Det ingen skulle tru at noko kunne vekse av

Nylig kom tallene for lønns- og prisutviklingen i Norge. De viser at i fjor var prisveksten sterkere enn lønnsveksten, med andre ord svekket reallønn. Dette åpner opp for spenstigere lønnsoppgjør denne våren. Arbeidsgiversiden med NHO i spissen har åpnet opp for lønnsøkning, og arbeidstakersiden under ledelse av LO legger til tallene i forhandlingsarsenalet.

Høye lønninger fremmer med andre ord innovativ omstilling og bruk av ny teknologi.

Interessemotsetningen mellom partene er like klassisk som den er (tilsynelatende) uforenlig: lønn er en kostnad og byrde for arbeidsgivere, samtidig som det er velstand og levebrød for arbeidstakere. Men på lang sikt er det i begge partene sin interesse at lønningene er høye, dersom vi alle skal ha økonomisk vekst og utvikling.

En sentral forklaring til økonomisk vekst og utvikling over tid (les: flere generasjoner) som fremheves i nyere litteratur og forskning på økonomisk historie, er høye lønninger. Ja, du leste rett.

Tradisjonelt er det sikre eiendomsrettigheter, handel med minimale barrierer i et nasjonalt eller globalt marked, et velfungerende finansvesen og moderate/lave skatter som økonomifaget har fremhevet som forklaringer. Sjøl om alt dette er viktig og det ikke er direkte intuitivt hvorfor høye lønninger skaper vekst og utvikling, er nøkkelen å forstå hva som skaper produktivitet.

En betalt traktorfører pløyer et jorde raskere og billigere enn to betalte menn med hest.

Lønn er prisen en kapitaleier (gårdbruker, fabrikkeier, butikksjef, osv.) betaler for arbeidskraft. Høye lønninger innebærer høye kostnader i form av dyr arbeidskraft. Dersom en høykostnadsbedrift skal klare å konkurrere med lavkostnadsbedrifter (lave lønninger) må det spares på bruken av arbeidskraft for å kunne produsere (og selge) like billig. Man må altså produsere like mange eller flere enheter som lavkostnadsbedriften ved hjelp av færre folk. Eller sagt med økonomispråket: bli mer produktiv.

Hvordan produsere like mange eller flere enheter ved hjelp av færre folk? Ved å ta i bruk mer produktiv kapital. En betalt traktorfører pløyer et jorde raskere og billigere enn to betalte menn med hest. Høye lønninger fremmer med andre ord innovativ omstilling og bruk av ny teknologi.

Dersom det i tillegg er små forskjeller mellom de høye og lave lønningene, blir det relativt dyrt å bruke uproduktiv arbeidskraftintensiv teknologi (menn med hest og kjerre) sammenliknet med høyproduktiv og kapitalintensiv teknologi (traktor). Og den dyre høyproduktive arbeidskraften blir relativt lettere tilgjengelig.

I verste fall ender man opp som slutten av refrenget i sangen det refereres til i overskriften: «Steinrøys, steinrøys, svelt ihjel».

Dette er en av hovedforklaringene på hvorfor den industrielle revolusjonen startet i England. I tidsrommet 1750-1800 hadde Nederland like sikre eiendomsrettigheter, et nasjonalt marked og et bedre fungerende finansvesen enn England. Men den engelske arbeidskraften var dyrere, og engelsk kapital var billigere.

Dette ga engelskmennene incentiver til den teknologiske og økonomiske utviklingen som ble den industrielle revolusjonen. I tillegg hadde England bedre og billigere tilgang til datidens fremste energikilde (kull).

Senere blir England tatt igjen og forbigått av store-lillebror USA i økonomisk utvikling. Det er mange årsaker til dette, men det er verdt å merke seg at ingen andre land satset i like stor grad som USA på utdanning til massene i denne perioden. På den tiden USA ble verdens største økonomi hadde de altså et generelt høyt allment utdanningsnivå.

Hvorfor er det skattenivå, finans og handel som blir hetest diskutert, når historien forteller oss at andre mer institusjonelle faktorer er minst like viktige? Og hvorfor er det noen institusjoner som alltid trekkes frem som driveren bak omstilling, som gründere og frihandel, og ikke andre institusjoner, som fagforeninger og forvaltning av naturressurser?

Dersom økonomifaget ikke vier historien og dens lærdommer sin rettmessige plass, risikerer man at et helt fag forenkler på feil grunnlag.

Dersom man går med på at det er et mer komplekst bilde knyttet til økonomisk vekst og velstand, bør også institusjoner som ikke er rent økonomiske, men som påvirker økonomien, spille en like viktig forklaringsrolle.

Så klart er økonomiske størrelser som skatter, handelsavtaler, markedsmekanismer, og så videre, viktige for å forklare økonomisk vekst og velstand. Og så klart er økonomiske modeller forenklinger og abstraksjoner. Men dersom økonomifaget ikke vier historien og dens lærdommer sin rettmessige plass, risikerer man at et helt fag forenkler på feil grunnlag.

Dette vil i neste omgang påvirke det faglige nivået til økonomistudentene, nøyaktigheten til morgendagens økonomer og troverdigheten til den offentlige debatten om økonomisk politikk. I verste fall ender man opp som slutten av refrenget i sangen det refereres til i overskriften: «Steinrøys, steinrøys, svelt ihjel».