Eskalerende konflikt i fjellene

De siste ukene har spenningene økt langs den omstridte grensen mellom de to atommaktene Kina og India i Himalaya. Etter den dramatiske natten mellom 15. og 16. juni, da minst 20 indiske soldater mistet livet i nærkamp med kinesiske styrker, har begge land tatt skritt som ikke akkurat bidrar til å dempe konfliktnivået.

Jeg har skrevet om utviklingen tidligere her. I denne artikkelen ønsker jeg å rette fokus mot konfliktens spredningspotensiale. India delte opp Kashmir i flere delstater i fjor. Dette ga området en ny status, mens innbyggerne ble sittende igjen med færre rettigheter enn andre indiske borgere.

Det gjør muslimer i India til en gruppe med andre (og dårligere) rettigheter enn den øvrige befolkningen.

Dette handler særlig om to paragrafer i den indiske grunnloven – §35A og og §370 – som ble endret av regimet til Narendra Modi i New Dehli, og om at disse endrringene ble innført parallelt med et et knallhardt portforbud i regionen som fremdeles er i kraft den dag i dag, nesten et år senere.

Modis hindunasjonalistiske regime har også forandret lovgivningen rundt statsborgerskap. Resultatet er at man i dagens India diskriminerer muslimer. Dette har spesielt rammet muslimer i indisk Bengal, samt i andre provinser som grenser opp mot Bangladesh. Problemet er nye krav til dokumentasjon av statsborgerskap. Det gjør muslimer i India til en gruppe med andre (og dårligere) rettigheter enn den øvrige befolkningen.

 

Bangladesh – en sviktet alliert

Nettopp forholdet til Bangladesh er også avgjørende for å forstå maktspillet som nå pågår i regionen. Skiftende regjeringer i Dhaka har vært nære politiske allierte med India siden landet rev seg løs fra Pakistan i 1971.

Bakgrunnen var indisk støtte til et opprør mot den den pakistanske statsmakten, som den gang styrte også i området som het Øst-Pakistan, altså dagens Bangladesh. Konflikten endte i en blodig borgerkrig, og India gikk etter hvert selv til angrep på både Øst- og Vest-Pakistan.

Det har oppstått en frykt for at muslimer i de berørte områdene i India skal presses over grensen.

Slik hjalp India til med å etablere Bangladesh. Den nåværende statsministeren, Sheikh Hasina, er datteren til den første statsministeren i Bangladesh, og regnes sånn sett som en nær alliert av India.

Endringen av statsborgerskapsloven har likevel skapt uro i Bangladesh. Ikke minst har det oppstått en frykt for at muslimer i de berørte områdene i India skal presses over grensen. Det skaper bekymring i et land som allerede er fullt av flyktninger, særlig fra Myanmar etter overgrepene mot muslimske rohingyaer der.

 

Økonomiske insentiver

Bangladesh er med andre ord allerede presset, både økonomisk og på andre måter. Utsikten til nye flyktningestrømmer som tvinges inn på et lite område, skaper dermed frykt og sinne. Så langt har det gått, at en av Indias nærmeste allierte nå har sett seg nødt til å komme med en ganske sterk kritikk av utviklingen i nabolandet.

Samtidig kan noe av det vi har sett i det stadig mer anspente forholdet mellom Dehli og Dhaka ha med konspirasjonsteorier blant enkelte indiske politikere å gjøre. I visse miljøer tenker man seg nemlig at regjeringen i Dhaka i virkeligheten ønsker et «Stor-Bangladesh», og at muslimske innbyggere i tilgrensende indiske provinser skal brukes for å oppnå noe slikt.

India kan neppe regne med særlig støtte eller hjelp fra Bangladesh i den nåværende situasjonen.

Reelle konflikter finnes selvfølgelig, blant annet har vi de uløste spørsmålene som handler om øyer, som begge land gjør krav på, i den bengalske bukten.  Samtidig har Bangladesh beveget seg stadig nærmere Kina den siste tiden takket være økonomiske insentiver fra den nye økonomiske stormakten i nabolaget.

Landet er ikke i dag i noen åpen væpnet konflikt med India, i alle fall ikke på samme måte som flere andre land i regionen, men India kan neppe regne med særlig støtte eller hjelp fra Bangladesh i den nåværende situasjonen.

 

Hindunaboer på kollisjonskurs

Et land man i utgangspunktet skulle tro at hindunasjonalistene i India ikke burde ha noen problem med, er Nepal, det eneste landet i verden med hinduisme som offisiell religion. Den gang ei.

Nå er det selvfølgelig ingen automatikk i at alle hinduer støtter Modis hindunasjonalisme. Dette kan for eksempel illustreres med den indiske freds- og konfliktforskeren Ashok Swain, som for tiden er tilknyttet universitetet i Uppsala i Sverige.

I det siste har vi  sett en voksende uro og økte spenninger i et område Nepal gjør krav på.

Han har skrevet en megetsigende tekst om hvorfor han selv, nettopp som troende hindu, fordømmer og avskyr hindunasjonalismen slik den kommer til uttrykk hos det indiske regjeringspartiet BJP.

Dette er for øvrig en holdning det også er lett for meg som troende muslim å forstå. Akkurat som Swain, fordømmer og avskyr jeg selvfølgelig muslimske ekstremister som misbruker religionen min for ulike politiske formål eller for å rettferdiggjøre vold og terror.

 

Kartografisk konflikt

Likevel er det oppsiktsvekkende at Dehli nå altså har havnet i konflikt også med sin hindunabo Nepal. I det siste har vi blant annet sett en voksende uro og økte spenninger i et område Nepal gjør krav på.

Igjen går konflikten tilbake til kolonitiden. Det var nemlig Storbritannia som i sin tid forhandlet frem en grenseavtale med Nepal. I det store spillet mellom stormaktene fant man imidlertid snart ut at et mindre område mellom India, Nepal og Kina var strategisk viktig.

Den siste tiden har det faktisk vært trefninger på grensen også mellom Nepal og India

Det førte til at man gikk tilbake på tidligere avtaler og tvang fram en innrømmelse fra den nepalske kongen om råderett i området. India overtok denne råderetten ved frigjøringen fra Storbritannia.

Nepals demokratiske historie er kort, men parlamentet i Katmandu har hele tiden avvist Indias tilstedeværelse og krav på området. Den siste tiden har det faktisk vært trefninger på grensen også mellom Nepal og India, om enn med små tapstall som drukner i den mye større konflikten med Kina. For India er dette dog på mange måter en større overraskelse.

 

Nært forhold

Tidligere har forholdene mellom India og Nepal nemlig vært ekstremt tette. Folk har blant annet kunnet reiser begge veier uten visum, og mange indere valfarter fortsatt til områder i Nepal av religiøse årsaker. Konflikten oppsto da India begynte å bygge veier og baser i det omstridte grenseområdet, noe nepalske myndigheter mente at de ikke kunne gjøre uten godkjenning.

At India ikke engang informerte Katmandu, og at protester fra Nepal siden har blitt avvist med en voldsom arroganse, har siden skapt et voksende sinne i Nepal. Nå har parlamentet der nylig vedtatt at de omstridte landområdene er og skal forbli nepalsk territorium – samt at India ikke får bruke området lenger.

Også øystaten Sri Lanka, som ligger like sør for India, har beveget seg nærmere Kina de siste årene.

Nepal har samtidig styrket relasjonene til Kina de siste årene. Med bedre veiforbindelser den veien, føler de seg heller ikke like avhengige av India lenger.

Vi ser for øvrig en lignende utvikling også i Bhutan, men Bhutan befinner seg i en mye svakere situasjon enn Nepal, uten egne stående styrker og med en mye større avhengighet av India i ett og alt. I Bhutan har myndighetene stort sett sittet veldig stille i båten, men selv her ser vi nå at myndighetene har blokkert vann som renner ned til den indiske Assam-provinsen.

 

Fremmedgjør tidligere venner

Også øystaten Sri Lanka, som ligger like sør for India, har beveget seg nærmere Kina de siste årene. Pakistan har dessuten hatt et nært samarbeid med Sri Lanka i en årrekke, og var instrumentell for å bekjempe geriljaorganisasjonen Tamiltigrene.

Her er det ingen militær utvikling å snakke om, utover en kinesisk maritim base, og det kommer neppe noe aggressivt utspill fra Sri Lanka mot India, heller. Likevel viser utviklingen igjen tydelig hvordan India har mistet innflytelse i sitt nærområde, mens Kina og Pakistan har vunnet frem.

Mens Kina snakker om å utvikle forbindelser, har India brukt formuleringer som «de som lever på våre smuler» i det siste.

Dette handler ikke utelukkende om økonomiske fordeler og militær hjelp. Det handler om noe mye viktigere, som det samtidig er vanskeligere å kvantifisere, nemlig verdighet og respekt.

Mens Kina snakker om å utvikle forbindelser, har India brukt formuleringer som «de som lever på våre smuler» i det siste. Pakistan spesielt, men også andre naboer, blir beskrevet som tiggere og mindreverdige. Slikt snakk skaper ikke akkurat sterkere vennskapsbånd.

 

Ulmende hat

Helt siden Storbritannia trakk seg ut av det indiske subkontinent og to nye stater, Pakistan og India, ble født, har det vært stridigheter i området. India var størst av de to nye statene, hadde mesteparten av industrien, økonomien og ressursene og har siden sett på delingen som et overgrep de helst vil omgjøre. Dette gjelder i enda større grad for det nåværende indiske regimet.

Den pakistanske statsministeren Imran Khan har på sin side advart mot et mulig angrep fra India. Det man helt konkret frykter, er det som kalles en «false flag operation», altså et angrep mot egne styrker som så kan brukes som påskudd for å gå til krig.

Etter en intens stirrekonkurranse klarte de to landene den gang å roe ned gemyttene, men situasjonen kunne raskt ha kommet ut av kontroll.

Vi så også hvor lettantennelig situasjonen er i fjor, i kjølvannet av det som har blitt kjent som Pulwama-angrepet, der en selvmordsbomber med en bilbombe drepte 40 indiske soldater. Det førte til et indisk flyangrep mot Balakot i Pakistan.

Pakistan nektet å ha noe med angrepet å gjøre, og gjengjeldte det indiske angrepet dagen etter. I luftkampene ble et indisk fly skutt ned over Pakistan, og piloten ble tatt til fange. Etter en intens stirrekonkurranse klarte de to landene den gang å roe ned gemyttene, men situasjonen kunne raskt ha kommet ut av kontroll.

Blir det en konflikt nå, kan det godt hende at den raskt utvider seg mer enn India er klar for.

Pakistan har så langt ikke deltatt i kamper mot India i den siste runden med uro i Kashmir, selv om den sedvanlige skytingen over grensen har økt i det siste. India ønsker muligens en kort, men utvidet konflikt med Pakistan, for slik å bringe oppmerksomheten vekk fra det faktum at de faktisk har trukket seg tilbake fra og overgitt områder til Kina.

Pakistan og Kina virker forøvrig godt koordinert for tiden, og blir det en konflikt nå, kan det derfor godt hende at den raskt utvider seg mer enn India er klar for.

 

Veien fremover

Inntil videre ser vi forsøk fra India på å endre situasjonen gjennom bruk av falske nyheter. Indiske nyhetskanaler forteller gjerne historier om tapre Indiske soldater som har jaget vekk kinesiske okkupanter.

Det hevdes at de har re-etablert indisk hegemoni i de omstridte områdene langs grensen mellom de to landene. Problemet er bare at fakta på bakken ser ut til å fortelle en helt annen historie.

En av statene i dette området i Øst-India, Aranachul Pardesh, gjør Kina faktisk også krav på

Trefningene i Galwan-dalen har gjort Kashmir til det viktigste konfliktområdet akkurat nå, men mindre konflikter har altså også oppstått flere andre steder langs Line of Actual Control (LAC) de siste månedene, mens forholdene mellom India og nabolandene blir stadig surere.

Et av de andre brennpunktene er i nærheten av treriksgrensen mellom India, Kina og Nepal. Det er et potensial for konflikt også i området som kalles «chickens neck», den tynne landstripen som binder Indias østlige stater med resten av landet.

 

Hvilken allianse er mektigst?

En av statene i dette området i Øst-India, Aranachul Pardesh, gjør Kina faktisk også krav på, mens de resterende har bevegelser som ønsker å løsrive seg fra India.

India har så langt prøvd å kontre Kina med å støtte motpartene i ulike tvister og konflikter som Kina har gående med andre land, enten det er Taiwan, Japan, Australia eller USA. Det har de gjort nær sagt uavhengig av hva slags fakta som ligger til grunn for uenighetene.

Forskjellen er at Kina satser på nabolandene, mens India har hentet inn støtte fra internasjonale stormakter.

India har slik sett en mye mektigere allianse på sin side enn det Kina har. Forskjellen er at Kina satser på nabolandene, mens India har hentet inn støtte fra internasjonale stormakter. Fremtiden vil vise hvilken strategi som har best sjans til å lykkes i det maktspillet som nå foregår.

Kanskje vil det bli avgjørende at Indias svekkede status i nærområdet handler om den nedverdigende oppførselen landet viser mot så godt som alle sine naboer. Inntil de endrer dette synet, synes det i alle fall vanskelig for India å lykkes.