Ungdommen vil bli hørt

I dag utgjør de under 18 år 20% av vår befolkning, og 0% av våre folkevalgte. Dette er også den eneste gruppen uten stemmerett, og uten annen mulighet til å påvirke politikken enn gjennom politiske partier og interesseorganisasjoner. Til og med de eldre har fått sitt eget råd med mer formell makt en ungdom. Hvorfor er det sånn?  Er ungdom dumme og uintelligente? Styres unge i større grad av impulser? Eller er vi rett og slett for unge til å ha en mening? Jeg mener svaret er nei.

I Barnekonvensjonen artikkel 12 står det «barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» denne paragrafen bekrefter at de under 18 har rett til å bli hørt og påvirke både på eget personlig initiativ og gjennom representanter og organisasjoner.

Dette er ikke en realitet i dag. Barn og unge har i dag ingen formell mulighet til å påvirke de politiske beslutningene som tas. Forslaget om å gi ungdom reel innflytelse gjennom lovfesting av lokale medvirkningsorgan har ligget på vent blant en stabel andre papirer inne i stortingslokalene i lang tid, og kommer nå denne høsten ut på høring for andre gang, etter at behandlingen ikke ble fulgt opp sist.

Ungdom trenger et partipolitisk uavhengig organ.

Ungdom trenger et partipolitisk uavhengig organ med mulighet til å uttale seg om alle aktuelle saker som angår ungdom. Det trengs et organ, valgt av ungdom, der ungdom har en reel mulighet til å være ungdoms samlede stemme i viktige beslutninger. Dette er en rolle ungdomspartier og interesseorganisasjoner ikke kan fylle. Organisasjoner har begrenset mulighet til å uttale seg, i og med at de må holde seg innenfor sitt mandat.

Er du en miljøorganisasjon uttaler du deg ikke om seksualundervisning. Dette gir ikke ungdom mulighet for et bredt nok mandat som kan favne om et flertall av sakene som er viktige for de under 18. Det sies ofte at ungdom er 100% av fremtiden og derfor bør ungdom ha makt til å uttale seg med et bredt mandat, ikke bare i saker som angår ungdom direkte i dag men også i de sakene som vil ha betydning for det samfunnet vi skal leve i, i fremtiden. Men ungdom er også her og nå. Det er en egen, unik, brukergruppe med enorm kunnskap som politikere vil tjene på å lytte til. Vi er nemlig ekspert på noe som ingen andre er; det å være ungdom i dag.
Ungdomspartier på den annen side gir mulighet til å uttale seg om mye, men låser medlemmer til å representere et parti, der ungdom ikke kan uttale seg fritt på vegne av sin aldersgruppe. Heller ikke har alle partier og organisasjoner lokallag i alle landets kommuner, og det er ikke uvanlig at de lokallagene som finnes ofte har et nasjonalt fokus, ikke et lokalt. Dermed kan ikke ungdom sikres medbestemmelse i lokale saker gjennom organisasjoner og ungdomspartier. Av disse to grunner mener jeg at det er åpenbart at det er behov for noen som kan komme frem til de tverrpolitiske enigheter det finnes blant ungdom som en egen gruppe i samfunnet.

Vi er nemlig ekspert på noe som ingen andre er; det å være ungdom i dag.

En viktig betingelse som må ligge til grunn for at ungdomsmedvirkning skal fungere, er at ungdom gis initiativrett. Med det mener jeg at ungdom burde ha en faktisk mulighet til å ta opp saker i kommunestyrer, fylkesting og storting. La oss bruke Oslo som eksempel. Der har ungdom mulighet til å sende inn 5 saker hvert år som skal behandles av Bystyret i Oslo før et år har gått. Her er et godt eksempel på hvordan ungdom har blitt gitt direkte, reel makt og mulighet til å være med å sette dagsorden. I NOUen ung, makt og medvirkning svarer unge at dersom de blir spurt men ikke opplever å bli hørt virker det demottiverende for videre demokratisk deltagelse. Derfor er det i en sånn prosess også viktig at ungdom ikke opplever å bli avskrevet som unge og engasjerte, men faktisk opplever å bli hørt og tatt på alvor på samme nivå som alle andre.

Har du noen gang prøvd å lese statsbudsjettet? Det har jeg og jeg kan fortelle at det er nærmest umulig for de aller fleste. Hvis Norge og vi skal kalle oss for et reelt demokrati som er åpent for alle, ikke bare de som er utdannet innenfor økonomi, juss eller statsvitenskap, må man bruke et språk som er forståelig for «vanlige folk». Ønsker man at alle skal bidra inn i demokratiet, si hva de mener og bruke stemmeretten må man slutte å gjøre medvirkning utilgjengelig og begynne å si det som det er!

Det burde være en selvfølge at ungdom er med på å sette dagsorden i norsk politikk.

Som ung og engasjert mener jeg at det at de under 18 år, som utgjør 1/5 av befolkningen, ikke er anerkjent som en gruppe med meninger og engasjement som skal høres, når de eldre har vært offisielt anerkjent siden 1970, er en svakhet ved det norske demokratiet. Ungdom er ikke dumme, late eller ute av stand til å handle etter annet enn impulser. Ungdom er smarte, nytenkende, engasjerte og ikke minst unge. Man må slutte å se på det å inkludere ungdom i politikken som en byrde og starte å se på oss som en ressurs, for kun ungdom er eksperter på det å være ung. Det burde være en selvfølge at ungdom er med på å sette dagsorden i norsk politikk.