Broer til framtida

Noe av det viktigste vi mennesker kan gjøre, er å bygge broer. Som vestlending er jeg kanskje mer opptatt av å bygge broer enn folk flest. Vi ser nemlig effekten av dem hver eneste dag. Broer knytter mennesker, familier og steder sammen, forkorter reisetider, muliggjør jobbpendling og gir oss mer av det eneste som ikke kan kjøpes for penger, nemlig tid. En ny bro er en ny byggestein i vårt lange sivilisasjonsprosjekt.

Noen av de viktigste broene vi skal bygge i framtida, er likevel ikke av stein og betong. Norsk næringsliv har mange næringer med spisskompetanse i verdensklasse. Hver for seg produserer de imponerende resultater. Varer og tjenester som dekker reelle behov og som sikrer arbeidsplasser i Norge. Hvis vi blir flinkere til å bygge bro mellom slike fagmiljøer, kan vi oppleve at deres komparative fortrinn kan utnyttes bedre og på nye områder.

Felles breddekompetanse og kulturforståelse bygger bro.

Helse- og omsorgssektoren er et godt eksempel. Vi har den for at vi skal kunne leve lenge og godt. Samtidig er den en av våre mest kompetansetunge sektorer. Setter vi noen flinke folk herfra i samme rom som noen ingeniører med erfaring fra Nordsjøens bruk av sensorteknologi eller roboter, vil de ganske snart finne utnyttelsesmuligheter for sin respektive erfaring hos hverandre. Felles breddekompetanse og kulturforståelse bygger bro.

Fiskeoppdrettsindustrien er et annet område. I Norge er vi verdensledende på utvikling og produksjon av vaksiner til oppdrettsfisk. Dette er et felt som er i rivende utvikling og det er ikke utenkelig at kompetansen i framtida kan overføres til utvikling av vaksiner for mennesker. Noe mer nyttig og meningsfullt enn å utvikle en ny vaksine kan jeg knapt tenke meg. Noe mer lønnsomt enn å lage et produkt som absolutt alle mennesker på jorden vil etterspørre, heller ikke. En bro mellom norsk forskning, fiskeoppdretts- og legemiddelindustri vil kunne vise seg å skape mye og mange former for verdi.

Jeg er opptatt av å finne arenaer der spesialister på forskjellige områder kan møtes og utvikle nye næringsveier på basis av felles breddekompetanse og ulik spisskompetanse. Det viktigste vi som er i arbeidslivet kan gjøre for å bidra, er å ta vare på og øke tilliten mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Den er en bro i seg selv og vårt største komparative fortrinn i den knallharde, globale konkurransen om å lage de beste løsningene. Det er sterke krefter i sving som undergraver denne tilliten og samarbeidet. Bedrifter som driver sosial dumping, arbeidsplasser som ikke er organisert og som dermed ikke bidrar til samordning av lønninger, framforhandling av kompensasjoner for avvikende arbeidstid, IA-arbeid og så videre.

Klarer vi ikke å organisere nye grupper og brede lag, vil representativiteten og legitimiteten blø.

Også fagforeningene har utfordringer. Organisasjonsgraden stiger ikke lenger. Klarer vi ikke å organisere nye grupper og brede lag, vil representativiteten og legitimiteten blø. Det vil merkes av alle. Sterke fagforeninger bidrar til samarbeid, framtidsoptimisme og en rettferdig fordeling av verdiskapingen mellom aksjonærer og arbeidstakere. Svake fagforeninger betyr som regel mer konflikt og lavere lønninger for flertallet. Både organiserte og uorganiserte. Den norske modellen er robust, men bare så lenge alle bestanddelene består og utvikles.

Klarer vi dette, sikrer vi landets langsiktige evne til verdiskaping, velferdsstatens bærekraft og vi legger et videre grunnlag for godt betalt jobber over hele landet.