Forbud til besvær

Forrige uke blusset hijabdebatten opp igjen. Til tross for at dette plagget er blitt diskutert av forskjellige aktører i mange omganger, er det vanskelig å se at selve diskusjonen har flyttet noe på seg overhode.

La meg understreke at jeg – i likhet med mange i landet vårt – blir uvel når jeg ser småjenter ikledd hijab, fordi jeg vet at mange opplever plagget som undertrykkende. Jeg er enig i målet til de som ønsker hijabforbud, men jeg er likevel uenig i at det beste virkemiddelet er forbud. Et forbud kan i verste fall føre til at det skapes parallelle samfunn i Norge, og at det norske fellesskapet svekkes. Det vil jeg advare mot.

En av de viktigste fellesarenaer i Norge er fellesskolen; alle barn går på samme skole, får utfordret sine meninger og tanker og får respekt for hverandre. Jeg frykter at et forbud kan føre til at de som vil kontrollere døtrene sine, tar de ut av den offentlige fellesskolen, for deretter å sette de inn i private muslimske skoler – slik vi har sett i andre land.

Staten kan ikke rive av folk et hodeplagg.

Blant sikher er det påbudt med hodeplagg for gutter. På grunn av forbudet mot religiøse symboler i Frankrike, går de derfor på privatskoler. Det samme gjelder franske jøder, som ikke får lov til å bruke kipaen, franske kristne som ikke får bære kors og franske muslimer som ikke får bære hijab.

De omgås ikke hverandre og resten av samfunnet. Det bidrar ikke til å skape sterkere fellesskap. I disse dager er ikke Frankrike et forbilde når det gjelder å bekjempe radikalisering. Jeg frykter at vi kan få enklaver av enkelte muslimer som lever på siden av samfunnet og har barna på egne skoler. Et slikt Norge ønsker jeg meg ikke.

Utfordringene knyttet til et forbud mot hijab, er mange. Hvordan skal man håndheve et slikt forbud? Skal man rive hijaben av barna, bøtelegge foreldrene eller utvise dem fra landet? Hensikten med en lov skal alltid være å beskytte de svakeste. Det er jeg trygg på at også tilhengere av et forbud har til hensikt. Men dersom konsekvensen er at foreldrene ikke vil ha barna i offentlig skole, fordi de føler at deres og barnas religiøse identitet ikke er velkommen, vil det ramme barna hardest.

Hvis vi har som mål å få hijaben av, må vi ha dialog med foreldrene, ikke skyve dem fra oss. Staten kan ikke rive av folk et hodeplagg, det er en avgjørelse som må komme fra dem selv.

De må ikke nødvendigvis spise bacon og ribbe som meg.

Jeg fraråder alle foreldre som kommer til Norge å la barna bruke religiøse hodeplagg. Det er nemlig noe helt annet enn en caps og kan skape avstand når man skal integreres og bli kjent med andre barn. De må ikke nødvendigvis spise bacon og ribbe som meg, men det handler om å skape en enda tydeligere tilhørighet for barna. Det er min mening, men jeg vil heller mane til mer refleksjon hos foreldre, framfor et forbud overfor barna.

Vi kan ikke la en debatt om hijabforbud bli det store fokuset i integreringsdebatten. Det er et blindspor. La oss heller diskutere tiltak som inkluderer, ikke ekskluderer.