Et stille brøl mot kunnskapsnasjonen Norge

Hvorfor er det så vanskelig å anerkjenne kunnskap som ikke er forskningsbasert? Vi trenger å anerkjenne kunnskapen til de av oss som jobber med praktisk rettede fag, håndverket, taus kunnskap og yrkesfagene. Norge trenger en mer inkluderende utdanningskultur. Vi trenger anerkjennelse av høyere yrkesfaglig utdanning.

Hva høyere yrkesfaglig utdanning tilbyr samfunnet

Vi fagskolestudenter er ikke bortskjemte med å lese om vår egen utdanning i nasjonale medier. Dette er et savn. Det snedige er at vi fortsatt er svært populære i arbeids- og næringslivet og i utdanningspolitikken. Kanskje ikke så overaskende når formålet til fagskolen er å utdanne arbeidstakere som kan levere på arbeidsplassen fra dag en, uten ytterligere opplæringstilbud, og saker som arbeidslivsrelevans og læring hele livet er der vi treffer best.

NHO lanserte i slutten av januar en rapport hvor det het: «Å styrke fagskolen står fram som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet»[1]. En måned senere lanserte NHO sitt kompetansebarometer hvor det fremgår at 6 av 10 bedrifter har behov for kandidater med høyere yrkesfaglig utdanning[2]. Oppå dette kan vi lese at Norge er på europatoppen i å utdanne folk med feil kompetanse[3]. Det er overveldende åpenbart at vi har behov for økt satsing på høyere yrkesfaglig utdanning.

Det å satse handler ikke bare om å tilføre midler, men også å snakke om og framsnakke.

Når samfunnet i dag står i utfordringer som klimaendringer, eldrebølge og pandemi, er det handling her og nå som trengs. Handling tuftet på kompetanse og innovasjon – og løsningsorienterte og velskrudde systemer. For å gjøre dette i et godt tempo, må vi ta utgangspunkt i opplevde situasjoner og mangler. Opplevde situasjoner blir til erfaring, og erfaring er en kunnskap som har noe å si. Erfaring gjør at det kan tas raske beslutninger på et kompetent og trygt vis. Vi fagskolestudenter vet dermed at det er behov for oss, men det er det få tegn til at alle i samfunnet vet.

Hvor er fagskolen i den offentlige debatten?

Når fagskolene og vi studentene leverer slik vi gjør, er det et paradoks at vi ikke synliggjøres tilstrekkelig. Det må prates mer om høyere yrkesfaglig utdanning for å sikre at Norge får den kompetansen nasjonen trenger, og at vi fagskolestudenter får den annerkjennelsen vi fortjener. Skoleslaget må synliggjøres slik at vi i tiden fremover sikrer solid rekruttering til yrkesfagene.

Det å satse handler ikke bare om å tilføre midler, men også å snakke om og framsnakke. Det handler om å lytte til oss som har tatt en utdanning som ikke er forstått og sette oss til de arbeidsoppgavene vi er rustet til å gjøre. Det handler om å videreformidle og løfte frem.

Vis det vi bidrar med i samfunnet, for vi fagskolestudenter vet at vi er løsningen på utfordringene samfunnet står overfor.

Vi vil at det skal være naturlig å nevne oss når utdanningspolitikk diskuteres. Vi vil ha en statsråd som alltid nevner fagskolene når han også pratet om universitetene og høgskolene – for dette legger vi merke til, Ola B. Moe. Og for å minne deg på det – om ikke det ble høgskole på Nesna, finnes det nå utdanningstilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning der også, takket være Fagskolen Viken.

Det vi trenger er en tydelig diskusjon på hva kunnskapsnasjonen Norge skal være i årene fremover. Og det kan alle som er opptatt av kompetansepolitikk bidra til, både politikerne og resten av offentligheten. Fagskolestudentene alene kan ikke dra lasset på egen hånd, og det krever ikke mye av hver enkelt å sette seg inn i hva fagskole er. Utdannings-Norge må bli flinkere til å løfte høyere yrkesfaglig utdanning parallelt med akademisk utdanning, og gjennom synligheten anerkjenne behovet og statusen.

Karriereveiledningstjenesten

Når vi først prater om synlighet og annerkjennelse, må vi prate om hvor disse strukturene kommer tydeligst til uttrykk.

Yrkesfag blir presentert som et andrevalg når ungdom skal søke seg inn på videregående utdanning. Sosiologen Aurora Berg har funnet ut at det foregår forskjellsbehandling i karriereveilednings- og rådgivningstjenesten[4].

Uten politisk handling og folkeopplysning vil vi forbli usynlige, og det gagner verken samfunnet eller oss som studentgruppe.

Flere av våre medstudenter på fagskolene melder at de ikke visste at høyere yrkesfaglig utdanning fantes før de aktivt spurte arbeidsgiver om etter- og videreutdanningsmuligheter. Det burde være selvfølgelig å nevne mulighetene som eksisterer etter endt løp ved yrkesfag på videregående. Her trengs det aktive grep for å heve kunnskapen hos karriereveilednings- og rådgivningstjenesten.

Hvorfor satses det ikke nå når vi trenger det som mest?

Den politiske viljen i møte med høyere yrkesfaglig utdanning er der. I Hurdalsplattformen kommer det frem at regjeringen har tydelige ambisjoner på vegne av fagskolene, og partiene utenfor regjeringen er stort sett enige. På samme tid mangler det politisk handlekraft og dette setter barrierer for utdanningsmulighetene våre. Signalene fra omgivelsene er klare, men det skjer ikke noe. Dette overasker oss. Hva gjør at vi er på stedet hvil – hvor er den politiske handlekraften? Vi mener årsaken er at vi rett og slett ikke er synlige nok.

Uten politisk handling og folkeopplysning vil vi forbli usynlige, og det gagner verken samfunnet eller oss som studentgruppe. Vis at vi er verdt å satse på. Vis det vi bidrar med i samfunnet, for vi fagskolestudenter vet at vi er løsningen på utfordringene samfunnet står overfor. Gi oss rom i norsk utdanningsdebatt.

Fotnoter:

[1] «Dimensjonering av utdanningstilbudene» – Samfunnsøkonomisk analyse v/Jørgen Ingerød Steen, Rolf Røtnes, Maja Tofteng og Fernanda Winger Eggen, 2021

[2] «NHOs kompetansebarometer 2021, NIFU v/Kristoffer Rørstad, Pål Børing og Espen Solberg, 2021

[3] Report on Labour Shortages and Surpluses 2021, ELA v/John McGrath, 2021

[4] «Klassetilpasset rådgivning? En kvalitativ analyse av ungdomsskolerådgiveres perspektiver på utdanningsvalg i Oslo» – Aurora Berg, 2019