Medier bør ikke gi små ekstreme grupper for mye oppmerksomhet.
Helt siden 2008 har SIAN holdt på med sine stunts og markeringer mot «islamisering av Norge». Disse markeringene har vanligvis bestått av mellom 5 til 15 godt voksne folk, som har kommet med konspirasjonsteorier om islam og muslimer. Den siste tiden har denne lille grupperingen fått enorm oppmerksomhet, når motdemonstrasjoner i Bergen og Oslo har eskalert til voldelige angrep mot SIANs appellanter, og konfrontasjoner med politiet.
Det er et paradoks at en motdemonstrasjon, som skulle overdøve SIANs budskap, bidro til at de fikk komme til orde i beste sendetid på NRK TV
Debatten etter demonstrasjonene har hovedsakelig handlet om tre spørsmål: Skal SIAN få lov til å komme med krenkende ytringer mot islam og muslimer i det offentlige rom? Er det strategisk lurt å organisere motdemonstrasjoner som gir dem økt oppmerksomhet? Og helt praktisk; hvordan unngår man at fremtidige antirasistiske motdemonstrasjoner utarter seg til vold og kaos?
Meningene er delte på kryss og tvers. At denne debatten, som har pågått intenst i aviser og sosiale medier, ble løftet opp som tema i NRK Debatten, var helt naturlig. At NRK inviterte hovedaktøren selv, altså SIAN-leder Lars Thorsen, er også naturlig siden diskusjonen skulle handle nettopp om deres ytrings- og forsamlingsfrihet. Det er et paradoks at en motdemonstrasjon, som skulle overdøve SIANs budskap, bidro til at de fikk komme til orde i flere mediekanaler og i beste sendetid på NRK TV.
Det var ikke annet å forvente når Sian først fikk en mikrofon på TV
Seansen med Lars Thorsen bidro ikke til så mye annet enn å tydeliggjøre for alle seere hvor virkelighetsfjerne og autoritære SIAN er. Thorsen forsvarte det han tidligere er dømt for etter hatytrings-paragrafen, nemlig uttalelser om at «gode muslimer» er «dårlige medmennesker», at muslimer er «notoriske seksualpredatorer» som «voldtar i epidemisk omfang», og at alle som «bekjenner seg Muhammeds ideologi» må deporteres eller interneres på livstid. Dette er sterkt kost å høre på TV, men det var ikke annet å forvente når Sian først fikk en mikrofon på TV.
Men så skjedde det også noe som fikk meg til å reagere. Programleder Fredrik Solvang presset Thorsen til å eksemplifisere på hvilke «gode muslimer» han hadde i tankene når han snakket om deportasjon eller internering. Thorsen nevnte noen navn. Bortsett fra Krekar, var ikke de andre navnene så kjente at det brede publikum ble noe klokere på om SIAN legger listen høyt eller lavt når det gjelder uønskede muslimer som skulle straffes for sine tanker.
Men så skjedde det også noe som fikk meg til å reagere
Det er svært uheldig at man lar en ekstremist peke på personer, og beskylde dem for noe så alvorlig som at de ønsker å avskaffe demokratiet og innføre et sharia-regime i Norge. De kan fort blir store hatobjekter i mørke kroker på internett, der det er mange som skriver hatefullt om muslimer. I verste fall kan noen av gærningene skaffe seg et fiendebilde, som gjør at disse personene kan settes i fare. En ting er å snakke generelt om islam og muslimer, det er noe helt annet å peke på enkeltindivider som «farlige islamister» på den måten.
Dette viser nok en gang hvor risikofullt det er å gi ekstremister et mikrofonstativ på direktesendt TV. Riktignok fikk Thorsen mange kritiske spørsmål fra Solvang, men mye av det SIAN-lederen sa ble stående uimotsagt, inkludert uthengingen av de aktuelle personene.
Det er svært uheldig at man lar en ekstremist peke på personer, og beskylde dem for noe så alvorlig
Skal man invitere ekstremister på TV, så bør man sørge for at formatet blir slik at det ikke forekommer sterke beskyldinger mot enkeltpersoner uten samtidig imøtegåelse, og at ekstreme påstander om etniske eller religiøse grupper ikke blir stående uimotsagt.
NRK forteller at de ikke klarte å finne en motdebattant mot Thorsen, men en løsning i slike tilfeller kan være at intervjuet med ekstremister tas opp på forhånd slik at eksperter eller andre motstemmer kan kommentere utsagnene umiddelbart etterpå.
En løsning kan være at intervjuet med ekstremister tas opp på forhånd slik at eksperter eller andre motstemmer kan kommentere
Det er ikke første gang mediene kritiseres for å slippe til ekstremister i forskjellige medieflater uten å sørge for at deres hatpropaganda blir imøtegått der og da.
I august 2014 ble talsmannen for Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, videointervjuet av VGTV. Der svarte han «absolutt» på spørsmålet om han støtter terrororganisasjonen IS. Han forsvarte også IS’ terrormetoder, inkludert halshugging av sivile. Han sa at halshugging ikke er tortur siden det er en effektiv måte å drepe på.
I Norge er det ikke forbudt å komme med voldsforherligende uttalelser, men spørsmålet er om mediene skal fungere som et mikrofonstativ for ekstremister som vil hylle terror mot sivile. VG lagde flere oppfølgingssaker, men mange reagerte på at Hussain ble behandlet for mykt i VGTV-intervjuet og at videoen derfor kunne brukes i organisasjonens propagandavirksomhet. Den 45 minutter lange videoen ble delt nesten 100.000 ganger og i flere land.
Det er ikke første gang mediene kritiseres for å slippe til ekstremister i medieflater uten å sørge for at deres hatpropaganda blir imøtegått
Den samme kritikken ble rettet også mot NRK etter en Brennpunkt-dokumentar om Den nordiske motstandsbevegelsen 8. desember 2017. Dokumentaren var viktig folkeopplysning og organisasjonen ble ikke fremstilt i et positivt lys, men nynazister fikk komme til orde uten å bli særlig konfrontert. I begge disse tilfellene kom ekspert-forklaringene i separate oppfølgingssendinger.
Med andre ord bør TV-produkter med ekstremister bli utformet slik at de heller ikke kan brukes som propagandamateriell av ekstremistiske organisasjoner. Den praktiske implikasjonen av dette kan være at det kommer analytiske forklaringer og «samtidig imøtegåelse» i samme program. Dette er i så fall noe mediene selv må vurdere.
Det har også vært reaksjoner mot at Islam Nets Fahad Qureshi har sluppet for billig unna i media. Reaksjonene har gått på at han ikke har blitt konfrontert nok, og i noen tilfeller fremstått som “ekspertkommentator” på TV.
Dette er en vanlig kritikk mot mediene og gjelder mange andre aktører. Mediene er uavhengige og ingen kan instruere dem i hvordan de skal forvalte sin rolle i møte med ekstremister. I Vær Varsom-plakaten heter det at pressen ikke skal «gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.» Det bør likevel være legitimt å diskutere medieomtalen av ekstremister i den løpende debatten.
Med tanke på at ekstremister i Norge er svært marginale, får de kanskje uforholdsmessig stor oppmerksomhet
Med tanke på at ekstremister i Norge er svært marginale, får de kanskje uforholdsmessig stor oppmerksomhet. Slike marginale grupperinger prøver å vokse på denne oppmerksomheten som de er avhengig av.
Ekstremistgrupper utnytter hver mediesak om dem til sin egen fordel, også negativ medieomtale. Som marginale grupperinger, kan de bygge seg opp av medieomtalen. Det å ignorere ekstremister kan være en del av en strategi. Det er ikke noe som kan forventes av mediene. Journalister må om nødvendig snakke med djevelen selv, for å informere oss om hva som skjer ute i samfunnet og i verden. Pressen har også et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Å bli nærmere kjent med hva SIAN står for kan være opplysende for mange som ble nysgjerrige på organisasjonen etter de siste demonstrasjonene. Mange har sikkert aldri hørt om dem før.
Også ekstremister bør få komme til orde, men ikke uimotsagt. Og de bør aldri igjen få lov til å lage lister over «farlige muslimer» eller «farlige jøder» på direktesendt TV
Også ekstremister bør få komme til orde, men ikke uimotsagt. Og de bør aldri igjen få lov til å lage lister over «farlige muslimer» eller «farlige jøder» på direktesendt TV. For at små marginale grupper ikke skal lykkes med å piske opp stemningen og skape konflikter, så bør de helst heller ikke få uforholdsmessig stor oppmerksomhet.
Kommentarer