Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg

Visste du at tre av de første fem kvinnene som fødte barn etter en livmortransplantasjon hadde fått livmoren donert av sin egen mor? De bar altså frem barnet sitt i den samme livmoren som de selv hadde ligget i.

Eller at vi har 37 billioner celler i kroppen, som blir en tråd av DNA som man kan surre 2,5 millioner ganger rundt jorda? Med den rekken av bokstaver som utgjør genene våre, er det ikke rart at det blir noen skrivefeil.

I sommer leste jeg boka Fremtidsmennesket. Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg av Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale. Dette at alle har «grums i genomet», er kanskje den viktigste lærdommen å ta med seg. Ny bioteknologi sprenger grensene for hva vi kan gjøre for å rette opp en del av grumset, men det er også avgjørende at vi ikke glemmer at det fortsatt er vi – menneskene – som bestemmer hvordan teknologien skal benyttes.

Det er avgjørende at vi ikke glemmer at det fortsatt er vi – menneskene – som bestemmer hvordan teknologien skal benyttes

Debatten om bioteknologi går ofte høyt over hodet på oss lekfolk. Bratlie og Kvale gjør det både lett og morsomt å lese om temaet. Her er det stadige øyeblikk som får deg til å utbryte «hæ!» eller «dette må du høre!», og jeg leste høyt, enten det var datteren min på 17 eller moren min på 75 som sto i nærheten.

Men tilbake til «genom-grumset. Det er nettopp dette som kan føre til alvorlige genetiske sykdommer som Spinal muskelatrofi (SMA), en sykdom som skyldes en feil i et gen kalt SMN1, og som gjør at musklene svekkes så det er vanskelig å holde hodet oppe, og hindrer bevegelse i armer og bein. Noen av disse sykdommene kan rettes opp med moderne genredigering og genterapi. Det reiser noen etiske dilemmaer.

Ta mitokondrier. Hva er det for noe egentlig? Jo, de er cellenes batteri. Det er noen små strukturer i cellene som forsyner dem med energien de trenger. Og hør på dette: en gang var de antagelig en egen organisme, som så ble slukt av en av våre encellede forfedre. Etter det har de vært som en slave i kroppen vår med sin helt egne DNA. Dårlige batterier er jo ikke bra, og det er et problem for mange mennesker. Men med mitokondrie-donasjon kan man faktisk få ladet batteriene igjen.

Noen sykdommer kan rettes opp med moderne genredigering og genterapi. Det reiser noen etiske dilemmaer

Epigenetikk blir forklart som en volumknapp. Epigenetikk betyr – kort sagt – at gener ikke bare er noe du er født med, de endres også underveis i livet, avhengig av hva vi opplever og utsettes for. Tester som undersøker epigenetikk vil antagelig bli mer vanlig framover.

Dersom vi forstår mer om hvordan epigenetikk – «volumknappen» – lar seg justere, hvordan vil det kommersielle markedet for slik behandling utvikle seg? Jeg vil anta at interessen og kjøpevilligheten vil være svært stor. Antagelig fører det også til at det offentlige helsevesenet vil måtte gjøre noen tøffe prioriteringer, og at disse til en viss grad også blir valg mellom behandling som forebygger (epigenitikk) og som kurerer sykdom der den allerede er oppstått.

Et viktig underliggende budskap i denne boka er: Med den nye bioteknologien er mulighetene enorme. Det er ikke dermed sagt at noen virkelig vil ønske å ta alle disse mulighetene i bruk, og vi kan og bør sette grenser.

De siste tiårene har bioteknologien gjort det mulig å dyrke celler i laboratoriet. Det kan dyrkes et nytt øre – eller hva med et nytt kne? Kan man etter hvert gro hele mennesker? Med moderne stamcelle-behandling er det mulig å omprogrammere celler til å bli en eggcelle eller en sædcelle, og barnet kan bringes frem i en kunstig livmor. Det finnes strengt tatt ikke så mange naturlige grenser igjen for hva man kan gjøre. Det betyr slett ikke at det er sannsynlig at dette vil skje.

Kan man etter hvert gro hele mennesker?

Boken Fremtidsmennesket gir et bedre grunnlag for å ta stilling i debatten om bioteknologien. Etter å ha lest, forstår man mer av hvordan biologien vår fungerer og hva ny teknologi faktisk kan gjøre. Samtidig reiser den mange store spørsmål, jeg satt selv igjen med flere:

Bør vi frykte Kina? Da den kinesiske forskeren He Jankui brukte genredigering til å endre DNA-et til et menneskeembryo ble det bråk, og han ble dømt for ulovlig legepraksis. Men Kina har også ambisjoner om en genbank som samler data for hele befolkningen, og vil bli verdensledende på bruk av kunstig intelligens. Kinesisk teknologi og teknologiselskaper leter i økende grad etter nye markeder utenfor Kina, og har samtidig ikke samme tradisjon som oss for håndtering av personopplysninger eller grenser for overvåking.

Bioteknologiens nye metoder kan også forsterke og skape klasseskiller

Hva må norske myndigheter og helsevesenet gjøre for å henge med på utviklingen? I dag er det enkelt å ta en gentest, og selskap som MyHeritage og 23andme tilbyr en rekke slike tester som enkelt kan bestilles på nett. De som kan gi deg svar på slektskap er spesielt populære. Kom egentlig forfedrene dine fra Italia? Har du en dråpe kongelig blod? Folk overlater genmaterialet sitt til disse selskapene, ofte helt uten å tenke over hvor mye informasjon om dem selv som havner utenfor egen kontroll. Disse private selskapene blir sittende med «genbanker» som gjør det mulig å bruke stordata til å utvikle nye vaksiner og medisiner, mens det offentlige ikke har samme mengder data å forske på.

Bioteknologiens nye metoder kan også forsterke og skape klasseskiller. Selv om mulighetene både for sykdomsforebyggende og livsforlengende behandling vil bli langt større, vil behandlingen ofte være svært kostbar. Da blir spørsmålet hvem som har råd til det. Hvordan skal velferdsstaten og samfunnet prioritere? Det er en stor fare for at det blir et A- og et B-lag i helsevesenet, der noen har råd til å betale for behandlinger andre bare kan drømme om.