Borgerlønn og balansegang

Forbruket til den jevne nordmann kan ikke fortsette å vokse. Vi er mettet med billigmote, popcornmaskiner og dyre biler nå.

Som de snusfornuftige stadig vekk forteller oss: Vi ville trengt minst to jordkloder dersom alle mennesker skulle hatt samme høye forbruk som oss.

Det er ikke bra for oss å fortsette sånn. Og det er enda verre for planeten vår.

Å jobbe passe mye, og å dele på de jobbene som finnes, vil føre til at vi får mer tid til det som gjør livet rikt.

Det bør være prosjektet vårt framover.

 

Hamsterhjulet

Hvor lykkelig blir du egentlig av det nye moteriktige kjøkkenet eller designerlampen du kjøpte?

Ikke så lykkelig, nei.

Gleden over en materiell ting varer nemlig ikke særlig lenge. Tingene er gjenstand for det psykologene kaller hedonistisk tilpasning. Vi venner oss raskt til å eie alt det nye som vi tidligere lengtet sånn etter. Lykkerusen ved å få fatt i ting er kortvarig.

Likevel springer vi i hamsterhjulet hver eneste dag. Dagen i dag er som dagen i går og den før det igjen.

Alle de utslitte barnefamiliene jeg ser rundt meg tyder på at dette neppe er en optimal løsning for best mulig livskvalitet.

I løpet av de siste tiårene har det norske folk riktignok beveget seg litt vekk fra materialismen. Ifølge verdiundersøkelsen Norsk Monitor for perioden 2009-2013 er verdiene Norges befolkning setter høyest likestilling, antimaterialisme, teknologi, ikke-religiøsitet, lovrespekt, antistatus, rural og trygghet.

Familier i storbyene må i 2017 likevel ha to solide lønninger for å klare å betale ned avdrag på en bolig som er stor nok til et familieliv.

I løpet av de siste 10-15 årene har vi gradvis blitt vant til dette. Det framstår i dag som det normale. Men det trenger ikke være slik. Ikke om vi kvittet oss med økonomisk vekst som det eneste målet for landet vårt.

Alle de utslitte barnefamiliene jeg ser rundt meg tyder også på at dette neppe er en optimal løsning for best mulig livskvalitet.

 

Det store spranget

En befolkning som konstant har dårlig tid, som springer fra det ene til det andre, kommer sjelden opp med nye ideer. De beste ideene får du gjerne når du kobler av, rusler i skogen eller stirrer ut av vinduet på bussen.

Det bør vi gjøre mer av.

Våren 2015 møttes representanter for blant andre miljøorganisasjoner, urbefolkningen, trossamfunn og arbeiderbevegelsen til et todagers møte i Toronto.

Der lagde de The Leap Manifesto med 15 krav til hvordan vi kan skape et bedre liv for alle og ta vare på planeten i samme slengen. Å bry oss om hverandre og planeten kan faktisk bli den største drivkraften i økonomien i fremtiden.

Det vi trenger er et skifte til en økonomi i balanse med jordklodens begrensninger.

Det er flere interessante punkter i manifestet som det er verdt å kikke nærmere på.

Det mest slående er at alle disse ulike gruppene, i løpet av to dager, klarte å bli enige om hvilke tiltak som må til for å skape en bedre fremtid. Det vi trenger er et skifte til en økonomi i balanse med jordklodens begrensninger.

Å skru om til fornybar energi, fokusere på grønn infrastruktur og utvide de sektorene som allerede er miljøvennlige (som omsorg, skole, sosialt arbeid, kunst og folkeopplysning/media) blir avgjørende.

 

Jobbene forsvinner

Ett av kravene i manifestet er også å få i gang en skikkelig debatt om borgerlønn.

Siden så mye av omsorgsarbeidet – det være seg for mennesker eller for planeten – er ulønnet og ofte utføres av kvinner, ønsker initiativtakerne en diskusjon om innføring av en årlig basisinntekt.

Automatisering, kunstig intelligens og robotenes inntog i arbeidslivet gjør det også nødvendig å ta denne debatten her hos oss. Dermed er det naturlig at borgerlønn blir diskutert på utallige konferanser i høst.

Om vi gradvis prøver ut borgerlønn nå, vil vi være bedre rustet for tiden vi vet vil komme.

Vi ser allerede nå at noen jobber kommer til å forsvinne helt. Vi står ved begynnelsen av det som vil bli dramatiske endringer i arbeidslivet de kommende årene.

Norge har alt som skal til for å bli et foregangsland i den omstillingen verden står overfor. Vi er et lite og rikt land. Om vi gradvis prøver ut borgerlønn nå, vil vi være bedre rustet for tiden vi vet vil komme.

 

 

Som Svein Egil Omdal påpeker i sin artikkel om dette: “Arbeidslinja er fortsatt rådende ideologi på Stortinget. Der er mantraet at vi må skape arbeidsplasser til alle. De med større innsikt i hvordan verden utvikler seg, er ikke så naive.”

I forskningsrapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway kommer det frem at hver tredje jobb i Norge vil være utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene.

 

På tide å prøve ut borgerlønn

I Finland er de allerede i gang med et prøveprosjekt med borgerlønn. 2000 arbeidsledige ble trukket ut til å være med på forsøket som varer fra januar i år og ut 2018.

Også norske forskere har begynt å ta til orde for en slik utprøving. Forskning viser nemlig at vi ikke blir slabbedasker og dagdrivere om vi får en stabil minimumsinntekt.

”Empirisk forskning viser at om du øker minsteinntekten til folk som står svakt i arbeidsmarkedet, øker både arbeidsevnen og arbeidsinnsatsen. Det motsatte skjer når du reduserer inntekten. Da går også effektiviteten og arbeidsinnsatsen ned,” sier for eksempel økonomiprofessor Kalle Moene til forskning.no.

Det finnes flere måter å ha et fullverdig liv på enn å tviholde på mantraet om at alle skal jobbe 37,5 timer i uken.

Sist jeg handlet i min lokale dagligvarebutikk, kjørte en mann rundt med en gulvvaskemaskin. Dette er en av jobbene som kommer til å forsvinne først.

Hadde denne vaskeren hatt et mindre meningsfullt liv dersom han kunne bruke tiden sin på å hente barna sine i barnehagen, snekre i hobbyboden sin eller besøke sin gamle far på sykehjemmet?

Jeg tror ikke det.

Det finnes flere måter å være nyttig for samfunnet på. Det finnes flere måter å ha et fullverdig liv på enn å tviholde på mantraet om at alle skal jobbe 37,5 timer i uken.

Når jobbene forsvinner, vil kanskje også politikerne for de største partiene i Norge våge å diskutere dette i partilederdebatter.

Nå er det kun Miljøpartiet de grønne og Rødt som tør å snakke høyt om dette.

 

Hvem er du?

Vi er blitt oppdratt til å kategorisere oss etter hvilken jobb vi utfører. Dette blir tydelig i festlige lag der vi prøvende spør våre nye bekjentskaper: “Hva jobber du med da?”

Dette er et spørsmål som får alle uten fast åtte til fire-jobb til å krympe seg og ønske seg vekk fra festen. Jeg har i stedet begynt å spørre: “Hva er du opptatt av?”

Svarene du da får er definitivt mer interessante.

De gir deg også bedre innsikt i hvem det er du har foran deg. For hvor interessant er det egentlig å vite at Nina er revisor og har en hytte på Hovden?

 

Du er mer enn jobben din

På et postkort jeg kjøpte på Island er det tegninger av ulike yrkesgrupper. Spørsmålet på kortet er: “What do you do?”.

Svarene figurene gir er at de er brannmenn, sykepleiere eller bønder. Men de er ikke bare det. De er alle også musikere. “I´m a nurse and I do music,” står det på kortet.

 

På Island holder svært mange på med musikk på si, “fordi det ikke finnes annet å gjøre her enn å drikke øl og lage musikk” som en islending en gang fortalte meg.

Hva vi brenner for eller sysler med på fritiden er minst like viktig for å definere hvem vi er som hva vi gjør på jobb.

Vi må i fremtiden også klare å omstille vår egen hjerne til å definere oss selv som noe mer enn yrket vår.

Vi er alle sammen så mye mer enn lønnsforholdet og pensjonspoengene vi har opparbeidet oss.