FOTO: AP Photo/Manish Swarup

Krigsfare på verdens tak

India har ikke råd til krig mot Kina, men indisk nasjonalisme, sjåvinisme og krigsretorikk gjør det vanskeligere å unngå krig mellom de to asiatiske gigantene.

De siste ukene har en konflikt mellom verdens to mest folkerike nasjoner, som begge er i besittelse av atomvåpen, eskalert. India og Kina krangler om omstridte områder langs grensen mellom de to landene.

Det er en konflikt som har fått altfor lite oppmerksomhet i vestlige medier, i alle fall inntil det begynte å komme meldinger om drepte soldater i kampene natt til 16. juni i år. Da var den noen spredte saker.

India har de siste årene beveget seg i en stadig mer problematisk retning, med en høyreekstrem og fascistisk regjering.

Denne nye runden med uro langs grensen begynte imidlertid flere uker tidligere, og har også dype historiske røtter og et faretruende potensial. Det har nok de færreste her hjemme fått med seg.

Konflikten er kompleks, og handler om veldig mange forskjellige ting. Men den handler i alle fall om en utvikling i India det er viktig å rette oppmerksomhet mot nå. Landet har de siste årene beveget seg i en stadig mer problematisk retning, med en høyreekstrem og fascistisk regjering ledet av statsminister Narinder Modi, for øvrig i tett kontakt med europeiske høyreekstremister og rasister.

 

Angrep mot minoriteter

Modi har stått tiltalt for å ha organisert angrep på muslimer i Gujarat-provinsen, kjent som Gujarat-pogromene. Ja, den sittende statsministeren ble tidligere nektet adgang til flere land på grunn av dette, noe som endret seg da han ble statsleder. Hjemme følger han samtidig opp gamle takter. Han har en stil som minner om Donald Trumps i USA, og skryter gjerne av sin kraftige brytskasse og hvordan han greier å løse problemer i India ingen andre får taket på.

Under Modi har vi samtidig sett økende grad av angrep på indiske minoriteter generelt og muslimer spesielt. En annen urovekkende utvikling har funnet sted i Kashmir-regionen, med et flere måneder langt portforbud, okkupasjon og en endring av denne omstridte regionens status i det indiske systemet.

Det som skapte problemene i denne omgang var oppstykkingen av den indisk-okkuperte delen av Kashmir.

I dag har ikke lenger Kashmir en spesiell stilling med en, riktignok begrenset, grad av autonomi. Faktisk ble det oppstykkede området erklært som «union territories of India», og har dermed færre rettigheter enn vanlige stater.

De øvrige elementene i Modis styresett kommer jeg nok til å skrive mer om i senere artikler. Her får det bli med som bakgrunn for den aktuelle situasjonen i forholdet mellom India og Kina under hans regime. Forholdene er forøvrig like dårlige med andre naboland, men også det får jeg heller vende tilbake til ved en senere anledning.

 

Konfliktens røtter

Det som skapte problemene i denne omgang var nemlig oppstykkingen av den indisk-okkuperte delen av Kashmir i tre administrative enheter sist høst. De tre er Laddakh, Kashmir og Jammu. Modi ignorerte eller overså fullstendig at de nye enhetene inkluderer internasjonalt omstridte territorier da han gjennomførte grepet sitt. Ja, både Pakistan og Kina kontrollerer faktisk deler av de områdene Modi inkluderte da han tegnet det politiske kartet over Kashmir på nytt.

Konflikten mellom India og Pakistan er i så måte velkjent, men like gammel og like uløst er den mellom India og Kina. Her er usikkerhetsmomentene også enda flere, selv om vi ikke har hørt særlig mye om det her hjemme i Norge.

Britene tok seg aldri bryet med å avklare grensene konkret i terrenget, og overlot problemet til de nye statene da kolonitiden tok slutt.

Linjen mellom indisk og pakistansk Kashmir er i realiteten tre ulike linjer. Du har de internasjonalt anerkjente grensene (International Border), grensene mellom Indiskokkupert Kashmir og Pakistan som kalles Working Boundry og grensen mellom pakistansk kontrollert Kashmir og det indiskokkuperte delen av Kashmir, som kalles Line of Control (LOC). Poenget er at alle disse linjene er velkjente.

Hele grensen mellom India og Kina er mye lenger, og mye dårligere definert. Den kalles Line of Actual Control (LAC). Langs denne linjen er det en rekke usikkerhetsmomenter og mange ulike oppfatninger om hvor grensen egentlig går. Dette strekker seg tilbake til tiden da Storbritannia kontrollerte det indiske subkontinent. Britene tok seg aldri bryet med å avklare grensene konkret i terrenget, og overlot problemet til de nye statene da kolonitiden tok slutt.

 

Flere konflikter

En av årsakene til at Kashmir har blitt det mest betente brennpunktet nå, er at Modi gjennomførte sitt grep uten å ta hensyn Pakistans og Kinas krav eller at områdets omstridte status har vært en vedvarende sikkerhetspolitisk hodepine for det internasjonale samfunnet i en årrekke.

I tillegg har India nå åpent opp for at indere fra andre områder kan kjøpe eiendom og flytte til regionen. Slik håpet man å endre «fakta på bakken», som det heter, tilsynelatende helt uten å anerkjenne at det kan kaste om på de storpolitiske forholdene.

Denne provokasjonen fra indisk side er i alle fall en del av bakgrunnen for den siste tidens trefninger.

Modis grep vil blant annet endre den demografiske sammensetningen i områder hvor muslimer (Kashmirdalen) og buddhister (Laddakh) er i flertall, noe verken Pakistan eller Kina kan godta. Denne provokasjonen fra indisk side er i alle fall en del av bakgrunnen for den siste tidens trefninger.

Konflikten handler videre om en åpen trussel fra India mot CPEC, handelskorridoren mellom Pakistan og Kina, og om en generelt mer aggressiv og truende adferd fra Indias side i sine nærområder. Etter samtaler med USA har India dessuten forstått det slik at de kan regne med amerikansk støtte i en eventuell konflikt med Kina, som de tapte en krig mot i 1962. Det har trolig gitt Modi-regimet mot til å handle.

 

Krig uten våpen

I tråd med en avtale fra 1975 har det ikke vært brukt skytevåpen mellom de to militærstyrkene de siste ukene. Basketakene mellom soldater har foregått med stokker, steiner samt hender og føtter. Dette førte lenge til en del skadde soldater, men ingen dødsfall. Så endret altså situasjonen seg under kampene som fant sted natten mellom 15. og 16. juni. Her skal en rekke indiske soldater ha gått til angrep på kinesiske stillinger i Laddakh for å tvinge kineserne tilbake fra et dalføre begge land gjør krav på.

Det aktuelle området, som kalles Galwan-dalen, ligger nær en viktig tilførselsvei som indiske soldater er avhengig av for å få frem forsyninger. Ja, faktisk utgjør denne veien livslinjen til indiske soldater i store deler av indiske okkupert Kashmir. Og nå ble den altså blokkert av kinesiske soldater!

 

nyhetsbrevet

 

Det skjebnesvangre angrepet var et forsøk på å tvinge kineserne tilbake og sikre forsyningsruten. På grunn av de ugjestmilde naturforholdene er den ubrukelige mesteparten av året. Det er nettopp i sommermånedene, i juni, juli og august, at forsyninger kan transporteres inn, og derfor er konflikten ekstra skarp nettopp på denne tiden av året.

Dette kan også være noe av bakgrunnen for at indiske medier har pisket stemningen opp i det siste. På indiske nyhetskanaler ble det for eksempel snakket om «kinesiske lilleputtsoldater» som ville bli knust av den mektige indiske hæren.

 

Store tapstall

Da indiske soldater gikk til angrep, møtte de imidlertid hard motstand. Alt tyder på at det ikke ble brukt skytevåpen nå heller, men en rekke indiske soldater ble rett og slett banket til døde, døde når de flyktet tilbake over den kalden Galwan elven eller da de ramlet over en klippekant. Først innrømmet India tapet av 1 oberst og 2 soldater. Senere har dette blitt oppjustert til flere offiserer og til sammen over 20 soldater. Tallene justeres fortsatt, men det er uansett snakk om store tapstall.

Skjebnen til en rekke indiske soldater er dessuten uavklart, men kineserne løslot nylig 10 fanger. Indiske påstander om tap av 43 kinesiske soldater virker på den andre siden mer usikre. Kina har ikke villet komme med noen konkrete tapstall, ifølge redaktøren i den kinesiske engelskspråklige avisen Global Times handler det om at sammenligninger av tapstall kan være med på å eskalere konflikten, noe den kinesiske regjeringen ikke ønsker. Her bør det nevnes at Global Times står tett på den kinesiske regjeringen.

Trefningene i Galwan-dalen gjør Kashmir til det viktigste konfliktområdet akkurat nå, men mindre konflikter har også oppstått flere andre steder.

Kina har videre reagert sterkt på angrepet, siden de siste samtalene endte med at man var enig om en de-eskalering av konflikten og å prøve å løse uenighetene med forhandlinger. Nå krever Kina at India finner og straffer de skyldige for angrepet.

Trefningene i Galwan-dalen gjør Kashmir til det viktigste konfliktområdet akkurat nå, men mindre konflikter har også oppstått flere andre steder langs LOAC de siste månedene, blant annet i nærheten treriksgrensen mellom India, Kina og Nepal, i området som kalles «chickens neck», en tynn landstripe som binder Indias østlige stater sammen med resten av landet. En av disse, Aranachul Pardesh, gjør Kina delvis krav på, mens de resterende har sterke bevegelser som ønsker å løsrive seg fra India.

 

Veien videre

I tillegg til kampene på grensene ser vi at den kinesiske marinen øker sin tilstedeværelse i det indiske hav. Mens Indias forhold til sine naboer blir stadig dårligere, har Kina også økende kontakt med mange andre stater i området. India frykter dermed å bli omringet av Kina. USA har foreløpig ikke gått ut med noen direkte støtte til Modi, men tre ulike hangarskip med tilhørende støtteskip er sendt til området.

Situasjonen er med andre ord spent. Det indiske militæret ser faktisk ut til å være blant de sindigste i alt dette, i alle fall på indisk side. Generalene ønsker ikke nødvendigvis krig. Problemet er at indiske myndigheter og medier har pisket opp en stemning som gjør det vanskelig for India å gå med på noe annet enn å skyve de kinesiske soldatene ut av Laddakh.

Vi går med andre ord en usikker sommer i møte i disse fjellområdene, som gjerne kalles verdens tak.

Vi ser derfor at konflikten spisser seg til med flere våpensystemer som nå flyttes inn i grenseområdene. Faren for en storkrig øker, også med den tredje atommakten i området, Pakistan.

Her frykter mange at Modi vil prøve å vende befolkningens oppmerksomhet vekk fra et prestisjetap i kampen mot Kina ved å gjøre utfall mot Pakistan. Vi går med andre ord en usikker sommer i møte i disse fjellområdene, som gjerne kalles verdens tak.