Derfor streiker vi

For første gang på mange år streiker Unio i et mellomoppgjør. Og det i en pandemi. Umusikalsk, vil noen si. Men for oss som løser oppgavene befolkningen er helt avhengig av, er dette kun et preludium og et vakkert et. Symfonien er på vei. Vi er de uunnværlige, og vi har blitt nedvurdert i for mange år. Vi har yrkesstolthet og vi har alltid vært lojale mot dem som er avhengige av vår innsats. Derfor viser vi muskler og krever mer lønn i et mellomoppgjør.

De som må bære konsekvensene av streiken er dessverre tredjepart, befolkningen.

Budskapet vårt til de som åpenbart ikke har fått det helt med seg er:

Kompetanse koster.

Den må rekrutteres for at dette landets befolkning skal få oppfylt sine rettigheter til helsetjenester og utdanning.

Interesseorganisasjonen for norske kommuner, KS, har i årevis unnlatt å ta på alvor sitt eget rekrutteringsansvar. Derfor mangler vi tusenvis av sykepleiere og lærere. Det vil si; vi mangler dem ikke, de jobber bare ikke i kommunene lenger. For eksempel er over 30 000 lærerutdannede ikke i lærerjobb.

Våre politikere på Stortinget har kommunalisert forhandlingsansvaret for lærerne og toer sine hender når krisen oppstår. Sykepleiere slutter i jobben og i skolen underviser opp mot 21 % barna våre, uten at de er lærere.

For å rekruttere og beholde kvalifiserte folk til våre yrker, er vi avhengige av en klar reallønnsvekst i årets oppgjør, og en avtale som markerer starten på et lønnsløft. Det ville ikke KS tilby.

Derfor bør alle rette søkelyset mot de som har ansvaret for denne situasjonen, nemlig politikerne.

De livsviktige tjenestene vi trenger fra vogge til grav blir nedprioritert når det ikke blir ansatt folk som er kvalifiserte. Det handler om en trygg og verdig behandling av syke og gamle og det handler om tryggheten og utviklingsmulighetene barn og elever møter i barnehagen eller på skolen.

Vi streiker for å sikre nødvendig kunnskap og kompetanse i kommunene. I fjor og i år har vi sett den samfunnskritiske rollen lærere, sykepleiere, barnehagelærere og andre ansatte med høy kompetanse og lang utdanning i kommunene har. Nå er det høy tid at kompetanse og utdanning anerkjennes også lønnsmessig!

Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund, Forskerforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Det Norske Maskinistforbund, Bibliotekarforbundet, Norsk Radiografforbund og Presteforeningen streiker for fellesskapets beste. For dine barns utdannelse, din bestemors trygghet, at du blir møtt av profesjonelle på sykehuset og for din vonde rygg.

De som må bære konsekvensene av streiken er dessverre tredjepart, befolkningen.

Derfor bør alle rette søkelyset mot de som har ansvaret for denne situasjonen, nemlig politikerne. De er ellers svært opptatt av å løfte, både lærerløft og andre løft. Men når det kommer til lønnsløft for de unnværlige i offentlig sektor er det dørgende stille.