Til slutt kommer volden

Også er ikke samfunnet vårt sånn når to mennesker blir drept av hat midt i en by fylt med kjærlighet.
Vi klarte ikke beskytte to som betydde alt for sine nærmeste, som ikke skulle vært borte.
Det kommer ikke til å slutte å gjøre vondt.
Takk for at vi får ta del i sorgen over dere, takk for at vi får lære om hvem dere var.

Målretta angrep mot enkeltgrupper vil alltid ramme hele samfunnet.
Som 25.juni vil ulike mennesker bli drept og skadd.
For så sammenvevd lever heldigvis vi mennesker, vi kan ikke deles opp, angriper du noen av oss må vi alle kjempe tilbake.
Angrepet 25.juni er like sant som det er brutalt.

Dere vet at angrepene fortsetter å komme.

Dere som er tidsvitner forteller sannheten til et samfunn som glemmer fort om vi ikke tvinger det til å huske.
Jeg vet hvor mye det koster dere.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at veien videre blir enklere.
Men dere vet at den ikke blir enkel.
Dere vet at angrepene fortsetter å komme.
Som ord, innskrenka rettigheter og usynliggjøring.

Men menneskeligheten i et samfunn starter med mennesker, og derfor kan den aldri tas fra oss, heller ikke med vold.
Hans Børli skriver: det finnes en varme i menneskers hender som i ingenting annet i verden.
Den varmen er superkraften vår, der finnes det som gjør oss til mennesker.
Derfor er hver hånd som holdes i en annen hånd, hvert kjærtegn som gis en aksjon mot fascismen og ekstremismen.

Det er ikke smått, det er det største vi har.

Vi vet hva som står på spill, hva som angripes om vi ikke passer på det.

Jeg har holdt mennesker av flere kjønn forelska i hånda gjennom livet mitt.
Og derfor vet jeg at jeg er tryggere nå som den jeg holder i hånda er en mann.
Det er en visshet så vond fordi jeg vil at ungene mine skal være trygge og fri uansett hvilken hånd de skal holde i når de en dag slipper min.

De skal vokse opp i en verden som vet at all kjærlighet er del av det samme.
Det mest sårbare, skjøre og sterke vi mennesker kan oppleve.
Det som holder samfunnet vårt oppe og sammen.
Det vi kjemper for, ikke alltid fordi vi vil, men fordi vi må.

Vi vet hva som står på spill, hva som angripes om vi ikke passer på det.
Selve friheten, menneskeverdet.
Retten til å få finnes som den vi er.

Det er derfor det er så riktig å male gater som regnbuer.

Fascisme og hat har alltid det ved seg, at til slutt kommer volden. Når hatet mot grupper får leve lenge nok, enten det er muslimer, skeive eller kvinner.
Til slutt vil noen hate så sterkt at de er villige til å drepe.

Til dere som er direkte berørt.
Det er lov å være for sliten til å kjempe.
Det er lov å passe på seg selv og andre.
Det er lov å være redd.
Det er også å vise frem brutaliteten i terror.
Den kommer ikke uten kostnad for dem som vet at noen er villig til å drepe deg for å være den du er.

Men kampen stopper aldri.
For den er livsviktig.

Å være menneske er å forsvare andres rett til å være menneske.

Et samfunn der ikke alle er trygge og fri til å være seg selv er knapt et samfunn.
Det er en slagmark for overlevelse.

Det er derfor det er så riktig å male gater som regnbuer.
Det er det vi står på.
Så basale er de rettighetene.
Oppå skal det leves, danses og elskes.