FOTO: Justis-og beredskapsdep.

Borgerlig kaos er selvforsterkende

Norge er godt rustet til å absorbere flyktninger og bekjempe arbeidsledighet samtidig – så lenge vi ikke setter utfordringene opp mot hverandre.

Hittil i år har det kommet over 30 000 asylsøkere til Norge.[1] Oppgavene som skal løses i kommunene, vokser proporsjonalt. Dette skjer på samme tid som arbeidsledigheten øker. I september nådde arbeidsledigheten 4,6 prosent, og hele 127 000 mennesker står fortsatt uten arbeid.[2] Hvordan møter vi disse utfordringene?

Det er lite som tyder på at mangfold øker spenningsnivået i et samfunn per se, og vi trenger ikke å frykte de sosiale implikasjonene av immigrasjon.[3] Det er ikke før etniske og religiøse forskjeller antennes gjennom politisk atferd at de blir relevante skillelinjer.[4] Det handler hverken om kvalitative ulikheter mellom kulturer, eller om antall ulike grupper. Det handler om med hvilken politikk vi møter de nye utfordringene.

Det skal ikke være én gruppe som forvalter verdiene mens én annen skaper dem.

Omfordeling er en forutsetning for at økonomisk vekst skal komme hele befolkningen til gode.[5] Landene som fører en aktiv omfordelingspolitikk, greier best å omsette globalisering og frihandel til noe positivt.[6] Om økonomiske og sosiale forskjeller blir dominerende, vil sosial mobilitet svekkes og fellesskapsløsninger forvitre. Dette skaper motsetningsforhold mellom de som tilegner seg – og de som avgir – makt og verdier.

Vekslingen mellom offentlige oppgaver og sysselsetting i privat sektor er viktig for at velferdstjenester skal ha bred oppslutning. Siden sektorvis segregering og marginalisering bidrar til å svekke legitimiteten til statsinstitusjonene, spiller privat sektor en vesentlig rolle i å gjøre mangfold til en styrke for økonomien.[7][8]

Funksjonen disse innehar er så viktig at de kan eliminere nær sagt alle kjente indre trusselfaktorer.[9] En helhetlig integrering er derfor nødvendig for å sikre bredest mulig samfunnseierskap. Det skal ikke være én gruppe som forvalter verdiene mens én annen skaper dem. Samfunnet må sikre at det ikke er etnisitet som avgjør hvilken side av NAV-desken du står på, om du blir gründer eller gjør manuelt arbeid.

Institusjoner, verdiskaping og omfordeling er våre beste verktøy. Så lenge vi går løs på utfordringene uten å sette dem opp mot hverandre, står derfor Norge godt rustet til å absorbere flyktningstrømmer og bekjempe arbeidsledighet samtidig.

På grunn av flyktningene kunne regjeringen forsvart å gi mer til privat sektor. Men de handler stikk motsatt ved å lene seg på kapasiteten i offentlig sektor som påskudd for en regressiv politikk. I oktober lovet regjeringen fire milliarder kroner til vedlikeholdsarbeid i kommunene. Men fredag 27. november måtte næringsminister Monica Mæland vedkjenne overfor oljekommunene på Vestlandet at en halv milliard av disse ble kuttet for å finansiere flyktningtiltak.[10]

Integrering koster. Det gjør også sysselsetting i nedgangstider.

I den store sammenhengen høres kanskje ikke disse summene ut som all verdens. Men i hver av disse kommunene står det et bygg å vedlikeholde, en sykkelvei å bygge og et entreprenørfirma avhengig av oppdrag for å holde på arbeidsstokken. Hver million til verdiskaping er positivt. Til sammenligning foreslo regjeringen skatte- og avgiftslettelser på over 15 milliarder kroner i 2015,[11] og over 12 nye milliarder kroner i budsjettet for 2016.[12]. Særlig kutt i formueskatten har begrenset effekt på verdiskaping[13] og en negativ effekt på omfordeling.

Det offentlige øker inntektene gjennom skatt. Derfor må skattesystemet omfordele og gi de mest hensiktsmessige insentivene, samtidig som vi sikrer inntekter nok til å løse de voksende oppgavene. Den mest effektive måten å gjøre det på, er å skattlegge formue, arv og eiendom mer, og arbeid og investeringer mindre. 25 milliarder i skatteletter til toppsjiktet kunne finansiert mange av de ekstra oppgavene vi står overfor. Og det er viktigere enn på lenge å bremse insentivene for å legge sparepengene i eiendom, der prisveksten ikke henger sammen med produksjon.[14] Vi sysselsetter ingen når vi investerer pengene våre i bolig nummer to eller tre for å leie ut til dem som ikke når frem i den samme budrunden.

Vi må bruke penger på menneskene.

Integrering koster. Det gjør også sysselsetting i nedgangstider. Økt kapasitet betyr økte statlige tilskudd til kommunene, til investeringer i tognett, veinett og byutvikling. Nå må de små og mellomstore byene rustes opp. I grenlandsområdet er bygg- og anleggsbransjen batteriet i regional verdiskaping. Samtidig er det harde kår for bransjen. Bare 10-15 millioner til å bygge gang- og sykkelveier langs elva mellom sentrum i Skien og Porsgrunn, ville gitt verdifulle oppdrag for en hardt presset bransje, mer arbeid i omløp – og ikke minst en attraktiv utvikling for regionen med landets lengste elvepromenade. Det er mange muligheter. Det viktige er at tiltak for integrering og sysselsetting kommer i tandem, og ikke settes opp mot hverandre.

Verdiskaping bør vektlegges tyngre. Men det må ikke tas til inntekt for å skyve oppgaver fra det offentlige og over til kommersielle aktører for å imøtekomme flyktningstrømmen. Aleris, Hero og andre kommersielle aktører banker på rådhusene for å få ta del i det voksende markedet, og brer om seg i Europa ved «å ta et land av gangen».[15] Hero-direktør Tor Brekke viser til at «ansatte ofrer ferie og fritid» i deres drift av asylmottak.[16]

Da blir det lettere for dem å drive effektivt og med stort overskudd enn for kommuner med større forpliktelser til ansattes lønn- og arbeidsvilkår. Men vi må ikke la økt behov for tjenester og press på kommunene bli en unnskyldning for å øke risikoen for sosial dumping og skatteflukt i offentlig regi.[17]

I sum vil flyktninger bidra til vekst i økonomien.

Nå er flere av velferdsprofitørene på vei til å bli livsløpsagenter for asylsøkere gjennom sin tjenesteportefølje. De kontrollerer allerede store deler av kommersiell, offentlig finansiert velferd.[18][19] Det er innlysende at behovet for tjenester vil vokse. Da Rygge kommune i september vedtok å avvikle et mottak, var Aleris raskt på banen.[20]

Selv om kommersialisering kan virke avlastende på kommunen i inneværende budsjettår, kan det være fordyrende[21] og en dårlig løsning på sikt – om ikke hele kostnadskjeden er kartlagt godt nok.[22][23][24] Totalregnskapet vil også påvirkes av de kommersielle aktørenes skatteplanlegging.[25] Når befolkningsveksten er så sterk på så kort tid som nå, må offentlig sektor tvert imot øke kapasiteten – og pengebruken må dimensjoneres etter befolkningsveksten. Vi må bruke penger på menneskene, selv om de ikke har rukket å bidra til bruttonasjonalproduktet.

I sum vil flyktninger bidra til vekst i økonomien.[26] Flere barn krever flere skole- og barnehageplasser. Flere utenfor arbeidsmarkedet krever flere sysselsettingstiltak, og flere fremmedspråklige krever mer språkopplæring. Men også det sistnevnte går regjeringen i møte på paradoksalt vis når de kutter i norskopplæringen på asylmottak[27]. Vi risikerer å stå igjen med en mengde uløste oppgaver i offentlig sektor om vi ikke øker kapasiteten til forebygging, sysselsetting og opplæring.

En slik konkurranse får frem det beste i noen.

Det gir grunn til alvorlig bekymring om sysselsetting settes opp mot integrering, slik regjeringen legger opp til i skattepolitikken og sitt opplegg for kommunene,[28] fordi dette igjen gir mindre verdiskaping der oppgavene skal løses, færre ressurser til felleskassa og flere i kø. En slik situasjon kan fremtvinge et lavtlønnskappløp, hvor arbeidstakere reduseres til billig arbeidskraft og konkurrenter i kamp om fremtidens verdier. En slik konkurranse får frem det beste i noen. Alle andre blir stående igjen og se på at forskjellene øker.

Borgerlig kaos er selvforsterkende: Om regjeringen står fast ved de politiske løsningene de legger opp til i dag, vil de med stor troverdighet kunne hevde at kollapsen skyldes innvandring og ikke deres egen politikk. Om kostnadene vokser og sysselsettingen stagnerer, har vi brolagt veien til kollaps med dårlige løsninger.

 

Kilder:

 

[1] NRK (2015): http://www.nrk.no/nyheter/1.12538326

[2] SSB (2015): https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd

[3] Alesina, Alberto og Eliana LaFerrara (2005): «Ethnic Diversity and Economic Performance.» Journal of Economic Literature, 43(3): 762-800;

Collier, Paul (2001): ”Implications of Ethnic Diversity”http://web.worldbank.org/archive/website01241/WEB/IMAGES/28127.PDF; Fearon, James og Laitin David (2003): ”Ethnicity, Insurgency and Civil War”, American Political Science Review, 97(1): 75-90;  Migration Policy Debates, OECD (2014): http://www.oecd.org/migration/OECD%20Migration%20Policy%20Debates%20Numero%202.pdf;

Schøne, Pål (2009): ”Ottar Brox: Arbeidskraftimport. Velferdsstatens redning – eller undergang?” Tidskrift for velferdsforskning 9  (2009); http://www.socialresearch.no/Projects/Finished-projects/The-impact-of-immigration-on-employment-and-wages-of-Norwegian-workers

[4] Cederman, Lars Erik, Gleditsch, Kristian Skrede og Buhaug, Halvard (2013): Inequality, Grievances and Civil War. Cambridge : Cambridge University Press.

[5]Piketty, Thomas (2013): Kapitalen i det 21.århundre, Editions du Seuil/Cappelen Damm AS Wilkinson, Richard og Kate Pickett (2010): Ulikhetens pris – Hvorfor likere fordeling er bedre for alle, Penguin Books/Res Publica

[6] Gissinger, Rannveig og Nils Petter Gleditsch (1999): ”Globalization and Conflict: Welfare, Distribution and Politcal Unrest” Journal of World System Research vol.5 (2); Kacowicz, Arie M. (2013): Globalization and the Distribution of Wealth, The Latin American Experience 1982-2008, Cambridge Books; Mahler, Vincent A. (2004): ”Economic Globalization, Domestic Politics, and Income Inequality in the Developed Countries – A Cross-National Study”, Comparative Political Studies vol.37(9); Meschi, E & Vivarelli, M 2009, ‘Trade and income inequality in developing countries’ World Development, vol 37(2), pp. 287-302., 10.1016/j.worlddev.2008.06.002; Ostrom, orld Development, vol 37, litcal Unrest»ste oppgaver i offentlig sektor om vi ikke øker enda. l- og innvandringspolitikk.Elinor (2003) «How types of goods and property rights jointly affect collective action.» Journal of Theoretical Politics 15 (3): 239-270

[7] Collier, Paul (2001): ”Implications of Ethnic Diversity”, http://web.worldbank.org/archive/website01241/WEB/IMAGES/28127.PDF

[8] Kyriacou, Andreas P. (2013): ”Ethnic Group Inequalities and Governance: Evidence from Developing Countries”, Kyklos International Review of Social Science vol.66(1)

[9] Hegre, Håvard, Tanja Ellingsen, Scott Gates og Nils Petter Gleditsch (2001): ”Toward a Democratic Civil Peace? Democracy, Political Change, and Civil War” American Political Science Review 2001(1);  Hegre, Håvard og Håvard Nygård (2014): ”Government and Conflict Relapse” Journal of Conflict Resolution 2014(1)

[10] NRK (2015): ”Fjerner krise-millioner på grunn av flyktningene,” http://www.nrk.no/rogaland/fjerner-krise-millioner-pa-grunn-av-flyktningene-1.12676668  NTB (2015): ”Krisemillioner går til flyktningmottak”, NTB, gjengitt på Hegnar.no http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel572944.ece

[11] Regjeringen (2014): Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg 2015, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Regjeringens-forslag-til-skatte–og-avgiftsopplegg-for-2015/id2005379/

[12] Regjeringen (2015): Statsbudsjetet 2016 – Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-1-20152016/id2456363/?ch=4

[13] Aftenposten (2015): http://www.aftenposten.no/okonomi/Ny-rapport-Kutt-i-formuesskatten-virker-nesten-ikke-8127985.html; Dagens Næringsliv (2014): http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/08/15/2031/Formuesskatt/overrasket-over-norske-konomer; Klassekampen (2015): http://www.klassekampen.no/article/20150818/ARTICLE/150819852; Menon (2015): https://www.regjeringen.no/contentassets/30f650507fb04126a579fc7957a98ace/kapitalbeskatning_investering.pdf

[14] SSB (2015) 19.11.2015: https://www.ssb.no/forskning/offentlig-okonomi/skatt/fordelingsvirkninger-ved-okt-skatt-pa-selveid-bolig; https://www.ssb.no/en/forskning/discussion-papers/taxation-of-housing

[15] Roger Adolfsen i Hero, sitert i Aftenposten, 6.oktober 2015. Lastet ned 05.12.2015 fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Milliardarbrodre-vil-erobre-Europas-asylmarked-8160477.html

[16] Aftenposten (2015): Milliardærbrødre vil erobre Europes asylmarkedet, lastet ned 05.12.2015 fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Milliardarbrodre-vil-erobre-Europas-asylmarked-8160477.html

[17] LO Norge (2013): ”Konkurranseutsetting – Norge i nordisk sammenheng”, Samfunnsdokumentasjon 1/13, lastet ned 05.12.2015 fra http://www.fagforbundet.no/file/4c21988971f8e75943eddd82eb1648f6/Konkurranseutsetting%20-%20Norge%20i%20nordisk%20sammenheng.pdf

[18]Bank, Helene (2015): Adolfsen-staten, lastet ned 05.12 fra  http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=133699

[19] VG (2015); Milliardærer på omsorg og asylsøkere, lastet ned 05.12.2015 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/milliardaerer-paa-omsorg-og-asylsoekere/a/23542401/

[20] Moss Avis (2015): ”Ønsker asylmottak her”, lastet ned 05.12.2016 fra http://www.moss-avis.no/onsker-asylmottak-her/s/5-67-147352

[21] Hagen, Lars Billit og Thor Henning Lerstad for NRK  (2015): ”Store prisforskjeller på asylmottak”, lastet ned 05.12.2015 fra  http://www.nrk.no/ho/store-prisforskjeller-pa-asylmottak-1.12662427

[22] Linn, Herning (2015): Velferdsprofitørene – Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene, Mainfest Forlag

[23] Boye, Ebba (2015): Fellesskap fungerer. Om hvorfor konkurranse truer velferdstjenestene våre, Manifest Forlag.

[24] Gautun, Heidi, Hanne Bogen og Anne Skevik Grødem (2013): Konsekvenser av konkurranseutsetting

Kvalitet, effektivitet og arbeidsvilkår i sykehjem og hjemmetjenester, FAFO-rapport 2013:24, lastet ned 05.12.2015 fra https://www.nsf.no/Content/1275840/Fafo-rapport%20-%20Konsekvenser%20av%20konkurranseutsetting.pdf

[25] [25] LO Norge (2013): ”Konkurranseutsetting – Norge i nordisk sammenheng”, Samfunnsdokumentasjon 1/13, lastet ned 05.12.2015 fra http://www.fagforbundet.no/file/4c21988971f8e75943eddd82eb1648f6/Konkurranseutsetting%20-%20Norge%20i%20nordisk%20sammenheng.pdf

[26]SSB, referert 03.12 i Aftenposten:  http://www.aftenposten.no/okonomi/Asylsokere-oker-norsk-okonomi-8268659.html

[27] Aftenposten (2015): http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Mindre-skattelette-for-folk-flest-Strengere-krav-for-a-bli-norsk-statsborger-Mindre-norskopplaring-8223999.html

[28]NRK (2015): ”Fjerner krise-millioner på grunn av flyktningene,” http://www.nrk.no/rogaland/fjerner-krise-millioner-pa-grunn-av-flyktningene-1.12676668; NTB (2015): ”Krisemillioner går til flyktningmottak”, NTB, gjengitt på Hegnar.no http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel572944.ece ; Statsbudsjettet (2016):  http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2016/Dokumenter1/Fagdepartementenes-proposisjoner/Kommunal-og-regionaldepartementet-KRD/Prop-1-S-/Del-1-Innledende-del-/3-Det-okonomiske-opplegget-for-kommunesektoren-/