En villet politikk

I et intervju fredag 12. mars på NRK 1 ble Erna Solberg spurt om hva hun tenker om at folk under pandemien ikke lenger har råd til mat, klær og til å betale regningene sine. Statsministeren svarte da:

«Ja, altså det er jo krevende, så er spørsmålet hadde de egentlig råd til det før og? Også har vi supplerende sosialstøtte i kommunene for å kunne bidra med det. Man har jo også sagt at supplerende sosialstøtte kan gis i denne situasjonen med litt mindre tøffe betingelser enn det man vanligvis gjør hvis folk er permitterte eller annet».

«Hadde de egentlig råd til det før og?» Det svaret forteller oss så mye.

Erna Solberg har visst i flere år at flere titalls tusen ikke har hatt råd til mat og klær. Hun vet at hennes politikk har fratatt kronisk syke og uføre deres rettmessige inntekt, og hun har valgt å ikke gjøre noe med det.

«Hadde de egentlig råd til det før og?» Det svaret forteller oss så mye.

Erna Solberg vet, fordi vi i AAP-aksjonen har varslet om dette fra mai 2018 og frem til i dag, i utallige e-poster og gjennom historiene til noen få av de tusener som har blitt rammet av hennes politikk.

AAP står for Arbeidsavklaringspenger, som er en ytelse du kan få fra folketrygden gjennom NAV, om din arbeidsevne er nedsatt med minst 50 prosent, på grunn av sykdom eller skade.

I 2018 ble lovverket endret, og terskelen for å få innvilget AAP er nå hevet. Tiden du kan motta AAP gikk fra 4 ned til 3 år. Du kan få AAP ut over disse 3 årene, men her er lovverket strammet kraftig inn, og satt til maks 2 år (tidligere var den ikke tidsavgrenset). Det er kommet inn en karenstid på 1 år, hvor du står helt uten inntekt fra folketrygden, før du igjen kan søke ny AAP.

I praksis fratar de nye reglene syke og uføre deres rettmessige inntekt, og det er dette vi i AAP-aksjonen jobber for å få endret.

Erna Solberg og Høyre sier de vil «redusere forskjellene i Norge», og at «de som er for syke til å jobbe skal ha en uføretrygd».

Men i løpet av de siste 7,5 årene har forskjellene økt, de rike blir rikere, og kronisk syke og uføre blir hevet ut i fattigdom. De får ikke på plass en uføretrygd, fordi de ikke er ferdig utredet og behandlet i helsevesenet, og ferdig arbeidsavklart gjennom NAV. Syke blir straffet.

Syke og skadede blir møtt av en politikk og et NAV-system som fremmer arbeidslinjen med pisk, straff og økonomiske sanksjoner.

Regjering og Storting er vel informert om situasjonen. Flertallet av våre folkevalgte vil ikke endre lovverket. Konsekvensene er at syke blir sykere, familier går i oppløsning, flere blir gjeldsslaver, foreldre må frasi seg omsorgen for sine barn, syke må velge mellom mat eller medisiner, noen ender opp med å selge kroppen sin, andre selger eiendeler og bolig, noen gir opp og velger livet bort.

Det spiller ikke noen rolle hva du har tjent, hvilken utdannelse du har, hvor du kommer fra eller tror på, lovverket fra 2018 rammer hardt og brutalt.

Sykdom og skade kan ramme hvem som helst, når som helst, det kan ramme deg, og dette må vi nå tørre å snakke om.

Sykdom og skade er smerte, medisiner, lite energi, det er ensomhet, isolasjon, tap av venner, arbeid og identitet.

Sykdom og skade er sorg over tapet av livet slik det var. Og på toppen av alt dette kommer loven som fratar oss vår inntekt, og dømmer oss til et liv i fattigdom, til tross for at vi har betalt inn vår trygdeskatt i alle år, og er pliktige medlemmer av folketrygden.

Syke og skadede blir møtt av en politikk og et NAV-system som fremmer arbeidslinjen med pisk, straff og økonomiske sanksjoner.

I velferdsstaten Norge tror vi at «alle syke og uføre får en inntekt». Sannheten er at langvarig sykdom kan gi full stans i all inntekt. Karensåret i AAP-lovverket fratar syke og uføre hele deres inntekt i minst ett år, og rammer flere titalls tusen syke og uføre hvert år.

Den største gruppen kronisk syke som ikke har råd til «mat eller klær», er voksne mennesker i alderen 30 til 60 år. Mange har barn under 18 år.

Så sitter Erna Solberg på NRK og svarer med sitt spørsmål; «hadde de egentlig råd til det før?»

Nei, Erna mange hadde ikke råd til mat eller klær før pandemien heller, og det vet du. Dette er en villet politikk

Nei, Erna mange hadde ikke råd til mat eller klær før pandemien heller, og det vet du. Dette er en villet politikk.

Det å henvise syke og uføre til økonomisk sosialhjelp er en falitterklæring, og viser en total mangel på forståelse og kunnskap også overfor lovverket. Eier du noe av verdi, får du ikke en krone i sosialhjelp. Er du gift, trer ekteskapsloven inn med felles forsørgeransvar.

Gjennom hele pandemien har de som fra før av stod uten inntekt, for eksempel på grunn av karensåret i AAP, ikke fått en krone ekstra i koronastøtte. De som ikke hadde noe fra før, har ikke trengt noe mer i løpet av pandemien, ifølge Erna Solberg sitt svar.

Nye tiltakspakker og flere penger har isteden gått til de friske, de permitterte, arbeidsledige som er reelle arbeidssøkere og bedrifter.

Syke, uføre og andre vanskeligstilte grupper uten inntekt er en helt egen gruppe i vårt samfunn. De er ikke «verdige eller uverdige trengende», de er helt oversett, og står alene i denne pandemien.

Det føles som en ekstra straff når syke mennesker nå står uten inntektssikring fra folketrygden.

Dette er en kynisk politikk fra regjeringens side, den rammer hardt og brutalt og vår statsminister vet det, men viser ingen vilje til handling eller å hjelpe.