydelig avtale

Det var en slik ordning vi var enige med PBL å innføre også på PBL-området. I protokollen fra 2019 står det: «Partene er videre enige om at iverksettelse av ny AFP-ordning tidligst vil skje fra 2022.» Denne enigheten ble gjentatt også i protokollene fra 2020 og 2021. Vi i Fagforbundet mener avtalen er klar og ikke til å misforstå.

De har hele forbundet og for den saks skyld hele LO i ryggen.

Fra PBL sin side hevdes det at en ny AFP vil koste svimlende 1,4 milliarder. Vi verken kan eller vil si noe om hva som skjedde hos riksmekleren. Men, det vi kan si noe om er den felles utredningen som vi, altså de tre arbeidstakerorganisasjonene som er i streik, og PBL laget for et halvt år siden. Der går det tydelig fram hva som vil være konsekvensen av en ny AFP-ordning.

Det avgjørende for hvor mye innføring av ny AFP skal koste, vil avhenge av hvilket årskull ny-ordningen gjøres gjeldende for. Denne rapporten var vi enige om for et halvt år siden og den er å finne på fagforbundet.no.

Vi skal vinne denne kampen

Fagforbundets medlemmer i de private barnehagene er klare og motiverte til å føre en rettferdig og viktig kamp til vi vinner fram med kravene våre. De har hele forbundet og for den saks skyld hele LO i ryggen. PBL har hatt som politikk å ha en pensjonsordning som likner på den de kommunale barnehageansatte har. Det gir gode og trygge rammer og gjør det lett å bytte mellom ulike arbeidsplasser i barnehagesektoren. Fagforbundet håper PBL til slutt vil velge å videreføre den gode tradisjonen de har hatt til nå.