Elever med ulike behov må møtes med ulike tilbud. Mulighetene til å bestemme over sitt eget skoleløp er avgjøre for om flere fullfører videregående skole.
Da Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre var på studietur til Helsinki nylig, besøkte vi Mäkelänrinne Upper Secondary School, en videregående skole med idrett som hovedlinje. Nesten alle elever på skolen fullførte eller besto.
Rundt 3/4 av dem som fullførte, jobber med idrett etter at de er ferdige, mange som toppidrettsutøvere. Selv om elevene gikk ut med de laveste karakterene fra grunnskolen, kunne de likevel begynne på denne skolen.
Gratis mat tilpasset idrettsfolk ble servert flere ganger om dagen.
Skolen selv, og det finske idrettsforbundet, kan etter et kvalifiseringsopplegg gi elevene ekstra skolepoeng. Både akademiske og fysiske kriterier blir vektlagt for tildeling av ekstra poeng for inntak.
Det mest fascinerende med Mäkelänrinne Upper Secondary School er likevel innholdet i skolen. Elevene fikk velge selv om de skulle fullføre videregående på 2, 3 eller 4 år. Elevene fikk sette opp timeplan for skoleåret selv. Fag i timeplanen ble valgt av elevene. Elevene meldte seg på ulike fag og timer for hvert semester.
De får dermed bestemme når på dagen de vil starte, og når de vil slutte.
Skolen hadde over 70 eksterne trenere som jobbet til daglig innen toppidrett, – et samarbeid skolen har inngått med idretten hvor skolen betaler trenerne en fjerdedel av deres lønn. Så hvis noen elever satser på å bli fotballkeepere, fikk skolen topptrener fra fotball-landslaget til å trene elevene opp.
Vi ønsker også å ta en ny vurdering av karakterbasert inntak.
Gratis mat tilpasset idrettsfolk ble servert flere ganger om dagen. Det er kanskje ikke så rart at nesten alle fullfører på skolen når det er en kombinasjon av fleksibilitet, tilpasning og innhold med høy kvalitet i den?
Like muligheter betyr forskjellige muligheter
Mennesker er forskjellige. Noen trenger mer tid enn andre. Noen liker å jobbe grytidlig, andre liker å starte dagen seinere. Noen er akademisk anlagt, mens andre er sterkere fysisk. Å gi alle de samme mulighetene til å lykkes i skolen, innebærer derfor å gi alle det tilbudet som passer best for deres utvikling.
Derfor har et Arbeiderparti-ledet byråd innført en ordning på Kuben videregående som tilbyr tiendeklassinger et frivillig ekstra år før de begynner på videregående utdanning. Ordningen skal være tilpasset elevenes behov slik at man få støtten som skal til for å stå skoleløpet ut.
Debatten om Osloskolen er viktig og nødvendig.
Vi ønsker også å ta en ny vurdering av karakterbasert inntak. Vi har mye å lære av ordningen vi så i Helsinki. Dagens modell for inntak på videregående skole i Oslo gir frihet for noen, men ikke alle.
En ren karakterbasert inntaksmodell sikrer kun de med aller beste karakterer friheten til å velge hvilken skole de vil gå på. En justering av dagens ordning kan derfor sikre elevene en reell valgfrihet. Et kommunalt offentlig utvalg bestående av ulike representanter og fagpersoner, vil bli nedsatt av byrådet for å jobbe med ulike forslag til nytt inntakssystem.
Alle arbeidstakere har rett til fleksibel arbeidstid hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe. Vi mener at samme prinsipp bør gjelde elever på videregående skole. Skoleledelsen, lærere og elever må sammen vurdere fleksible og gjennomførbare ordninger.
Vi har tillit til at avgjørelsen fattes lokalt i skolen.
En kamp mot Høyre
Den siste tiden har Osloskolen vært i søkelys. Debatten om Osloskolen er viktig og nødvendig. En av de viktigste forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre i skolepolitikken, er at Høyre står for en rigid, firkantet og overstyrt skolepolitikk, mens vi kombinerer klare politiske mål med tillit til den pedagogiske kompetansen som finnes på hver enkelt skole for å sikre nødvendige tilpasninger.
Her er eksempler som illustrerer forskjellen:
En: Høyre er imot fleksitid på videregående. Ungdommens bystyremøte fremmet forslag om fleksitid for elevene på videregående skole.
Høyre har allerede konkludert at dagens modell er den beste.
Høyre og Fremskrittspartiet var de eneste partiene som stemte imot å gi elevene muligheten til fleksibel skolehverdag der det er ønskelig av skolen selv og der det ikke medfører store ulemper.
To: Høyre vil ikke en gang vurdere alternativer til karakterbasert inntak, – alternativer som kan sikre elever reell valgfrihet. Høyres Saida Begum konkluderer i avisinnlegg 2.mai i Klassekampen at ordningen med karakterbasert inntak er best og må beholdes.
Jeg har tatt til orde for å vurdere en modell med tilleggspoeng, slik den vi så i Helsinki, inspirert av modellen som allerede eksisterer ved inntak til høyere utdanning. Høyre har allerede konkludert at dagens modell er den beste, mens vi ønsker å innhente mer kunnskap og erfaringer om ulike modeller før vi konkluderer.
Høyre tar fra de svakeste elevene.
Tre: Fordi elevene er forskjellige og skolene har forskjellige behov, må ressursene vi tildeler tilpasses elevenes situasjon. Høyre gikk imot endringene i ressursfordelingsmodellen mellom skolene, og har vært imot økt ressurser til elever med behov for ekstra hjelp.
For Linderud skole i Groruddalen betyr det blant annet et kutt på over 2 millioner, 4 færre lærere og avskaffing av tilbudet om gratis aktivitetsskole. Høyre tar fra de svakeste elevene.
Vi skal også gjennomgå hele finansieringssystemet. Vi har allerede pekt på 8 videregående skoler i Oslo som i løpet av en 4-årsperiode vil få 60 millioner ekstra som de kan bruke på flere lærere, flere miljøarbeidere eller på andre behov.
Arbeiderpartiet er for å sikre alle elever en reell valgfrihet, mest mulig tilpasning, og ressurser som treffer på deres behov. På denne måten skaper vi en skole som fremmer læring for alle.
Kommentarer