Hvis det fantes en nobelpris i statsvitenskap, ville Joseph Nye vært storfavoritt. Med professorens nylige bortgang har verden mistet en av USAs mest innflytelsesrike menn.
“Du vet, i sånne barsamtaler der man snakker om løst og fast, så havnet jeg en gang i en samtale om hvilket land vi helst ville komme fra, hvis vi ikke kunne komme fra USA» sa professor Joseph Nye en gang til meg da jeg var hans student. «Og da svarte jeg Norge», sa Nye.
88 år gamle Joe Nye var en verdens mest kjente – og anerkjente – professorer i internasjonal politikk. Han døde i forrige uke.
Han forble til det siste nysgjerrig og produktiv.
Hvis det fantes en nobelpris i statsvitenskap, ville Nye vært storfavoritt. Nye har hatt dyp innflytelse på vår forståelse av internasjonal politikk.
Rosende minneord har blitt publisert over hele verden den siste uka, ikke minst fordi Nye også hadde stor innflytelse på den praktiske utøvelsen av utenrikspolitikk.
Myk makt
Nye vil særlig bli husket for hans begrep «soft power», myk makt. Mens hard makt er militærmakt, så fremhevet Nye at myk makt er evnen til å få andre land til å gjøre som du vil, uten å måtte presse dem.
Nye var ikke bare en forsker, men også en ledende utenrikspolitisk strateg.
På spørsmål om han kunne vise til eksempler på hvor myk makt har hatt mye å si, viste Nye ofte til den kalde krigens slutt, hvor hovedgrunnen til at det skjedde, var at befolkningen i Øst-Europa ikke lenger ville leve under kommunismen, men heller i frie samfunn.
Nye hadde en stor faglig bredde. I 20-årene skrev han en doktorgrad om regional integrering i Øst-Afrika, mens i 80-årene skrev han om cybersikkerhet. Han spilte også en viktig rolle i utviklingen av internasjonal politisk økonomi som en egen undergren i faget statsvitenskap.
Han forble til det siste nysgjerrig og produktiv. Senest i mars i år skrev den snart 90-årige Nye en lengre sak om myk makt under Trump i Financial Times.
Innflytelse på flere områder
Nye var ikke bare en forsker, men også en ledende utenrikspolitisk strateg. I flere tiår hadde han stor innflytelse på demokratenes utenrikspolitikk.
Under president Carter, på slutten av 70-tallet og høyden av den kalde krigen, ledet han USAs arbeid med og forhandlinger om atomnedrustning med Sovjetunionen.
Nye vil også bli husket som en universitetsleder.
Under president Clinton på 90-tallet ledet han National Intelligence Council, og spilte en ledende rolle i å utarbeide USAs internasjonale forsvarsstrategi og jobbet særlig med forholdet til Asia. Nye var nær både Bill og Hillary Clinton.
At nettopp Nye, med hans store innflytelse, støttet Hillary Clinton under hennes nominasjonskamp mot Obama, falt kretsen rundt Obama tungt for brystet den gang.
Institusjonsbygger
Nye vil også bli husket som en universitetsleder.
Harvard får mye oppmerksomhet i disse dager, og selv på et universitet med mange akademiske stjerner, var Nye en av de aller største. Han underviste der i seks tiår, og var i 10 år dekan på Harvard Kennedy School. Nye spilte en viktig rolle i å bygge opp fakultetet for offentlig administrasjon og internasjonal politikk, som hadde hatt en noe vimsete barndom, og som ekspanderte stort i hans tid.
En annen grunn til at Joe Nye huskes av så mange i disse dager, er fordi han var en mild, snill og dypt anstendig mann.
Nye mente av at hvis man skal studere internasjonal politikk, så bør man gjøre det sammen med studenter fra hele verden. Kennedy School har i alle år vært fakultetet hvor andelen internasjonale studenter er klart høyest på Harvard, delvis takket være Nye.
Å studere under Nye var en stor opplevelse (noe jeg gjorde bl.a. i kurset som dannet grunnlaget for denne boka). Jeg husker jeg tenkte at hvis man skrev hvert ord Nye sa, ville det alltid bli et perfekt strukturert essay – han var krystallklar, og snakket i korte setninger, nyanserte avsnitt, og med en klar konklusjon.
Interesse for Norge
Nye hadde en interesse for Norge – delvis på grunn av den norske fjellheimen, men først og fremt på grunn av vår utenrikspolitiske linje.
Norges klare forankring i NATO, kombinert med en aktiv såkalt engasjementspolitikk (bl.a. fred og forsoningspolitikk, og stort bistandsengasjement) – denne kombinasjonen gjorde at Nye noen ganger trakk fram Norge som et eksempel på et land om kombinerer hard og myk makt.
En annen grunn til at Joe Nye huskes av så mange i disse dager, er fordi han var en mild, snill og dypt anstendig mann.
Kommentarer