Vil fascismen vinne valget i USA?

Av Federico Finchelstein, Pablo Piccato og Jason Stanley

NEW YORK: Det må også anerkjennes at å la være å stemme mot Trump i årets valg, i seg selv gjør deg delaktig i et angrep på det amerikanske demokratiet — et angrep som allerede er i gang.

Dagens USA er ikke bare truet av autoritære krefter, men også av fascisme — i form av en antidemokratisk kult sentrert rundt en leder som lover gjenopprettelse av «nasjonens ære», etter at landet har blitt «nedverdiget» av minoriteter, liberalere og marxister. Fascismen forherliger vold og fremmer en militarisering av politikken. Det er derfor særlig illevarslende at Trump ikke vil forplikte seg til en fredelig overføring av makt, dersom han skulle tape.

En antidemokratisk kult sentrert rundt en leder som lover gjenopprettelse av «nasjonens ære», etter at landet har blitt «nedverdiget» av minoriteter, liberalere og marxister

Mye av hans antidemokratiske retorikk er en taktikk for å lede oppmerksomheten bort fra den dårlige håndteringen av koronapandemien. Likevel er slik språkbruk fra en valgt politisk leder svært farlig og bør sjokkere innbyggerne i ethvert demokratisk land.

Men mange amerikanere er ikke sjokkert i det hele tatt. Ved å normalisere antidemokratiske ytringer og autoritær ideologi, har Trump normalisert et autoritært styresett i stadig større grad. Derfor må dette valget forstås som en kamp for at det amerikanske demokratiet skal bestå. Trump undergraver demokratiske normer og legitimiteten ved valget. Dette minner skummelt om ødeleggelsen av latinamerikanske demokratier på 60- og 70-tallet. Den gang skapte autokrater omstendigheter som normaliserte handlinger som tidligere ble ansett som ulovlige.

Derfor må dette valget forstås som en kamp for at det amerikanske demokratiet skal bestå

Fascismen har gjerne visjoner om en «gjenopprettelse av nasjonens ære». At Trump mangler en slik visjon betyr ikke at USA ikke har grunn til å frykte fascismen. Trumps angrep på demokratiet er et svar på at hans personlighetskult møter motstand. Denne motstanden kommer både i form av mobilisering mot bevegelsens viktigste ideologiske bærebjelke — hvit nasjonalisme — og fra det demokratiske partiet, som virker mer samlet enn noensinne.

Disse to truslene mot presidenten er ikke koordinert, slik trumpistisk propaganda vil ha det til. Men motstanden gir Trump påskuddet til å anvende kraftigere fascistiske virkemidler enn det han har gjort til nå. I likhet med tidligere tiders klassiske fascistiske bevegelser, satser denne nye og langt farligere formen for trumpisme mer og mer på sitt messianske lederskap. I tillegg oppmuntres det til vold, og man angriper åpenlyst det politiske systemet og dets konstitusjonelle grunnlag.

Trump-kulten ser ikke lenger noe behov for å fremme politiske planer og tiltak

Trump-kulten ser ikke lenger noe behov for å fremme politiske planer og tiltak. (Det republikanske partiet, som Trump nå kontrollerer, tok seg ikke en gang bryet med å presentere en politisk plattform før valget.) Trump personliggjør hva enn hans tilhengere ønsker, selv når de ikke vet hva de ønsker. Dette er typisk for fascistiske ledere, som gjerne framstår som en slags farsfigur for sine tilhengere. Som «Make America Great Again»-nasjonens far, er det Trump som bestemmer hva som er til det beste for sine barn. Og det er denne patriarkalske autoriteten som rettferdiggjør volden og løgnene — og selv et diktatur.

I denne sammenhengen blir andre former for autoritet (enten den er vitenskapelig eller rettslig) ansett som en direkte fare for en vordende fascistisk leder. Det er derfor ikke så rart at Trump svarer med sinne når han blir motsagt av Anthony Fauci, USAs ledende ekspert på smittsomme sykdommer.

Med Trump i rollen som «farsfigur» får trumpismen en sterk religiøs dimensjon

Da Trump selv ble syk av koronaviruset, ble det ingen vekker som gjorde at han så alvoret ved pandemien. Det ble i stedet en mulighet til framvise fysisk styrke (godt hjulpet av kraftige steroider). På samme måte blir tilhengere av fascistiske ledere behørig belønnet når de framviser styrke og dominans — eller utøver vold. Det gjelder spesielt når de bryter normer for anstendig adferd, som da Trump benådet marinejegeren Eddie Gallagher, som var dømt for alvorlige krigsforbrytelser.

Med Trump i rollen som «farsfigur» får trumpismen en sterk religiøs dimensjon. Derfor må man ikke ta lett på Trumps kyniske og klønete forsøk på å framstå som en from kristen. Jo mer Trump framstår som en slags guddommelig autoritet, jo mer vil hans tilhengere rettferdiggjøre bruken av vold for å forsvare ham. Bevæpnede borgere som truer, eller til og med skyter på, demonstranter er ikke der for å «forsvare folks eiendom». De hevder sin rett til å bruke vold mot lederens fiender.

Å sette inn føderale og lokale styrker mot demonstranter, rettferdiggjøres ved at man vil «forsvare» en orden som starter på toppen — selv når disse handlingene bryter med loven.

Koblingen mellom innvandrere og sykdom er et velkjent retorisk grep i fascistisk propaganda

Opp mot dagens valg har Trump økt faren for fascisme i USA. Han beskriver sine motstandere i rasistiske ordelag, og administrasjonen har trappet opp den dårlige behandlingen av innvandrere de har i sin varetekt. Dette gjøres også ved at man — etter sigende — lar en “lydløs pandemi” spre seg i et forvaringssenter for innvandrere i Georgia. Koblingen mellom innvandrere og sykdom er et velkjent retorisk grep i fascistisk propaganda. Denne propagandaen kan også bli virkelighet, som i nazi-tidens europeiske ghettoer.

Trump har trappet opp sine forsøk på å svekke innbyggernes tillit til valgsystemet. Her bygger han videre på republikanernes langvarige forsøk på å frata afroamerikanere stemmeretten og manipulere valgdistrikter («gerrymandering»). Dette gjøres for å gi «urbane» stemmer mindre vekt, ettersom urbane områder ofte huser en mer mangfoldig befolkning med mer venstreorienterte politiske synspunkter.

Middelet er å hevde at en bred, antidemokratisk sammensvergelse av medie-eliter har «fikset» systemet og blokkerer folkets vilje

Målet er å avverge at Trump taper valget. Middelet er å hevde at en bred, antidemokratisk sammensvergelse av medie-eliter har «fikset» systemet og blokkerer folkets vilje. Som vi har sett, lar ikke Trump-tilhengere seg overbevise: De tror på presidentens påstander om valgfusk, uansett hvor mange bevis som blir lagt fram på det motsatte. Faktasjekk i konvensjonelle medier blir avvist og ansett som nok en konspirasjon iverksatt av eliten — folkets fiender.

Hvis man allerede under valgnatten ser tegn til et valgnederlag for Trump, vil det være siste mulighet for presidenten å utnytte seg av tilhengernes lojalitet. Han må omsette deres skepsis til valgsystemet — en skepsis som er bygget opp over lang tid — til en ny trussel og en ny mulig krise som gjør at han kan hevde å stå over loven. Hvis Trump ikke aksepterer valgresultatet, vil han ikke ha noe annet alternativ enn å ty til en fascistisk form for autoritært styre.

En klar, avgjørende seier for Joe Biden vil gjøre det vanskeligere for Trump å slippe unna med dette. Implikasjonen er klar: Stemmer du ikke imot Trump og hans kult, vil det si at du selv har blitt medlem av den.

Oversatt av Marius Gustavsen.

Copyright: Project Syndicate, 2020.