Skillet mellom “reelle flyktninger” og “økonomiske migranter” har som regel lite rot i virkeligheten.
29. september var det brann i Moria-leiren på den greske øya Lesvos. I etterkant av brannen protesterte flere på måten NRK og flere norske aviser brukte begrepene “migrant” og “migrantleir” i deres dekning av saken.
I stedet mener jeg, som PRIO-forsker Jørgen Carling, at vi burde bruke uttrykket “flyktninger og andre migranter”.
Selv er jeg ikke motstander av å bruke disse begrepene, selv om de er svært politisk ladet. Tvert imot er jeg skeptisk til hvordan mange tilhengere av en mer liberal asylpolitikk insisterer på at flyktninger ikke skal kalles migranter.
Jeg stiller meg også kritisk til hvordan Aftenposten, i deres dekning av brannen, brukte uttrykket “flyktninger og migranter” som om vi her snakker om to helt ulike typer menneskegrupper. I stedet mener jeg, som PRIO-forsker Jørgen Carling, at vi burde bruke uttrykket “flyktninger og andre migranter”.
La meg kort forklare hvorfor.
Alle er ikke flyktninger
FNs flyktningkonvensjon fra 1951 definerer hvem som kan regnes som flyktninger, og hvilke rettigheter flyktninger har. Det er verdt å merke seg årstallet: flyktningkonvensjonen var nemlig opprettet for å hjelpe europeere som hadde flyktet under andre verdenskrig.
Kanskje var mannen en arbeidsmigrant da han forlot landet sitt, men ble utsatt for omfattende tortur eller forfølgelse på reisen, noe som kan gjøre ham berettiget for asyl?
Ifølge konvensjonen, som idag utgjør de viktigste folkerettslige forpliktelsene for staters behandling av flyktninger, er en flyktning «en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe».
En “flyktning” er derfor en relativt snever og historisk bestemt kategori som ekskluderer mange mennesker som har (andre) gode grunner til å flytte på seg.
Migranter bør ikke stigmatiseres
En migrant kan være en flyktning. Men en migrant kan også ha andre svært gode årsaker til å forlate sitt hjemland, for eksempel ekstrem fattigdom, dårlige levevilkår eller klimaendringer. Disse årsakene fortjener også anerkjennelse og politisk mobilisering. For eksempel kan og bør vi kjempe for tiltak som muliggjør sirkulær migrasjon, slik som reduserte barrierer for å søke arbeids- og studentvisum. Vi kan også kjempe for en utvidelse eller oppdatering av flyktningkonvensjonen, eller mer bevegelsesfrihet for mennesker som tilfeldigvis er født utenfor EU, for ikke å snakke om bekjempelse av global ulikhet.
Ved å insistere på at menneskene i Moria-leiren er flyktninger – og ikke migranter – risikerer man dermed ikke bare å bli anklaget for å være upresis eller uvitende (alle beboerne i Moria kan ikke klassifiseres som flyktninger mht. til flyktningkonvensjonen). Enda viktigere er det at man risikerer å bidra til å reprodusere et hierarki der migranter blir definert på forhånd som mindreverdige eller urettmessige “lykkejegere” og dermed både kriminalisert og stigmatisert.
Skillet mellom flyktninger og migranter er simplistisk
Forskning viser også at det såkalte klare skillet mellom “reelle flyktninger” og “økonomiske migranter” som regel har lite rot i virkeligheten. For eksempel er det ofte flere og sammensatte grunner til at mennesker legger ut på flukt eller forlater sine hjemland. En ung mann kan flykte hjemmefra fordi han vil unngå å bli rekruttert av voldelige grupper, men også fordi han ikke klarer å tjene nok til å brødfø familien sin.
Dette betyr at Aftenposten og andre ikke bør bruke betegnelsen “flyktninger og migranter”.
Mye kan også skje på reisen. Kanskje var mannen en arbeidsmigrant da han forlot landet sitt, men ble utsatt for omfattende tortur eller forfølgelse på reisen, noe som kan gjøre ham berettiget for asyl? Kanskje jobbet han først noen år i Tyrkia, men måtte senere flykte fordi han ble truet av menneskesmuglere han skyldte penger eller fordi politiske innstramninger gjorde at han ble fratatt rettighetene sine?
I stedet for å bidra til å opprettholde illusjonen om at “migranter” og “flyktninger” er to helt forskjellige ting, er det mye mer etisk og presist å bruke “migranter” som en samlekategori som innbefatter flyktninger.
Dette betyr at Aftenposten og andre ikke bør bruke betegnelsen “flyktninger og migranter”. Eventuelt får man bruke betegnelsen “flyktninger og andre migranter.”
Kommentarer