Fjellanger forsvarer diskriminering av organisasjoner

For i sitt innlegg i Agenda Magasin 25. november, agiterer ikke bare Fjellanger for at det å fjerne støtte fra NOAH er riktig, han utviser en manglende forståelse for rettferdig maktutøvelse overfor frivilligheten, og for hva ideelle organisasjoner er. Det skinner også igjennom en bemerkelsesverdig forakt for NOAH som ideell organisasjon og våre støttemedlemmer.

NOAH argumenterer for fortsatt støtte nettopp på grunn av at vi ikke aksepterer diskriminering.

Det mest alvorlige er at Fjellanger ikke ser at NOAH-kuttet er diskriminering og forsøk på å styre frivilligheten. Dette til tross for at ulike Senterparti-politikere, inkludert landbruksministeren, gjentatte ganger har sagt rett ut at NOAH strykes fra budsjettet fordi vi ikke støtter kjøttindustrien.

Dette skjer i en tid da NOAHs arbeid for plantebasert landbruk blir stadig viktigere for klima, natur og dyr. Samtidig er NOAH i rettssak mot staten, i forsvar for kritisk truede dyr – også dette nevnes som en «god» grunn til å ikke gi NOAH støtte. Jeg håper inderlig resten av SV ser at en slik politikk er ødeleggende for frivilligheten, og fullstendig uakseptabel.

NOAH argumenterer for fortsatt støtte nettopp på grunn av at vi ikke aksepterer diskriminering. Vi aksepterer ikke at andre organisasjoner med lik oppbygning, lik størrelse og fartstid, lik aktivitet m.m. får støtte over LMDs budsjett – mens NOAH utelukkes på grunn av vårt arbeid for plantebasert mat og vern av ville dyr. Fjellanger mener av en eller annen grunn at NOAH skal fylle kriteriene for støtte for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Det er forbausende at Fjellanger ikke ser viktigheten av dette.

Det gjør vi ikke, og derfor har vi heller ikke søkt der, og har aldri påstått at vi bør ha penger fra dette budsjettet. Fjellanger hevder at støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner ikke er «støtte til selve aktiviteten eller formålet», men til «demokrati- og medbestemmelsesaspektet i organisasjonen.» Det kan så være, men det er irrelevant.

NOAH har søkt, og er kuttet fra, budsjettet hos LMD, hvor ingen slike kriterier finnes. Støtte til organisasjoner over LMDs budsjett er faktisk støtte til virksomhet – mer spesifikt arbeid «for bærekraftig landbruk». Og hos LMD fyller NOAH absolutt kriteriene. Det tjener ikke Fjellanger til ære at han så heftig argumenterer mot støtte til NOAH uten å sette seg inn i kriteriene for den aktuelle støtten, og overser at organisasjoner med lik struktur som NOAH får støtte.

LMD gir støtte til både stiftelser, paraplyorganisasjoner og til og med et aksjeselskap – men ikke den ideelle organisasjonen NOAH. Fjellanger diskriminerer NOAH ved å legitimere at NOAH som eneste organisasjon under dette departementet, skal vurderes med helt andre kriterier enn de øvrige organisasjonene på listen. For å gi det inn med teskje; NOAH argumenterer ikke primært for at vi skal få støtte, vi argumenterer for at vi skal behandles likt som andre organisasjoner under samme ordning.

Fjellanger krydrer sin haltende argumentasjon med en nedlatende og respektløs tone, der han prøver å klistre et stempel på NOAH som noe annet enn den ideelle organisasjonen vi er.

Det er forbausende at Fjellanger ikke ser viktigheten av dette, men isteden bortforklarer diskriminering som «prioriteringer» og at «det er mange gode formål» som ikke får støtte. Ordninger som organisasjonsstøtte skal ikke ha element av å «prioritere» sine venner og straffe sine uvenner – da legger man opp til en ufri ideell sektor hvor smisk med politikere belønnes økonomisk, og kritikk straffes på samme vis. Slike ordninger må oppfattes som rettferdige og så nøytrale som mulig av sivilsamfunnet.

Dersom Fjellanger kjenner til at andre organisasjoner som fyller kriterier for støtte over et visst offentlig budsjett blir forskjellsbehandlet, bør han si i fra og bidra til å gjøre noe med det istedenfor å være fornøyd med at det «ikke er noen rett» å få støtte. For det er en rett å ikke bli diskriminert. Når myndighetene diskriminerer organisasjoner i den hensikt å svekke deres evne til å delta i samfunnsdebatten er det åpenbart et forsøk på knebling – det er ikke nødvendigvis et vellykket forsøk, men intensjonen kan ikke bortforklares.

For øvrig er Fjellangers eksempel med KrF som ville endre kriteriene for støtte for barne- og ungdomsorganisasjoner meget dårlig. KrF foreslå å fjerne kriteriene om at organisasjoner skulle ha fylkeslag og kursvirksomhet. Dette fikk mye kritikk, og skulle visstnok føre til en vridning mot mer støtte til kristne organisasjoner, uten at jeg har kompetanse for å forklare hvordan.

Men forslaget var ikke, slik Fjellanger fremstiller det, å «favorisere kristne organisasjoner». Et slik diskriminerende kriterium – at en ungdomsorganisasjon må være kristen for å få mer støtte – hadde trolig vært i strid med grunnloven.

Jeg må rett og slett innrømme at jeg ikke skjønner Fjellangers hensikt ved å fordreie bildet og prøve å henge feilaktige merkelapper på NOAH.

Fjellanger krydrer sin haltende argumentasjon med en nedlatende og respektløs tone, der han prøver å klistre et stempel på NOAH som noe annet enn den ideelle organisasjonen vi er. Etter å ha brukt over 20 år på frivillig arbeid sammen med mange andre for å bygge opp NOAH til en solid organisasjon, er det nokså håpløst å møte denne type sleivbemerkninger, og jeg håper ikke det er noe SV som parti står bak.

Fjellanger sammenligner NOAH med alle mulige kommersielle aktører som REMA 1000, og kaller oss «firma» – formodentlig mot bedre vitende og for å være ufin. Firmaer er som alle vet en næringsdrivende juridisk enhet – altså en aktør som har som formål å tjene penger. Både definisjon og virksomhet for disse aktørene er regulert i firmaloven. Ideelle organisasjoner som NOAH, har derimot et ideelt formål. Formålet er ikke å tjene penger til en eier, men å jobbe for en sak, i NOAHs tilfelle respekt for dyr og natur.

I Norge finnes ingen organisasjonslov, og organisasjoner kan organisere seg som de vil – og burde kunne det uten nedlatende kommentarer fra politikere. Det er en klar definisjon på frivillig aktør i lovverket, det er en aktør «som driver frivillig virksomhet. Frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert.» NOAH er en slik aktør – en frivillig og ideell organisasjon.

Jeg må rett og slett innrømme at jeg ikke skjønner Fjellangers hensikt ved å fordreie bildet og prøve å henge feilaktige merkelapper på NOAH – annet enn å løpe Senterpartiets ærend.

Fjellanger vil tydeligvis ikke at NOAH skal få statsstøtte.

Fjellanger utvider nedlatenheten også til NOAHs støttemedlemmer, og hevder at han er like mye «medlem» i REMA 1000. Han er i så fall den eneste jeg vet om som uegennyttig donerer penger til REMA 1000 for å støtte deres «formål» om å drive handel…

Heller ikke «medlem» har en lovpålagt definisjon i Norge, og NOAHs støttemedlemmer har naturligvis like stor rett til å kalle seg medlemmer som medlemmene i enhver annen ideell organisasjon. Definisjonen på et medlem er en «person som (ved andres valg eller etter egen innmeldelse) er opptatt i en krets som danner en sluttet organisert enhet (en forening, et utvalg, et samfunn e.l.)».

NOAHs støttemedlemmer har ved egen innmeldelse og støtte blitt med i NOAH for å bringe arbeidet for dyrs rettigheter fremover, de får informasjon om hvordan dette arbeidet går og de kan delta aktivt i dette arbeidet etter eget ønske. Fjellangers påstand om at man som medlem i NOAH har «ingen mulighet til å påvirke hva NOAH skal mene eller gjøre» er å ta munnen full.

Hva NOAH skal mene står i formålsparagrafen som ligger fast for organisasjonen; vi mener at dyr skal ha rettigheter. Hva NOAH skal gjøre er derimot noe ansatte og frivillige er med på å forme på daglig basis – og hvor innspill fra medlemmer kontinuerlig tas hensyn til.

Fjellangers antydning om at det er kun gjennom å lære opp medlemmer i regnskap og årsmøtearrangering at organisasjoner kan være «aktive i arbeidet med å holde demokratiet ved like», er også betenkelig. Demokratideltagelse er mye mer enn det. NOAH legger stor vekt på frivillighet, og å legge til rette for at folk skal delta i samfunnsdemokratiet på vegne av dyr og natur – noe som slett ikke er lett.

Villedning og feilaktig nedsnakking av en ideell organisasjon som jobber for dyr og natur, forventer jeg at politikere fra miljøpartier – inkludert Fjellanger – holder seg for gode til.

NOAH bidrar til at folk kan svare på høringer, klage på vedtak, protestere mot eller påvirke politikk mens den fortsatt utformes. NOAH bidrar til å løfte debatter om dyr og natur i samfunnet, og utvide debattrommet i saker hvor storsamfunnet har sviktet – for eksempel rovdyrdebatten, der rovdyrforkjempere i ulvesonen ikke har turt å gjøre sin stemme hørt. NOAH bidrar til at folk kan samle seg i tusenvis for å markere sine synspunkter om politiske saker – som i pelsdyrsaken.

NOAH gir mange mennesker håp om at de demokratiske prosessene fungerer – fordi vi, gjennom våre ansatte, frivillige og støttespillere, faktisk får til resultater for dyr gjennom samfunnspåvirkning og politisk arbeid. Om ikke det er å bidra til demokratiet i Fjellangers verden, vil jeg mene han har et problematisk forhold til hva demokratiarbeid er.

Fjellanger vil tydeligvis ikke at NOAH skal få statsstøtte. Men jeg vil oppfordre ham til å innse at et slikt formål må oppnås ved objektive kriterier som også rammer andre lignende organisasjoner, og ikke ved regelrett diskriminering.

Villedning og feilaktig nedsnakking av en ideell organisasjon som jobber for dyr og natur, forventer jeg at politikere fra miljøpartier – inkludert Fjellanger – holder seg for gode til.