En ny, grønn fortelling

SV kjemper for å få til en rød-grønn samling, hvor kampen mot ulikhet og sentralisering går hånd i hånd med kampen for et bedre klima. Ap og Jonas Gahr Støre utelukker samtidig regjeringssamarbeid med MDG og Rødt. Det blir for vanskelig i forhold til deler av fagbevegelsen og oljeindustrien.

Alle vil likevel at neste års valgkamp skal være del av en ny, grønn fortelling. Kan vi få til det? Kan vi skape et økonomisk system som bedre ivaretar både oss selv og naturen?

Det handler til syvende og sist om personlig velvære, samtidig som det betyr noe for oss å vite at vi har en levende flora og fauna her til lands.

Naturvernere, meg selv inkludert, er i utgangspunktet konservative. I våre ønsker om å ta vare på Naturen med stor N, er det gjerne en bestemt type natur vi har i tankene. Det er den naturen vi er født og oppvokst med.

Det er grunnen til at jeg i en årrekke har vært medlem av Norges Naturvernforbund. Det handler til syvende og sist om personlig velvære, samtidig som det betyr noe for oss å vite at vi har en levende flora og fauna her til lands.

 

Inn med sirkulær forståelse

Mennesket er også en del av naturen. Vi påvirker kloden og dens kjemiske balanse, akkurat som alt annet organisk liv. Som den eneste høytstående arten, som har spredt seg til alle jordens hjørner, har vi imidlertid et særlig ansvar for andre arter. Kall det gjerne et forvalteransvar.

Vi avgjør ikke klodens skjebne, men vi påvirker den. Vi forstår ennå ikke alle mekanismer som skaper og skader økosystemer og biologisk liv. Vi kjenner likevel godt evolusjonens grunnprinsipp, og forstår hvordan forbruk av begrensede ressurser stresser både mennesket og planeten.

Vårt nåværende system, bygd på raskt forbruk av flest mulig fossile energikilder, må legges om.

Vi er derfor forpliktet til å gå inn for et økonomisk system som baserer seg på en sirkulær tankegang, hvor alt som brukes og forbrukes skal kunne brukes igjen til evig tid. Det betyr at vårt nåværende system, bygd på raskt forbruk av flest mulig fossile energikilder, må legges om.

Mot et slikt bakteppe virker det uforståelig at Stortinget i 2018 åpnet for enda flere letelisenser i Barentshavet. For å kompensere for dette og for å sikre oss mer fornybar energi, ga myndighetene samtidig konsesjoner til mange nye vindmølleanlegg i den norske fjellheimen. Olje med den ene hånden, vindmøller med den andre, altså. Resultat? Mye nødvendig og billig strøm til norsk industri, ja, men også mer strøm til oljeutvinning, voksende norske hyttebyer – og mye rasert natur som del av regningen.

 

Hva med mineralene?

Vi blir også stilt overfor andre dilemmaer i årene som kommer. Norge er rikt på mineraler. Blant disse vil vi finne det som kan bli etterspurte komponenter for det grønne skiftet, råstoffer som er gode varmeledere og viktige i elektronikk. Siden 2010 har Direktoratet for mineralforvaltning fått over 1000 søknader om driftskonsesjon til utvinning av slike ressurser.

Det dreier seg blant annet om kobberutvinning i Finnmark med et sjødeponi i Repparfjorden. Miljødirektoratet har gitt grønt lys. Det er ellers det samme direktoratet som advarte mot nye letelisenser i Barentshavet.

Skal alle nødvendige mineraler bare utvinnes andre steder, i andre land, med dårligere standarder på alle hold?

Direktoratet er fakta- og forskningsbasert, akkurat som FNs klimapanel. Skal vi ikke da stole på deres vurderinger? Skal alle nødvendige mineraler bare utvinnes andre steder, i andre land, med dårligere standarder på alle hold?

At samiske verdier ofres for gruvedrift i det grønne skiftets navn i Repparfjorden, veier tyngst for meg. Det er ulike syn i det samiske miljøet, men så lenge Sametinget har uttalt seg negativt, mener jeg at konklusjonen er klar. Mineraler bør utvinnes i Norge også, ikke minst i et beredskapsperspektiv, men vi må ha en større nasjonal debatt om forbruksmønsteret vårt før vi ødelegger mer natur. Vi vokser i velstand og snart vokser vi inn i himmelen med våre moderne babelske tårn.

 

Om å se verden på en ny måte

Jeg er en «homo politicus». Jeg ønsker samfunnsendring. Jeg vil at vi skal investere store deler av inntektene vi nå ser ut til å få fra Barentshavet i ny infrastruktur: tog til Tromsø og lyntog til Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg ønsker jeg at vi investerer i gode energiløsninger i fattige land i stedet for i handlegater i London.

Greta Thunberg sa i et intervju som Morgenbladets Hanne Østli Jacobsen gjorde med henne den 31. august 2018: «Heller enn å uroe seg for mye for hvordan fremtiden eventuelt kan bli, så skal man forsøke å forandre den. Så blir den bedre.» Klimaendringer gir oss muligheten til å se verden på en ny måte, slik den britisk forskeren Mike Hulme tar til orde for i boka Why We Disagree About Climate Change fra 2009.

Her hjemme har tenketankene Manifest og Agenda fulgt opp med hvert sitt notat om en ny grønn politikk i en norsk sammenheng.

Også i USA finnes det sterke krefter som ønsker å se på verden med nye øyne. I desember 2018 fremmet Demokratene et ambisiøst nytt økonomisk program som de kaller New Green Deal. Det er en økonomi-, miljø- og klimaomstillingsplan, tuftet på ideene fra det en gang radikale USA, da Franklin D. Roosevelt igangsatte en New (Economic) Deal på 1930-tallet.

Her hjemme har tenketankene Manifest og Agenda fulgt opp med hvert sitt notat om en ny grønn politikk i en norsk sammenheng. Agendas dokument ble publisert den 4. juni 2019 under tittelen Grønn vekst for framtida. Manifests Grønn Industriutvikling 2025. På vei mot en handlekraftig klima- og industripolitikk kom to dager senere.

 

Karbonavgift til foredeling

Også den liberale tenketanken Civita publiserte omtrent samtidig et notat som forsøker å vise hvor enkelt det egentlig er å nå Paris-avtalens målsetninger. Det kan gjøres ved å øke klimaavgiftene fra dagens rundt 500 kroner per tonn CO₂, til 1250 kroner.

I tillegg foreslås det blant annet en klimaavgift på utslipp fra jordbruket, hovedsakelig i form av en avgift på forbruk av kjøtt, en egen klimaavgift og et CO₂-fond for industrien. Ikke alt dette er like populært, og landbrukets organisasjoner slaktet forslaget. Likevel er dette spennende tanker.

Basert på dagens utslippsnivå ville et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt, ifølge Civita.

Svært interessant er det at Civita foreslår at inntektene fra klimaavgiftene går tilbake til befolkningen i form av et klimafradrag på skatten. Det er akkurat som ideen om «karbonavgift til fordeling».

Basert på dagens utslippsnivå ville et slikt klimafradrag gi hver skattebetaler over 4600 kroner i redusert skatt, ifølge Civita. Det kan gjøre viljen til å innføre en slik avgift større i befolkningen.

 

Nye partiprogram skal påvirkes

Alle disse gode forslagene må nå følges opp. Et nytt utvalg, satt sammen av Civita, WWF og Norsk Klimastiftelse, har også ambisjoner om å gjøre nettopp det. Ifølge Aftenposten skal utvalget dra særlig Arbeiderpartiet og Høyre i en grønnere retning. Flere fagøkonomer, samt tidligere og nåværende politikere, skal påvirke partienes nye programmer, som utarbeides i løpet av 2020 og våren 2021. Programmene skal gjelde for stortingsperioden 2021–2025.

I lys av koronakrisen følger også andre opp. Den 27. mars i år fikk jeg selv en e-post fra Greenpeace, med spørsmålet: «Vil du bidra til at valget i 2021 blir et klimavalg?» I mailen var det lenker til programkomiteene i Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Greenpeace vil at partiene virkelig skal få kjenne på folkets røst.

Allerede samme dag som dokumentet var ute, ble forslagene møtt med kritikk fra opposisjonen på Stortinget.

Den 31. januar lanserte Miljødirektoratet og andre fagetater dessuten Klimakur 2030. Det 1196 sider lange dokumentet blir et viktig faglig underlag når regjeringen senere i år vil legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Klimakur ser på 60 mulige tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp innenfor blant annet veitransport, jordbruk og industrisektoren. Allerede samme dag som dokumentet var ute, ble forslagene møtt med kritikk fra opposisjonen på Stortinget.

 

Europeiske storambisjoner

Til syvende og sist er det imidlertid avgjørende at vi får en konsensus om veien videre. Det må skje i løpet av dette tiåret. Stortingsvalget i 2021 vil dermed påvirke den store grønne klimafortellingen.

Alle norske valg fremover vil uansett bli «pustet i nakken» av EU, og det DN-Tv kalte «verdens mest ambisiøse klimaprosjekt». TV-kanalen refererte til hovedmålene i «New Green Deal for Europe», som Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen, la frem.

Som EØS-land vil Norge bli nødt til å forholde seg til dette – ja, vi må innordne oss.

Denne pakken består av en rekke tiltak for at EU skal redusere klimagassutslipp og nå sitt store mål om å bli klimanøytralt innen 2050. Virkemidlene og timeplanen rulles ut i de kommende årene, og blir godt forankret i det europeiske lovverket.

Som EØS-land vil Norge bli nødt til å forholde seg til dette – ja, vi må innordne oss. Her snakker vi om en alleuropeisk klimalov som vil være annerledes enn den symbolske norske. Den vil likne mer på den britiske, som gir sterkere føringer og styringssignaler.

 

Kan vi også få et villere Europa?

Den banebrytende planen er likevel ikke uten mangler. 15 europeiske rewildings-organisasjoner etterlyser et villere Europa og gjenoppretting av ødelagte økosystemer. Deres krav er derfor at rewilding må med i den nye europeiske grønne avtalen.

Det betyr satsing på naturens egne klimaløsninger, gjenoppretting av karbonrike økosystemer som villskog, naturlige gressletter, intakt havbunn, kysthabitater og torv- og våtmarker.

Den nye grønne fortellingen trenger å stå på to bein for å være stødig.

Det eksisterer forskningsrapporter som hevder at dette vil kunne gi oss minst 37 prosent av den klimagassredusjonen frem til 2030 som kreves for å holde oss under 2 graders oppvarming. Naturens egen kraft blir ofte glemt i de mer tekniske tilnærmingene i klimakampen.

Vi skal ha med oss både teknologisk innovasjon og natur i den politiske kampen som ligger foran oss frem mot valget i 2021. Den nye grønne fortellingen trenger å stå på to bein for å være stødig.