Fortsatt krig, kaos og humanitær katastrofe

Etter at USA og NATO trakk ut sine styrker av Afghanistan tidligere i år, ble det mer usikkerhet om politikkens form og stabilitet enn noen gang. Dette er en annen situasjon enn den landet sto overfor da Sovjetunionen trakk seg ut i 1989, som førte til en borgerkrig med lovløshet og anarki. Denne gangen har landet en grunnlov, selv om den ikke har gitt politisk stabilitet i landet. Hvordan vil et ustabilt Afghanistan påvirke verden?

Hvordan vil et ustabilt Afghanistan påvirke verden?

Michael Kugelman fra Woodrow Wilson Center for Scholars i Washington er av den oppfatning at Pakistan vil dra nytte av uroen i nabolandet. Den pakistanske etterretningstjenesten ISI ser på Taliban som en mer pålitelig alliert enn den afghanske politiske eliten. Fra Pakistans side har det helt siden dannelsen av staten vært en utstrakt frykt for å bli omringet av en mulig allianse mellom Afghanistan og India. Hovedgrunnen har å gjøre med den langvarige konflikten med India og Kashmir. De støtter et regime i Afghanistan som har noenlunde den samme type samfunnssystem som i Pakistan, og har derfor ønsket å sørge for at afghanske myndigheter har et fiendtlig forhold til India.

Regjeringen i Pakistan står fast på at Pakistans egeninteresse er å se fred og stabilitet i Afghanistan, og har ikke interesser for maktfordelingen blant afghanske grupper. Men dette samsvarer ikke med det Matt Waldman sier – at ISI bidrar med trening, økonomisk hjelp, våpen og andre forsyninger. ISI skal ha betydelig innflytelse på Talibans feltoperasjoner inne i Afghanistan i dag.

Var det dette USA og NATO oppnådde etter to tiår i kampen mot terrorisme?

Ifølge Matt Waldman er det ISI som gir order om de mest brutale angrepene på barneskoler, universiteter, veiarbeidere og andre sivile forsamlinger i Afghanistan. USA har gjentatte ganger utpekt Pakistan som en av sine viktigste allierte i kampen mot terrorisme, og CIA har lenge samarbeidet tett med ISI. Var det dette USA og NATO oppnådde etter to tiår i kampen mot terrorisme? Var det verdt det å ofre menneskeliv, ti norske soldater, påføre mange posttraumatiske lidelser og bruke 11,5 milliarder på krigføring?

Søndag kveld rykket Taliban-bevegelsen inn i den afghanske hovedstaden og inntok presidentpalasset. Presidenten hadde ved 12-tiden forlatt landet, og etter en mellomlanding Tajikistan dro han videre til Oman. Situasjonen er kaotisk, der er ingen myndigheter, og ingen tar ansvar for hva som skjer i Kabul. Med det sagt, så befinner det seg fremdeles tusenvis av kvinner, barn og menn – altså familier – som sitter hjemløse i Kabul. De flyktet sammen til Kabul fordi de trodde byen ville være trygg. I fengslene er fangene løslatt av Taliban. De er blitt med på laget og støtter den islamistiske bevegelsen.

Folk i Kabul er i sjokktilstand, gatene er tomme, og folk flest prøver å komme seg ut av landet. Over 10 000 fremmedkrigere skal ha kommet til landet for å bistå Taliban i deres offensiv. De fleste kommer fra Pakistan til Kabul. I tillegg er 30 000 IS-krigere på vei til Afghanistan.

Situasjonen endrer seg raskt, og det kommer til å skje en rekke betydelige endringer i løpet av de neste dagene og ukene.

Taliban har uttalt at den fremtidige regjeringen skal være fullt islamsk, og at grunnloven som ble skrevet i Bonn i 2001 bør kastes. Kvinners rolle i det afghanske samfunnet skal være innenfor sharia-loven. Taliban kjemper for å opprette en islamsk stat basert på en streng tolking av sharia-lovene.

Alle provinsene er nå underlagt Taliban, med unntak Panjshir-provinsen. Det er mye tyder på at folk i Panjshir ikke kommer til å overgi seg. En mulig motstandsbevegelse kan starte fra denne delen av Afghanistan.

Situasjonen endrer seg raskt, og det kommer til å skje en rekke betydelige endringer i løpet av de neste dagene og ukene.

For det første gjelder det kvinners rettigheter og deres roller i Afghanistan. Taliban har allerede kunngjort at de ikke behandler kvinner som menn. De henter nok inspirasjon fra Saudi-Arabia, og i beste fall tillater kvinner en sekundær status. Etter to tiår med vestlig demokrati som førte kvinner ut i det offentlige rom, vil det imidlertid være vanskelig å presse dem tilbake.

For det andre er ikke Afghanistan i stand til å stå alene økonomisk og militært, og det vil umiddelbart utgjøre et økonomisk problem. Siden 2002 har den afghanske regjeringen levd på vestlig storhet. Mesteparten av finansieringen som den offentlige sektoren trenger for å opprettholde en stor sikkerhetstyrke og tilby sosiale tjenester, kom fra USA og dets vestlige allierte. Med begrenset statlig økonomi vil tjenestene folk forventer av regjerningen være mindre tilgjengelige. Dette vil drive et stort antall mennesker inn i Taliban-leiren.

For det tredje har ikke USAs kamp mot Taliban direkte sammenheng med trusselen om terrorangrep i Vesten. Den kampen handler i bunn og grunn om frykt for at de USA-støttende monarkiske diktaturstatene på den arabiske halvøya kan bli styret, og at nye anti-amerikanske arabiske regimer vil kunne bruke oljerikdommen som økonomisk våpen mot USA og Israel. Det er ingenting som tyder på at USA på noe vis vil motsette seg at Taliban på ny kommer inn som en dominerende kraft i Afghanistans regjering, uavhengig av hva det vil bety for Afghanistans befolkning.

En umiddelbar konsekvens vil være ankomsten av et stort antall nye flykninger fra Afghanistan til Europa og Norge.

Alle disse utfallene vil få alvorlige og nærmest ubegripelige konsekvenser for afghanere og deres fremtid. Verden og særlig nabolandene må begynne å forberede seg på denne utviklingen. En umiddelbar konsekvens vil være ankomsten av et stort antall nye flykninger fra Afghanistan til Europa og Norge. En annen vil være økning i narkotikahandel, ettersom den islamistiske Taliban-bevegelsen vil vende seg til opiumsdyrking for å finansiere terrorplanlegging. Et lovløst Afghanistan vil gjøre verden et utrygt sted å bo i.