Folkerett i bakvendtland

Nei til EU har angivelig misforstått folkeretten, Grunnloven og mere til. Vi kan overføre så mye myndighet vi bare vil uten at det har den ringeste betydning for landets suverenitet, skal vi tro Europabevegelsens Fredrik Mellem (Agenda Magasin 26.11.2021).

På helt sentrale forvaltningsområder er Norge i ferd med å miste sin nasjonale handlefrihet, normalt forstått som suverenitet eller sjølstyre.

Ifølge Mellem kan tilknytningen til EUs energibyrå «selvfølgelig avsluttes dersom Stortinget på et eller annet tidspunkt ser landet tjent med det». Han «glemmer» imidlertid at for å gjenvinne nasjonal myndighet på energisektoren, må Norge først gjenvinne suvereniteten på energiområdet som er avstått til ACER og EU via EØS-systemet. Det vil i utgangspunktet være brudd på en folkerettslig forpliktelse Norge har påtatt seg, til tross for at denne forpliktelsen har påløpt som følge av et vedtak som kan være i strid med vår egen Grunnlov.

EØS-avtalen gjør det svært vanskelig å reversere liberalisering og suverenitetsavståelser. Vi ser nå at regjeringen nøler med å ta EUs fjerde jernbanepakke ut av EØS, selv om Hurdalsplattformen sier at man skal gå i dialog med EU om unntak, og regjeringen har et solid flertall med seg i Stortinget mot «pakken». Selv om det ikke er noen angrerett i EØS-avtalen, er det likevel mulig å ta vekk uønsket regelverk. Rettslig sett vil det være en tung prosess om EU setter seg på bakbeina, og Norge kan måtte legge stor politisk tyngde og vilje bak kravet.

Vi må anta at Mellem mener hele FN-pakten like gjerne kan skrotes.

På helt sentrale forvaltningsområder er Norge i ferd med å miste sin nasjonale handlefrihet, normalt forstått som suverenitet eller sjølstyre. Dette var det få som forutså da EØS-avtalen ble inngått i 1992. Handlefriheten vi i siste instans står igjen med, er retten til å si opp hele EØS-avtalen slik dette er slått fast i artikkel 127.

Europabevegelsen bruker et tvilsomt begrep: Realsuverenitet. Det må sies å være en kreativ nyskaping når det å avgi mest mulig suverenitet til overnasjonale institusjoner og andre land, er inkarnasjonen av reelt sjølstyre. Vi må anta at Mellem mener hele FN-pakten like gjerne kan skrotes, ettersom den er grunnlagt på prinsippet om «alle medlemmers suverene likhet».

Nei til EU ser i motsetning til Europabevegelsens Fredrik Mellem ingen grunn til å nytolke verken vår egen Grunnlov eller FNs prinsipper. Og slett ikke til fordel for en «realsuverenitet» hvor alle er «like», men noen er veldig mye likere enn andre.