Er eksamen rettferdig?

Eksamen har aldri vært rettferdig, skriver Therese Sollien i en kommentar i Aftenposten mandag 7. februar. Hun går langt i å spekulere i om eksamensresultater er basert på tilfeldigheter og sensorers humør. Derfor er de heller ikke rettferdige.

Det er selvsagt tøvete.

Spørsmålet er hvor langt vi vil gå for å sørge for en tilnærmet rettferdig vurdering av eksamen. En løsning med flervalgsoppgaver, med på forhånd formulerte svar som elevene skal velge mellom, er lettest å vurdere. Men det utelukker også all mulighet for kreative og utforskende oppgaver. I tillegg vil det sannsynligvis påvirke undervisningen og gjøre den mer instrumentell og standardisert.

Det kan virke som det er mer akseptert å stille spørsmål til en læreres vurderinger enn til en advokat, dommer eller en redaktørs vurderinger.

På bestilling av den forrige regjeringen, har Utdanningsdirektoratet valgt å gå i retning av kortere og flere oppgaver på hver eksamen i sine forslag til ny eksamen. Vi i Utdanningsforbundet har argumentert for at det gir mindre mulighet til å utvikle de gode resonnementene, til å vise dyp forståelse og til å strukturere komplekst innhold. Særlig i fag som har tradisjon for at elevene skriver lengre sammenhengende tekster på eksamen.

En årsak til endringene er nettopp ønsket om å kvalitetssikre eksamen i tråd med vitenskapelige standarder for testing og måling. Utdanningsdirektoratet har valgt å ta i bruk såkalt psykometrisk metodikk i utforming, utprøving og evaluering av eksamen. Metodikken er brukt i standardiserte ferdighetstester, som for eksempel nasjonale prøver. Men å ha generelle ferdighetstester for å teste elevenes kompetanse i et skolefag, som for eksempel norskfaget eller i historie, vil gå ut over fagets særegenhet og elevenes mulighet til å vise hva de kan.

Når Sollien i sin kommentar snakker om læreres humør som årsak til karakterforskjeller, skriver hun om en hel yrkesgruppe på en svært nedlatende måte. Men hun har også noen gode poenger, selv om hun skisserer få løsninger. Det er for eksempel en utfordring at det kan være sprikende resultater. Det kan bukes som et argument for de som helst vil at elever ikke skal få gjennomføre eksamen, men ta hele ordningen bort.

Hva kunne være bedre enn dagens eksamen, spør Sollien.

Men sprik i vurderinger, det er det også i andre profesjoner. Det kan virke som det er mer akseptert å stille spørsmål til en læreres vurderinger enn til en advokat, dommer eller en redaktørs vurderinger. I virkeligheten er sensorene profesjonelle og erfarne lærere med høy fagkompetanse og stor integritet.

Vi mener likevel en del av løsningen på problemene Sollien beskriver, er å støtte bedre opp rundt sensorene. De trenger mer tid på å sensurere hver besvarelse, bedre mulighet til skolering og samarbeid og kanskje en ekstra sensor som kan bidra når vurderingene spriker.

I motsetning til Norsk lektorlag, valgte Utdanningsforbundet å ikke ta dissens i spørsmålet om å utvikle eksamen, slik eksamensgruppa foreslo i 2020. Vi mener den beste måten å finne gode løsninger på, er en god faglig debatt. Det får vi ikke om vi alltid setter foten ned for all endring. Det er viktig med faglig samarbeid mellom direktoratet og sektoren.

Vi må kanskje innse at eksamen ikke kan bli hundre prosent rettferdig.

Utdanningsdirektoratet har fremdeles mye å gå på når det gjelder å invitere fagforeningene inn i de faglige diskusjonene om store spørsmål som endring av eksamen, selv om de også er blitt bedre til å ta hensyn til erfaring og faglige innspill fra sektoren. Selv om vi er åpne for å diskutere endringer av eksamen, er vi også kritiske til endringer som kan få negative konsekvenser for undervisningen og vurderingen, som jeg skriver i denne teksten fra desember i fjor.

Hva kunne være bedre enn dagens eksamen, spør Sollien.

Vi må kanskje innse at eksamen ikke kan bli hundre prosent rettferdig. Om vi ikke vil ha prøver der elevene kan pugge seg til svar og som ikke gir rom for kreativitet og utforskning, da.

Om det er det som er løsningen, er det et enkelt svar på Solliens spørsmål. Da kan vi la elevene få multippel choice-oppgaver. Det er hverken elevene eller samfunnet tjent med.

(En kortere versjon av denne teksten sto først i Aftenposten.)