De ekstreme har et skjold mot fakta

Hva har det å si for en politisk bevegelse når konspirasjonsteorier utgjør en viktig del av ideologien? Dette er tilfelle for en del av gruppene på ytre høyre fløy.

Min påstand er at konspirasjonsteoriene er avgjørende både for  selvbildet og fiendebildene disse gruppene har. Enda mer alvorlig er det at disse udokumenterte teoriene om sammensvergelser legger til rette for ekstreme politiske løsninger og handlinger. Konspirasjonsteoriene bidrar til å gjøre ideologien resistent mot påstander og erfaringer som kan utfordre synet ekstremister har på seg selv som moralsk gode og fienden som ubetinget ond.

La meg forsøke å forklare hvordan.

La oss ta for oss en påstand som går igjen på enkelte islamkritiske nettfora: ”muslimer må deporteres eller interneres på livstid”. Hvordan kan man stå inne for en slik påstand? Det er vanskelig å se hvordan den kan forsvares hvis man ikke også tror at alle muslimer av natur er onde eller farlige. Forbindelsen mellom stereotypier og denne typen ekstreme forslag er åpenbar. Med mindre du ønsker å internere en hel mengde uskyldige og anstendige mennesker må du tillegge alle muslimer de samme negative egenskapene.

Så langt, så godt. Hva så med personer som tilsynelatende ikke passer inn i denne stereotypien? Hvordan forholder du deg til personer som Abid Raja, Hadia Tajik eller den vennlige tyrkeren i naboleiligheten, hvis du oppriktig ønsker å deportere eller internere alle muslimer? Erfaringer med personer som Abid Raja eller Hadia Tajik utgjør forstyrrende informasjon. Det er i slike tilfeller at konspirasjonsteorier får sin nytteverdi ytterst til høyre. Konspirasjonsteorier hjelper personer med ekstreme holdninger å rydde unna forstyrrende informasjon, slik at de kan beholde et helhetlig og rent selvbilde, verdensbilde og fiendebilde.

Hvis vi tenker oss at muslimer ikke bare er onde, men også manipulerende og hemmelighetsfulle, så forsvinner gapet mellom ideologi og erfaring.

Det er egentlig ikke så underlig at fiendebildet i enkelte ideologier ytterst til høyre er formulert som konspirasjonsteorier. En rapport fra HL-senteret om holdninger til jøder og muslimer i Norge fra 2017 slår fast at: ”Fryktforestillinger bygger gjerne på påstandene om en pågående hemmelig islamisering av Europa. På hvilken måte dette skjer, hvem som trekker i trådene, og hvordan det generelt snakkes om den muslimske overtakelsen, varierer, men forestillingene har sin rot i den såkalte Eurabia-teorien.”

Helt avgjørende for fordomskonstruksjoner mot muslimer er forestillingen om at de holder sitt truende erobringsprosjekt hemmelig

Helt avgjørende for fordomskonstruksjoner mot muslimer er forestillingen om at de holder sitt truende erobringsprosjekt hemmelig. På islamfiendtlige nettsider snakkes det regelmessig om ”luremuslimer”, ”muslimløgnere”, ”taqiyya” og ”sudden jihad syndrome”. Alle disse forestillingene brukes for å isolere ideologien mot erfaringer som strider imot stereotypien om muslimer som kvinnefiendtlige, usiviliserte, barbariske, fundamentalistiske tyranner som – i tråd med Eurabia-teorien – ønsker å erobre Europa.

I september 2017 skrev Abid Raja en kronikk i Aftenposten hvor han hevdet at: ”For å være godt integrert må man slutte seg til grunnleggende verdier som likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet, demokrati og toleranse og gjøre dem til sine egne verdier.”

To dager senere publiserte Stopp Islamiseringen av Norge et innlegg på sin hjemmeside som beskyldte Raja for å ”ta en taqyia”. Taqiya er ideen om at muslimer med hjemmel i Islamsk lov lyver og bedrar de vantro når de lever under fremmede regimer. Når muslimer fremstår som ufarlige eller i et positivt lys benyttes slike påstander om løgn og hemmelige planer for å avvise den motstridende erfaringen, og beskytte selvbildet, verdensbildet og fiendebildet. Snarere enn å moderere synet på muslimer, tjente Rajas kronikk for Stopp Islamiseringen av Norge som enda et eksempel på fiendens umoral.

Fortellingen om nazistenes forbrytelser mot menneskeheten utgjør forstyrrende informasjon

Det samme prinsippet gjelder for den nynazistiske grenen på ytre høyre fløy. Hva skjer hvis jeg bestemmer meg for å kalle meg nasjonalsosialist, eller uttrykker beundring for Adolf Hitler? Jeg blir umiddelbart angrepet fordi jeg forsvarer regimet som stod bak holocaust. Hvordan forholder selverklærte nasjonalsosialister seg til en slik beskyldning? De du beundrer stod bak den mest moralsk forkastelige politikken i moderne historie. Fortellingen om nazistenes forbrytelser mot menneskeheten utgjør forstyrrende informasjon.

Da ML-bevegelsen måtte forholde seg til et liknende dilemma knyttet til Josef Stalins angrep på sin egen befolkning modererte de sin oppfatning av mannen og hevdet at han var ”70 prosent bra og 30 prosent dårlig”. Blant nasjonalsosialister etter andre verdenskrig er det  en konspirasjonsteori som har gjort at gruppen kunne avvise stigmaet fullstendig.

Det hevdes at jødene og de allierte under andre verdenskrig har diktet opp og spredt fortellingen om holocaust for å oppnå personlig gevinst og moralsk immunitet. En slik holocaust-fornektelse hviler på konspirasjonsteorien om jødenes veldige makt over media, akademia og de politiske institusjonene i Vesten. Fortellingen om jødeutryddelsen kan dermed avvises som et ledd i fiendens veldige plan om å overta og pervertere vårt samfunn. Jødene har ifølge denne teorien fabrikkert bevismateriale og infiltrert institusjonene som står for utdannelse og kunnskapsproduksjon. De har spredt løgner for sin egen fortjeneste.

Ved å fungere som isolasjon mot stigmatisering og motinformasjon gjør konspirasjonsteoriene at fordommene, selvbildet og i neste omgang de ekstreme holdningene som uttrykkes på ytre høyre fløy blir mer robuste. Å vise til fakta som utfordrer selvbildet og fiendebildet i disse ideologiene er en lite effektiv strategi når den retter seg mot de som tror på konspirasjonsteorier. Den som ønsker å bekjempe ekstremisme må lete andre steder.