Beredskapen i nord holder ikke vann

Noe av det første man tenker på når man våkner om morgenen, er doen. I hvert fall har jeg det ofte som førsteprioritet. Men for å kunne bruke doen hjemme, er jeg avhengig av at det er vann i rørene. Det er ikke selvsagt.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på hvor viktig det er med vann i rørene. Etter 2,5 år i Sør-Varanger er jeg blitt vant til å få varsler om at jeg må koke vannet, det skjer ofte. Det sies at rørene i ledningsnettet her er gammelt. Det er slitsomt nok å måtte koke alt vann man skal drikke og bruke i mat. Men nå har vi altså stått helt uten vann i både springen og toalettet i nesten to døgn.

Her er jeg nødt til å bli litt kritisk.

I løpet av en uke har flere tusen husstander i Sør-Varanger kommune stått uten vann. Det skyldtes angivelig to separate lekkasjer på hovedvannledningen. I et plastrør som er over 40 år gammelt.

Skytterhusfjellet, Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn ble rammet. 6000 innbyggere var uten vann. I Kirkenes rant vannet fortsatt i springen, men kommunen gikk etterhvert ut å ba innbyggerne stanse det private forbruket tvert da vannbassenget som forsyner byen ville gå tomt før vannledningen ble reparert og vannforsyningen ble gjenopprettet.

Dette ville gått utover sårbare institusjoner i samfunnet. Vannposter ble etter noen timer satt opp på både Elvenes og Garnisonen i Sør-Varanger. Med andre ord måtte du ha bil for å forsyne deg med vann, eventuelt en god nabo med bil.

I mellomtiden ble skoler, barnehager og arbeidsplasser stengt. Rettetiden på vannledningen ble satt til tidligst tirsdag kveld, da deler for å reparere vannledningen måtte flys opp.

Her er jeg nødt til å bli litt kritisk.

Her ligger en nøkkel i totalforsvaret: det er nødt til å bo folk i Sør-Varanger kommune.

Sør-Varanger kommune er den østligste kommunen i Norge, og huser hele den 198 km lange grensen til Russland. Det er en strategisk viktig grensekommune. De seneste årene er det blitt snakket mye om beredskap. I august 2025 ble Finnmarksbrigaden etablert, en utvidelse av landforsvaret i Finnmark. Frem mot 2032 skal brigaden utvides og bygges opp. Nordområdene er generelt strategisk viktig, og vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Gjennom prosjektet “De fem store” skal Forsvaret, Sør-Varanger kommune, Finnmark Politidistrikt, Finnmarkssykehuset og SydVaranger Gruve gjøre kommunen til et mer attraktivt sted å bo, slik at det blir lettere og rekruttere og beholde ansatte, skape mindre “turnover” og mer stabilitet i kommunen.

Helt i tråd med regjeringens nord-området strategi. Blant det som det skal fokuseres på, er bolig, fordi bolig ikke lenger beskrives som personalpolitikk, men som kritisk infrastruktur for totalberedskap og regional stabilitet.

Her ligger en nøkkel i totalforsvaret: det er nødt til å bo folk i Sør-Varanger kommune.

Nærmeste sykehus er da i Hammerfest, 481 kilometer unna, hvis du kjører gjennom Finland.

Regjeringen skriver at Nord-Norge skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo. Nord-Norge skal være en nyskapende del av landet vårt. Forsvaret er nødt til å ha et samfunn rundt seg, og det er kommunen som skal sikre vann, helsehjelp og nødstrøm gjennom en langvarig krise.

Det høres flott ut, men i praksis er ikke Sør-Varanger kommune engang i stand til å sikre vann til innbyggerne i fredstid og utenom krise. 6000 innbyggere som ikke kunne gå på do hjemme.

Utover det rent praktiske ved å ha vann i springen, er det også åpenbart at trygt og godt drikkevann henger sammen med god helse. Som følge av vannmangelen gikk sykehuset i Kirkenes i rød beredskap; operasjoner ble avlyst og det ble innført begrenset pasientinntak. Nærmeste sykehus er da i Hammerfest, 481 kilometer unna, hvis du kjører gjennom Finland.

Hvordan er det mulig at vannforsyningen til så mange husstander og et sykehus skal kunne forsvinne to ganger på så kort tid? Kommunen hadde ikke engang reservedeler liggende slik at de kunne reparere ledningene når uhellet først var ute. Selv om de visste at ledningene var over 40 år gamle, og at av tre like rør, røk det første for 12-14 år siden.

“Når ledningen begynner å bli 40 år gammel, så skjer det ting”, sier varaordfører Tore Fredrik Nilsen til NRK. Delene ble flydd inn fra Sverige.

I Sør-Varanger kommune mestret vi ikke en helt ordinær uke i oktober.

Ordfører Magnus Mæland sa til Sør-Varanger Avis i februar 2025 at kommunen vil investere 670 millioner kroner i vann- og avløpssektoren over 12 år. Det vil si rundt 50 millioner kroner i året. Videre forklarer han at ledningsnettet i kommunen er på 134 km, hvor noen ledninger er fra 1950 og 15 kilometer med vannledninger har udefinert leggeår.

Denne artikkelen ble publisert etter at kommunen hadde opplevd en rekke kokevarsler på kort tid, tidvis over svært lange perioder. Varaordfører Tore Fredrik Nilsen sier at i drikkevannet er det lekkasje på mellom 50 og 60 prosent, og at kommunen bruker mellom 3 og 4 millioner hvert år på å lappe noe som han beskriver som pill råttent.

Til sammenligning sier han at normal lekkasjegrad i Norge i dag er 20 prosent. Regningen for arbeidet havner hos befolkningen med kommunale avgifter og gebyrer som vil kunne doble seg.

En nødvendig investering er det åpenbart, men det skulle ha vært gjort for lenge siden. Regjeringens nye nord-området strategi poengterer at når det bygges militær strategi i nord, må vi samtidig bygge ut sivil infrastruktur, velferdstjenester og lokalsamfunn som gjør det mulig å bo, jobbe og utvikle ny virksomhet i regionen.

Samfunnets evne til å håndtere kriser og krig, men også uventede og store hendelser i natur og samfunn, er grunnsteinen i vår totalberedskap. I Sør-Varanger kommune mestret vi ikke en helt ordinær uke i oktober. Gradestokken har ikke engang bikket under null.

Totalforsvaret er ikke så imponerende i denne strategisk viktige grensekommunen.

På tirsdag kveld var det kun timer til ingen i Kirkenes, Skytterhusfjellet, Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn hadde vann i springen, og utfra kommunens nettsider var det ingen som visste når vi fikk det tilbake.

Dette var bekymringsfullt, for “når det er tomt, så er det tomt.”

Heldigvis landet reservedeler på Høybuktmoen med formiddagsflyet, og klokken 15.30 tirsdag ettermiddag meldte kommunen at vannrøret var skjøtet sammen og dekket til. Vannet kom tilbake i løpet av noen timer, så tirsdag kveld kunne vi endelig trekke ned på doen.

Jeg skulle likevel ønske at jeg hadde investert i en eiendom med utedo. Den vil trolig stige i verdi i fremtiden.

Totalforsvaret er ikke så imponerende i denne strategisk viktige grensekommunen. Det skremmer meg som bor her – men det burde også skremme deg som ikke bor her. For totalberedskapen har en viktig betydning for hvordan vi er i stand til å håndtere våre naboer i øst. Sør-Varanger kommune burde ikke stå alene med bekymringen.