Fagforeningenes svanesang i Hong Kong

I over 30 år kjempet Hong Kongs ledende fagorganisasjon, HKCTU, for arbeidstakernes rettigheter i storbyen. I fjor var det slutt. Da bestemte de seg for å legge ned organisasjonen. Etter flere år med undertrykkelse, ble det for krevende å drive fagforening i Hong Kong.

Tillitsvalgte er mest utsatt.

Nylig møtte jeg Chris Siu-tat Mung, fagforeningsleder i eksil. Etter gjentatte krav fra Kinas sikkerhetstjeneste om å møte dem for en samtale «over en kopp te», så han ingen annen utvei enn å flykte. Invitasjonen til «teselskap» var ikke noe annet enn utilslørte forsøk på å skremme ham fra å gjøre jobben sin. Nå driver han HK Labour Rights Monitor fra London. Alternativet var fengsel i hjembyen.

«Vi har 30 års historie i Hong Kong og var lenge den eneste demokratiske fagforeningen i Kina. Men til slutt har det blitt umulig å drive fagforening i Hong Kong. Det er kun to muligheter for tillitsvalgte i Hong Kong, enten oppløse organisasjonen eller gå i fengsel,» fortalte han meg da jeg møtte ham.

Situasjonen for tillitsvalgte i Hong Kong er dessverre ikke unik. Fagforeningsvenner i Belarus blir fengslet for sitt faglige arbeid. Filippinske fagforeningsvenner møter trusler i sitt arbeid i landet som er ett av verdens verste for arbeidstakere. Våre colombianske kamerater utfordrer stadig skjebnen i landet som er farligst for tillitsvalgte og flere drepes årlig. Det er farlig å drive fagforeningsarbeid mange steder. Vi snakker om drap, fengsling, «uforklarlige» ulykker eller kidnappinger. Tillitsvalgte er mest utsatt.

For arbeidstakere i Hong Kong har medbestemmelse blitt et fremmedord.

Dessverre ser vi at faglige rettigheter i stadig større grad kommer under press. Autoritære regimer starter ofte sin vei mot diktatur med å undergrave og undertrykke folks rett til å organisere seg og til å forhandle. For et folk som er godt organisert, er farlig for autoritære ledere. Denne uken er det kongress i internasjonal fagbevegelse, ITUC. Tillitsvalgte fra hele verden møtes i Melbourne for å diskutere faglige utfordringer. Historiene de forteller er ofte rystende. Det er statistikken også.

Chris Siu-tat Mung forteller at kollektive forhandlinger på arbeidsplassen blir stadig vanskeligere. Den nasjonale sikkerhetsloven, som kinesiske myndigheter tvang gjennom til store protester i 2020, har gjort det ulovlig å streike. Å kritisere myndighetene kan føre til fengsel, og man vet aldri helt hvor grensen går. Hva som er tillatt og hva som er forbudt. Det er den typen vilkårlighet som kjennetegner autoritære regimer.

En av Mungs kolleger, som ikke ønsker å bli avbildet eller omtalt ved navn av frykt for reaksjoner fra kinesiske myndigheter, forteller hvordan arbeidsgiverne nå bruker muligheten til å hindre kollektive forhandlinger på arbeidsplasser over hele Hong Kong. På det som brukte å være velorganiserte arbeidsplasser med relativt sterke fagforeninger, er det nå knapt noe representasjon i det hele tatt.

For Hong Kongs innbyggere er alternativet mer undertrykkelse – og mindre frihet.

Kinesiske myndigheter er redd for at deres maktmonopol utfordres. Vi vet at fagforeninger er motkrefter mot autokratiske og udemokratiske regimer, som det kinesiske. Derfor slås forsøk på organisering ofte hardt ned på, gjerne av politi eller soldater. Ofte går arbeidsgivere hånd i hånd med repressive myndigheter. Det handler om å hindre en mer rettferdig maktbalanse – og rettferdig fordeling. For arbeidstakere i Hong Kong har medbestemmelse blitt et fremmedord.

Chris Siu-tat Mung og hans fagforeningsvenner ønsker at deres historie fortelles. De trenger at vi kjenner til deres kamp – deres håp er at Kina til syvende og sist ikke kan stå i mot internasjonalt press. Hong Kong er et finansielt senter, viktig for investeringer også på Fastlands-Kina.

«Jeg tror ikke Kina kan ignorere kritikk. Derfor må vi fortsette å legge internasjonalt press på kinesiske myndigheter,» sier Mung.

Det er to år siden Kina slo ned på demokrati-bevegelsen i Hong Kong. Imidlertid har vi, som demokratisk fagbevegelse, en plikt til å fortsette å legge press på kinesiske myndigheter.

For Hong Kongs innbyggere er alternativet mer undertrykkelse – og mindre frihet.