Et matsystem i krise

Befolkningsvekst og klimaendringer legger press på verdens matfat. En av våre viktigste utfordringer fremover blir å produsere tilstrekkelig mat til en stadig voksende global befolkning. Men vi trenger ikke bare mer mat. Maten må også bli mer næringsrik, produseres på mindre landareal, med mindre vann, mindre kunstgjødsel og mindre sprøytemidler.

I dag går utviklingen feil vei. Antallet mennesker som lever i sult, er igjen økende. Over 800 millioner mennesker mangler mat og 2 milliarder får ikke nok vitaminer og mineraler i kostholdet. Nesten like mange, 1,9 milliarder, overspiser daglig og 600 millioner er overvektige. Legger vi til at 30 prosent av matjorda er degradert og vi kaster 30 prosent av maten vi spiser, så forstår vi at vi har et matsystem i krise.

Ved naturlig krysning kan vi frembringe nye egenskaper i matplantene vi kjenner.

Enkle svar finnes selvsagt ikke, men det finnes et alternativ som ikke på noen måte er utnyttet maksimalt fram til idag. Alternativet heter biomangfold. Vi har mistet enormt mye biomangfold – opp til 90 prosent av en del arter. Det har skjedd som en følge av moderne industriell matproduksjon, urbanisering og klimaendring. Men vi har også en god del igjen – dels ute i urørt natur, dels på bønders jorder og ikke minst i verdens plante-genbanker som det i dag finnes rundt 1750 av.

Planter har historisk tilpasset seg. Hvete har for eksempel sin opprinnelse i Syria, men vokser nå over hele kloden også i kalde og våte strøk som i Norge – svært ulikt Syria. Men denne utviklingen tok nokså mange tusen år. I dag går klimaendringene så raskt at plantene som gir oss maten vi spiser ikke greier å henge med. Da må vi hjelpe til.

Vi vet at vi kan skape små revolusjoner med klok bruk av biomangfold.

Nye planter kan også dyrkes frem. Planter er som mennesker – de kommer i alle former og fasonger, og har ulike egenskaper. Vi har for eksempel 3000 varianter av kokospalmer, 4500 variantene av poteter, noe slikt som 125 000 variantene av hvete og kanskje 200 000 variantene av ris på kloden.

Innenfor arten vet vi det er varianter som tåler høyre temperatur enn de andre, noen tåler høyere saltinnhold i jorda enn de andre, noen har høyere næringsinnhold, andre kan bekjempe en ny sykdom eller ganske enkelt ha bedre smak.

Ved naturlig krysning kan vi frembringe nye egenskaper i matplantene vi kjenner. Ny teknologi – som DNA-sekvensering kombinert med smartere metoder for å forstå hvordan plantene opptrer i naturen– gjør at vi vet mye mer om plantene enn vi gjorde for bare få år siden. Vi kan mye raskere finne fram til de ulike plantenes egenskaper.

Vi vet at vi kan skape små revolusjoner med klok bruk av biomangfold. Det er for eksempel utviklet søtpoteter med høyere vitamin A-innhold – dette er viktig for forbedre barns øyehelse. Bønner med høyere jerninnhold kan gi viktig tilskudd til at mødre kan føde barn tryggere. Risvarianter som kan tåle høyere saltinnhold i jorda er avgjørende når havnivået stiger og gir mer salt i jorda der risen tradisjonelt er dyrket.

Den beste garantien for at verdens landbruk ikke ender i en hengemyr av genmodifisering.

Biomangfoldet løser ikke alle problemer. Men det har potensial til å løse mange. Vi vet hvordan vi skal sikre mangfold og vi vet stadig mer om hvordan vi effektivt kan bruke det. Det er ikke nødvendig å gå veien om genmodifisering. I motsetning til naturlig kryssing av frø, er de langsiktige konsekvensene av genmodifiseringen svært usikre, og utgjør en “forurensning” av naturlige arter.

Den beste garantien for at verdens landbruk ikke ender i en hengemyr av genmodifisering, er at vi i stedet tar vare på mangfoldet. Og bruker det. Motsatt, hvis vi fortsetter å tillate tap av mangfold: da forsvinner også mulighetene.

Det gode er at det er økonomisk innenfor rekkevidde å sikre mangfoldet av våre matplanter. Verdens regjeringer har gitt Crop Trust i oppgave å bygge opp et fond for å sikre de viktigste samlingene på kloden. Et fond på 850 millioner dollar vil være tilstrekkelig til å gi en avkastning på omtrent USD 34 millioner i året. Dette er hva som trengs for å sikre en av våre viktigste naturressurser for evigheten.

En ekstra bonus er at ingen trenger å spise tomater uten smak.

Selvsagt er 850 millioner dollar mye penger, men det er til sammenlikning mindre enn hva det koster å bygge et fotballstadion av internasjonal klasse i disse dager. Å bygge opp fondet er en billig forsikringspremie for å skape et trygt fundament for at fremtidige generasjoner skal ha tilgang til nok, næringsrik mat. Crop Trust sitt fond er i dag på nærmere 300 millioner dollar. Ulike norske regjeringer har bidratt til det.

Når Stortinget nå skal behandle en opptrappingsplan for global matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, er det viktig at de ikke glemmer den aller viktigste løsningen på lang sikt: bevare og utvide mangfoldet. Det gir kanskje ikke de store nyhetsoppslagene å ivareta biomangfold for evigheten, men fremtidige generasjoner vil takke de som tar ansvar.

La oss håpe det er vilje i regjering og storting til å fortsette og bygge opp fondet. Uten biomangfoldet vil vi ikke kunne greie å utvikle et landbruk som både sikrer maten vi trenger framover og som kloden kan overleve med. En ekstra bonus er at ingen trenger å spise tomater uten smak.