Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene?

Mediene har en rolle som folkeopplysere. De har en plikt til å være kritiske til informasjon, sjekke kilder, og få fram ulike oppfatninger. Jeg mener at mediene ikke har fått fram at mange er kritiske til dagens psykiatri.

De fleste ser på feltet som en medisinsk spesialitet på linje med de andre spesialitetene. Psykiske plager blir gitt én av mange diagnoser i et diagnostisk system, og pasienten får medikamenter som behandling for sykdommen.

Det hører med at psykiatrien er forskningsbasert, bygger på store mengder data og er selvkorrigerende; dvs at teoriene justeres dersom data ikke støtter teoriene.

På 1970-tallet var psykiatrien i krise.

Befolkningen gis et inntrykk av at psykiatriske diagnoser er reliable og valide.

Videre skyldes de psykiske sykdommene en ubalanse i nevrotransmittere i hjernen som medikamentene effektivt korrigerer.

Dette er hva jeg lærte på profesjonsstudiet i psykologi.

Men da jeg begynte å forske på langtidseffekter av antipsykotika og antidepressiver (1-3 i kildeoversikten), fant jeg mye som jeg ikke fikk til å stemme med hva jeg hadde lært.

Jeg oppdaget en historie som er ukjent blant folk flest.

 

Psykiatrien fant en vei ut av krisen

På 1970-tallet var psykiatrien i krise. Det fantes mange skoleretninger som alle ble sett på som ganske uvitenskapelige. Psykiaterne hadde lavest status blant de medisinske spesialitetene, og man lurte på om de hadde noen spesifikk kompetanse som ikke andre yrkesgrupper innen helsetjenesten innehar.

På grunn av at medikamentene påvirker hjernen, blir man svært dårlig hvis man bråslutter med dem

I 1980 valgte den amerikanske psykiatriforeningen å satse alt på biologisk psykiatri (4-6).

Biologisk psykiatri har siden vært dominerende. Retningen ble valgt for å heve statusen til psykiatrien innenfor medisinfaget ved å gjøre den mer vitenskapelig. Men jeg, som forsker, kan ikke se at denne retningen har fått noen som helst støtte i forskningen gjennom 70 år, selv om de fleste tror det.

I motsetning til andre medisinske disipliner er det i psykiatrien ingen objektive måter å stille diagnoser på (7), som blodprøver eller billeddiagnostikk. Diagnosene stilles kun ut fra hva pasienten selv forteller, og de enkelte diagnosene er konstruert gjennom diskusjoner i komiteer.

Det er ingen symptomer som er diagnosespesifikke (8). Man har ikke kunnet påvise at hjernene til schizofrene er annerledes enn friske før de får medikamenter (9).

Hvorfor er det bare psykiatrien som tvangsmedisinerer pasientene?

Ukjent for de fleste er at effekten av psykofarmaka aldri er undersøkt på en vitenskapelig holdbar måte (10). Biomedisinsk orienterte psykiatere hevder at det finnes et hundretalls randomiserte studier om korttidseffekten (6 uker) av å bruke antipsykotika sammenliknet med placebo (11).

Men dette er derimot studier som viser effekten av å slutte brått med medikamentene.

På grunn av at medikamentene påvirker hjernen, blir man svært dårlig hvis man bråslutter med dem, og symptomene kan være til forveksling lik de som inngår i diagnosen. Alle langtidsstudier har vist at det går bedre med de som ikke bruker medikamenter enn med de som bruker (12, 13).

 

Jo mer medisin, jo sykere blir pasientene

Hvis medikamentene var effektive, hvorfor er prognosen bedre for psykoser i fattige land, hvor bruken av antipsykotika er lavere, enn i rike land? (14)

Hvorfor får stadig flere diagnosen bipolar lidelse, og hvorfor blir disse pasientenes sykdomsforløp mer og mer kronisk hvis medikamentene var så effektive? (15)

Ingen store medier har rapportert om dette forskningsjukset.

Hvordan kan det forklares at bruken av antidepressiver i Europa ble fordoblet i årene 2000 til 2020 mens forekomsten av depresjon var så å si uforandret i perioden? (16)

Hvorfor er psykiatrien den eneste disiplinen hvor pasientene nekter å spise pillene de får forskrevet?

Hvorfor er det bare psykiatrien som tvangsmedisinerer pasientene?

Min oppfatning er at biologisk psykiatri har vært et blindspor. Men dette blir ikke tatt til følge. De siste årene har det gått så langt at blant annet forskerne bak den kanskje viktigste studien om antidepressiver (STAR*D) forfalsket data, men nektet å innrømme det etter å ha blitt tatt på fersken (17, 18).

Og tidsskriftet som publiserte studien har nektet å trekke artikkelen.

For psykiaterne var det en gavepakke at de ble vitenskapelige.

Ingen store medier har rapportert om dette forskningsjukset. Hvis en forsker forsøker å publisere noe kritisk, blir de refusert i alle de viktigste psykiatriske tidsskriftene. Jeg har også selv opplevd å bli bedt av en psykiater om å endre noe jeg hadde publisert i et tidsskrift.

For legemiddelfirmaene var det som en gave fra himmelen å kunne selge medikamenter som aldri kurerer, men i løpet av uker forandrer hjernen slik at pasientene blir fryktelig syke hvis de slutter å bruke medikamentene. De har fått kunder på livstid.

For psykiaterne var det en gavepakke at de ble «vitenskapelige» og slapp å være medisinens pariakaste. Legemiddelfirmaene har også vært svært «gavmilde» mot psykiaterne etter at disse omfavnet det biologiske paradigmet (4).

Gjør medikamenter mot psykiske plager mer skade enn nytte?

De randomiserte studiene som psykiatrien selv trekker fram som evidens for effekten av legemidler, viser en effekt som er så liten at den ikke er merkbar hos gjennomsnittspasienten (19, 20), men alle får bivirkninger.

Gøtzsche, som var med å starte den anerkjente Cochrane Collaboration, har beregnet at titusenvis dør hvert år i Europa og USA som følge av antidepressiver.

Psykofarmaka endrer friske hjerner slik at lidelsene kronifiseres.

Han finner også at psykofarmaka er den tredje hyppigste dødsårsaken i vestlige land (etter kreft og hjerte-karsykdommer) (21). Dette er sterke påstander som må ettergås. Poenget mitt er ikke om det er riktig eller galt, men at mediene er tause om slike forskningsfunn.

 

Mange kritiske røster mot psykiatrien

Noen kjente kritikere er Thomas Szasz, Peter Gøtzsche, Joanna Moncrieff og Robert Whitaker. De hevder at det ikke finnes «psykiske sykdommer». Psykiske lidelser oppstår som følge av hva personer har opplevd, og hvordan de har opplevd det.

Folk som bor i fattige områder, har blant annet mer psykiske plager enn de som bor i rike områder. I USA har svarte mer psykiske plager enn hvite. Psykofarmaka endrer friske hjerner slik at lidelsene kronifiseres.

Når så mange liv verden over har blitt ødelagt over så mange år for at en gruppe mennesker skal få høyere status og tjene mer penger, kan det med rette kalles for den største skandalen i medisinens historie.

At mediene konsekvent og ukritisk gjengir det som legemiddelfirmaene og psykiaterne dikterer, er vanskeligere å forstå.

 

Kilder

1. Smedslund G, Holte HH, Zinöcker S, GE. V. Langtidsbehandling med antidepressiver: kartleggingsoversikt. [Long-term treatment with antidepressants – mapping review]. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020.
2. Smedslund G, Siqveland J, Kirkehei I, Steiro A. Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 2018.
3. Smedslund G, Stoltenberg C. Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? Tidsskrift for Den norske legeforening. 2018.
4. Cosgrove L, Krimsky S, Vijayaraghavan M, Schneider L. Financial ties between DSM-IV panel members and the pharmaceutical industry. Psychotherapy and psychosomatics. 2006;75(3):154-60.
5. Gøtzsche P. Is Psychiatry a Crime Against Humanity?2024.
6. Kirk SA. The selling of DSM: The rhetoric of science in psychiatry: Routledge; 2017.
7. Aarre TF. A farewell to psychiatric diagnoses. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022.
8. Faravelli C, Castellini G, Landi M, Brugnera A. Are psychiatric diagnoses an obstacle for research and practice? Reliability, validity and the problem of psychiatric diagnoses. The case of GAD. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health: CP & EMH. 2012;8:12.
9. Sterling P. Causality in Mental Disturbance: A Review of the Neuroscience. 2023. Available from: https://www.madinamerica.com/2023/07/causality-mental-disturbance/.
10. Danborg P, Gøtzsche P. Benefits and harms of antipsychotic drugs in drug-naïve patients with psychosis: A systematic review. International Journal of Risk & Safety in Medicine. 2019;30(4):193-201.
11. Leucht S, Leucht C, Huhn M, Chaimani A, Mavridis D, Helfer B, et al. Sixty years of placebo-controlled antipsychotic drug trials in acute schizophrenia: systematic review, Bayesian meta-analysis, and meta-regression of efficacy predictors. American Journal of Psychiatry. 2017;174(10):927-42.
12. Wunderink L, Nieboer RM, Wiersma D, Sytema S, Nienhuis FJ. Recovery in remitted first-episode psychosis at 7 years of follow-up of an early dose reduction/discontinuation or maintenance treatment strategy: long-term follow-up of a 2-year randomized clinical trial. JAMA psychiatry. 2013;70(9):913-20.
13. Harrow M, Jobe T, Faull R. Does treatment of schizophrenia with antipsychotic medications eliminate or reduce psychosis? A 20-year multi-follow-up study. Psychological Medicine. 2014;44(14):3007-16.
14. Hopper K, Wanderling J. Revisiting the developed versus developing country distinction in course and outcome in schizophrenia: results from ISoS, the WHO collaborative followup project. Schizophrenia Bulletin. 2000;26(4):835-46.
15. Ferrari AJ, Stockings E, Khoo JP, Erskine HE, Degenhardt L, Vos T, et al. The prevalence and burden of bipolar disorder: findings from the Global Burden of Disease Study 2013. Bipolar disorders. 2016;18(5):440-50.
16. OECD. Antidepressants consumption Daily Defined Dose per 1 000 people per day. 2017.
17. Pigott HE, Kim T, Xu C, Kirsch I, Amsterdam J. What are the treatment remission, response and extent of improvement rates after up to four trials of antidepressant therapies in real-world depressed patients? A reanalysis of the STAR* D study’s patient-level data with fidelity to the original research protocol. BMJ open. 2023;13(7):e063095.
18. Pigott HE, Leventhal AM, Alter GS, Boren JJ. Efficacy and effectiveness of antidepressants: current status of research. Psychotherapy and psychosomatics. 2010;79(5):267-79.
19. Leucht S, Arbter D, Engel RR, Kissling W, Davis J. How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Molecular psychiatry. 2009;14(4):429-47.
20. Leichsenring F, Steinert C, Rabung S, Ioannidis JP. The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: an umbrella review and meta‐analytic evaluation of recent meta‐analyses. World psychiatry. 2022;21(1):133-45.
21. Gøtzsche PC. Prescription drugs are the leading cause of death. And psychiatric drugs are the third leading cause of death. Mad in America [Internet]. 2024.