Amerikanerne liker maktmannen Trump

Donald Trump er en strongman. I sommer, da han startet opp valgkampen i Tulsa, nabobyen vår her i Oklahoma, gjorde han det i en stat hvor folk ikke bryr seg særlig om masker og social distancing. Slikt ser svakt ut på TV. Trumps strategi er å være sterk, mens Biden ser ut som en gammel mann som vandrer rundt med maske på ansiktet og ikke engang tør møte velgerne. Trumps stil er ikke ny. Men det er innholdet i det han sier, som er problemet. Han har gjort antidemokratisk retorikk stueren.

Trumps strategi er å være sterk, mens Biden ser ut som en gammel mann som vandrer rundt med maske og ikke engang tør møte velgerne

I Tulsa, beskrev Trump støttespillerne sine  som «warriors», media var «fake news», demonstrantene utenfor var «very bad people … doing bad things». I stedet for å ordne opp i uroen i Seattle, skulle han «let it simmer for a while. Let people see what radical left Democrats will do to our country.» Han ville ha et års fengsel for å brenne det amerikanske flagget. Venstresiden ville, med sine anarkistiske opptøyer, rive ned USA, sa han, men «our people are not nearly as violent, but if they ever were, it would be a terrible, terrible day for the other side.»

let it simmer for a while. Let people see what radical left Democrats will do to our country.

Biden er en trojansk hest full av sosialister. «Joe Biden and the Democrats want to prosecute Americans for going to church, but not for burning a church… They want to punish your thought, but not their violent crimes.»

Det siste er det en kjerne av sannhet i. Det er det ofte i Trumps overdrivelser, det er derfor folk hører på ham. Amerikanerne har etter hvert fått opp øynene for surrealismen på universitetene, hvor den autoritære venstresiden rår. Anklager om overgrep etterforskes av hemmelige kommisjoner, der den anklagede ikke engang vet at han er anklaget. Professorer risikerer straff for å bruke ord som kan høres «ukorrekte» ut . Studenter forhindrer gjesteforedrag av folk de er uenige med. Men sannsynligvis vil denne ekstremismen forsvinne av seg selv: å betale titusenvis av dollar i skolepenger for å ha barna i en slags revolusjonstrening, er neppe noe amerikanske foreldre er interesserte i.

Det siste er det en kjerne av sannhet i. Det er det ofte i Trumps overdrivelser, det er derfor folk hører på ham

Mer problematisk er det at autoritære ideer begynner å få innpass hos the mainstream også i det demokratiske partiet. Dagen etter debatten mellom Trump og Biden, mente to kommentatorer i The Washington Post at de gjenstående debattene burde avlyses. Fordi de ikke likte stilen hans, ville de ta plattformen fra presidenten, akkurat slik studentene ønsker med folk de ikke liker. Demokratene vurderer nå court packing, dersom Trumps kandidat til høyesterett blir bekreftet av senatet. Det er en strategi vi kjenner fra Latin-Amerika, hvor det partiet som vinner et valg, for å kontrollere høyesterett, utnevner så mange nye dommere at de får flertall der også.

Å gi fra seg makten fredelig etter et valgnederlag, er en av grunnstenene i et demokrati. At en amerikansk president sår tvil om det, burde være et politisk jordskjelv

Under debatten med Biden, tok Trump retorikken sin enda lengre. Da han ble spurt om å fornekte nynazismen, nølte han og endte opp med å be ekstremistgruppen Proud Boys «stand back and stand by». Å be noen om å stand by er noe helt annet enn å fornekte dem.

Det toppet seg da han nok en gang ikke ville si om han ville godta valgresultatet dersom han taper i november. Å gi fra seg makten fredelig etter et valgnederlag, er en av grunnstenene i et demokrati. At en amerikansk president sår tvil om det, burde være et politisk jordskjelv.

Langtidseffekten på det amerikanske samfunnet, er at folk blir vant til antidemokratisk tenking

Men syns amerikanerne egentlig at det er et problem? I USA mener 37%, mer enn i noe annet vestlig land, at det vil være greit å ha en sterk leder som ikke trenger bry seg med parlament og valg. De fleste amerikanerne hadde liten tiltro til velgernes evne til å fatte politiske valg allerede før pandemien. En ny modell fra Yale-universitetet beregner at kun 3.5% av amerikanerne vil la være å stemme på en kandidat bare fordi han oppfører seg udemokratisk. Kanskje USA virkelig er i ferd med å bli lik Latin-Amerika, hvor caudillos, antidemokratiske ledere som vinner på sin machismo, er en del av kulturen.

Formelt sett er det amerikanske presidentembetet  svakt. Det betyr at en president som vil bli gjenvalgt ved å se sterk ut, må være kreativ. George W. Bush økte antallet føderalt ansatte for å styrke staten etter 9/11 . Barack Obama regjerte via executive orders, regler som ikke trenger vedtas i kongressen (det var ikke nytt i seg selv, men at Obama åpent sa at han gjorde det for å omgå kongressen, var nytt ). Franklin D. Roosevelt knyttet til seg FBI, og dermed etterretning og politimakt, og organiserte The New Deal (som en del av det, forsøkte også han seg på court packing, men han fikk ikke støtte i kongressen). Ronald Reagan skapte en ny koalisjon av kristne og forretningsdrivende, som fremdeles preger amerikansk politikk (den ga oss Trump, blant annet). Men hvor tidligere presidenter har økt sin innflytelse innenfor spillereglene, er faren med Trump at han opererer utenfor systemet.

Langtidseffekten på det amerikanske samfunnet, er at folk blir vant til antidemokratisk tenking. Det må både republikanere og demokrater ta skylden for. Frem til nå, i etterkrigstidens USA, er det stort sett lederne selv som har lagt bånd på seg. Det har vært unntak. Richard Nixon drev sabotasje av politiske motstandere, og Joseph McCarthy jaktet på kommunister. Republikanerne mener Bill Clintons løgner om Monica Lewinsky var begynnelsen på den dalende tilliten til presidentembetet, og at Obamas executive orders var maktmisbruk. Men viljen til å undergrave institusjonene, som vi nå ser på begge sider i USA, er ny.

De rike har det kjempefint under Trump, underklassen har nok med å få endene til å møtes, og middelklassen prøver å unngå å bli underklasse hvis økonomien skulle svekkes igjen

Når får amerikanerne nok? Akkurat nå har de andre ting å tenke på enn demokratiske institusjoner. De rike har det kjempefint under Trump, underklassen har nok med å få endene til å møtes, og middelklassen prøver å unngå å bli underklasse hvis økonomien skulle svekkes igjen. Det er langt fra Oklahoma til Washington DC, og jeg hører ofte at det er flott at «he shakes things up, up there». Men etter hvert tror jeg folk også her vil stille spørsmål ved hva Trump egentlig driver med, og for eksempel se paralleller mellom The Proud Boys og Timothy McVeigh. Han var en konspirasjonsteoretiker som drepte 168 folk i Oklahoma City i et bombeangrep på en føderal kontorbygning i 1995.

Når man ikke stoler på de som styrer samfunnet, blir det rom for konspirasjonsteorier. Høyresiden har nå Q-Anon, en antidemokratisk bevegelse med stor utbredelse, til og med blant politikere. Men det er plass til alt på internett: Vil Trump egentlig forby TikTok, ikke fordi appen er en sikkerhetsrisiko, men fordi tenåringer verden rundt brukte den til å lure ham til å tro at mange flere var interesserte i folkemøtet i Tulsa, enn de som faktisk møtte opp (det ble et magert oppmøte, noe som kan forklare hvorfor han var i så dårlig humør mens han talte). Er det trygt å ta Covid-vaksinen hvis Trump sier det? (Joe Biden og Kamala Harris tviler på det.) Tør vi å fly Boeing sine 737 Max igjen når forsikringen om at det er trygt, kommer fra en sjef for The Federal Aviation Administration som er utnevnt av Trump, som igjen vil at Boeing skal få solgt fly?

Dersom han blir fort frisk igjen, vil han og hans støttespillere få «bevis» for at media og demokratene overdriver hvor farlig viruset egentlig er

Trump lyktes med å starte valgkampen til tross for TikTok-trikset til tenåringene. Etter folkemøtet, gikk Covid-tallene i Tulsa opp, og Herman Cain, en tidligere presidentkandidat som var til stede, døde av viruset noen uker etterpå. Til tross for det, er Donald Trump den fremste kilden for feilinformasjon om Covid på internett.

Nå har Trump selv blitt smittet. Dersom han blir fort frisk igjen, og det får vi tross alt håpe, vil han og hans støttespillere få «bevis» for at media og demokratene overdriver hvor farlig viruset egentlig er. I Trumps verden, vil hans egen erfaring være mye viktigere enn det uomtvistelige faktum at over 200,000 landsmenn allerede har omkommet av Covid – halvparten så mange amerikanere som døde i andre verdenskrig. Og selv om Trump selv neppe ønsker å se svak ut, vil ikke det hindre støttespillerne hans i å kunne bruke sykdommen til å undergrave valget. Kaoset fortsetter.

Og å spre kaos, er Trump sin strategi. Mot slutten av debatten, hadde både Biden og programlederen mistet oversikten over hva Trump egentlig forsøkte å si. Trump sin stil er så kaotisk og skandalene så mange, at folk glemmer å passe på, ikke bare forskjellen på faktum og Trumps fantasi, men også reglene og normene – bindeverket som holder demokratiet på plass. Det er kanskje den aller største skaden etter fire år med Donald Trump.