Et arbeidsliv som setter de unge sine liv på vent

Unge, nyutdanna og faglig entusiastiske helse- og omsorgsarbeidere møtes av et arbeidsliv som ikke tar vare på deres fagkunnskap og motivasjon. De tilbys små deltidsstillinger som bryskt setter en stopper for boligplaner, familieetablering og ønske om normale, trygge hverdager. Livene deres settes på vent mens de må jakte på stillingsbrøker og ekstravakter. Da vet de aldri når de må på jobb, men de må være klare når telefonen ringer uansett hvilken tid på døgnet det er. De tør ikke si nei til en eneste ekstravakt, i frykt for å ikke bli spurt neste gang en vakt er ledig. Dette er den stressfylte og usikre hverdagen arbeidsgiverne har å tilby mange av velferdsarbeiderne våre. Disse unge deltidsansatte er i hovedsak kvinner. De blir tvunget til å bli økonomisk avhengige av sine partnere eller ytelser fra NAV. Dette er slett ikke en likestillingspolitikk å skryte av.

De blir tvunget til å bli økonomisk avhengige av sine partnere eller ytelser fra NAV.

Når arbeidsgiverne bare tilbyr en slik start på yrkeslivet, legger de ikke til rette for faglig engasjement, motiverte arbeidstakere, kvalitetsutvikling og inngående kjennskap til brukerne og deres behov. Når det kan ta dager og uker mellom hver gang du er på et tjenestested, får du ikke den kunnskapen og kjennskapen til brukerne og pasientene som de fortjener. Samhandlingen og den faglige kvaliteten blomstrer heller ikke når sykehjemsavdelingen med 15 årsverk har 40 ansatte. Kontinuitet, kvalitet, faglig refleksjon og forutsigbarhet får dårlige vilkår i et slikt system.

Heltidskultur fullt mulig

Vi har ikke en tydelig definisjon av heltid, men Fagforbundet er klare på at vi først har nådd målet om en heltidskultur når 75 prosent av de ansatte jobber i hele stillinger. Det er dessverre langt fram til målet vårt. Det faktum at bare 15 prosent av utlyste helsefagarbeiderstillinger er heltidsstillinger, taler et tydelig språk. Dette gir et tydelig bilde på den deltidskrisa vi nå advarer mot.

Vi finner et stort omfang av deltidsstillinger i de fleste kvinnedominerte bransjene. Det gjelder blant annet renhold, handel- og servicebransjen, skolefritidsordningen, sykehus og i pleie- og omsorgssektoren. Verst av alle er altså pleie- og omsorgssektoren, hvor over 74 prosent av de ansatte jobber deltid.

I kommunene er klimaet for å handle til stede. Politikere, fagbevegelsen og kommunenes organisasjon KS er enige om at andelen heltidsansatte må økes. Likevel er antallet deltidsansatte på samme nivå som det var for femten år siden. Nå er tida moden for å bevege oss fra prat til handling. Politikerne må innta en mye tydeligere og mer handlekraftig rolle. Kommune-Norge har vist at et godt partssamarbeid kan bygge flomvoller mot sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet. Da kan vi også løse deltidskrisa sammen.

I mange år har Fagforbundets tillitsvalgte aktivt hjulpet de som har ønsket større stilling. Fagforbundet har også tatt initiativ til, og jobbet målrettet i mange prosjekter hvor målet har vært å utvikle en heltidskultur. Likevel ser vi ingen endring i statistikkene.

Samfunnsøkonomisk taper vi store penger på dette; det må utdannes to helsefagarbeidere for å dekke et årsverk. Situasjonen er heller ingen vinnersak for tjenestekvaliteten overfor innbyggerne, for likestillingen i arbeidslivet eller for alle som ønsker ei lønn som gjør at de kan leve normale, trygge og forutsigbare liv.

Fleksibilitet for noen – beinhard virkelighet for andre

Fagforbundet har også mange medlemmer som er fornøyde med en seksti prosent stilling, dersom de kan jobbe ekstravakter når de har overskudd og behov for det. Noen sier at de liker denne fleksibiliteten, og mange arbeidsgivere legger også til rette for en slik praksis. Å snu dette har vist seg vanskelig. Organisasjonsendringer skaper alltid utrygghet, noe vi alltid skal ta på alvor.

Nå mener vi imidlertid at vi må sette det samfunnsoppdraget kommunene er satt til å løse øverst på prioriteringslista. Vår argumentasjon er at alle vil vinne på å ha en heltidskultur – både de ansatte, brukerne og samfunnet som helhet. Norge vil trenge ca. 133 000 nye helsearbeidere innen 2050. Det ligger en betydelig arbeidskraftreserve i å etablere en heltidskultur, noe som NOVA-forsker Mia Vabø framhever: «Hvis alle jobbet i hele stillinger, ville vi vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få» (fagbladet.no, 21.08.2019). Dette kaster et nytt lys over den deltidskrisa mange nå rammes av, og det setter utfordringene og prioriteringene i riktig perspektiv.

Norge vil trenge ca. 133 000 nye helsearbeidere innen 2050.

Å jobbe for en heltidskultur er en kontinuerlig prosess. En forutsetning for endring er at alle berørte aktører har en felles forståelse av virkeligheta, et felles bilde av utfordringene vi står foran og et felles mål. Da blir det lettere å finne virkemidlene i fellesskap. Det er slik den norske arbeidslivsmodellen skal virke, noe vi dessverre er nødt til å framheve oftere og oftere. Det er avgjørende at det er et godt samarbeid mellom folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og de ansatte i kommunen. Forandring gjennom brede prosesser er viktig for å oppnå varige resultater.

Det faktum at 65 prosent av nyansatte under 35 år ønsker seg større stilling, tilsier at endringer er nødvendig. Dersom alle involveres i en endringsprosessene, vil eierforholdet til løsningene bli bedre og bredere.

Mye å vinne på heltidskultur

De folkevalgte i kommunene har ansvar for brukerne, og for at de ansatte og at administrasjonen jobber kvalitativt godt og effektivt til beste for dem.

Både arbeidsmiljøloven og flere tariffavtaler har klare bestemmelser som burde gi muligheter for endring i stillingsstørrelse. Den enkelte arbeidsgiver må ta et mye større ansvar i et samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner og kommunepolitikerne. Det er hardt arbeid som skal til når man skal endre inngrodde kulturer. Det krever engasjement fra alle parter for å få til gode, lokale løsninger.

Hele stillinger ville ført til en arbeidsstokk som er kjent med brukerne, som samlet sett vil ha høyere kompetanse, som bruker tid på brukerne i stedet for å veilede vikarer. Det ville ført til færre feilbehandlinger, og brukerne vil bli mer tilfredse. Arbeidsgiverne kan bruke tiden sin på ledelse og fagutvikling. Slike arbeidsplasser er mye mer utviklende og motiverende for de ansatte, samtidig som de gir brukere og pasienter så gode tjenester som de fortjener.

Hør også Mette Nord om deltid og velferdsprofitt i siste episode av podcasten Noen har snakket sammen: