Frihet til venstre

“Frihet til venstre” er den norske tittelen på boken til den legendariske tyske forbundskansleren, sosialdemokraten og norgesvennen, Willy Brandt. Jeg, på lik linje med så mange sosialdemokrater, trenger å ta inspirasjon fra budskapet i den tittelen. Sosialdemokratiets viktigste oppgave er at våre fellesskapsløsninger skaper frihet til folk.

Det første vi bør gjøre etter dette valget, er å si at det er krise for Arbeiderpartiet. For første gang på nesten 100 år er vi ikke lenger landets største parti. Kommuner og fylker som var ansett som røde ugjennomtrengelige bastioner, vil snart styres av diverse borgerlige koalisjoner.

Det er alvor nå.

Velferden vil kommersialiseres der rike vil tjene seg enda rikere på skattepengene våre, fellesskolen vil forsøkes å privatiseres og forskjellene vil øke på grunn av dette valget. Samfunnet vil endres mot en visjon som er stikk i strid med sosialdemokratiets verdier. Det er krise.

Det er alvor nå. De fleste i Norge vil leve under et høyrestyrt kommune- og fylkesting. Snur vi ikke skuten, vil den hellige treenighet bestående av kommuner, fylker og staten bli styrt samtidig av de borgerlige. Det vil gi et rom for en politikk som vil kunne ødelegge den nordiske modellen med små forskjeller, en sterk fagbevegelse og den høye tilliten mellom oss.

Frihet fra fattigdom, frihet fra usikkerhet og frihet fra markedskreftenes negative konsekvenser, er grunnleggende ting for våre velgere og partimedlemmer.

Hvor er de nye visjonære løsningene for boligkrisa som folk kan tro på?

Det er viktig å gjennomføre en evaluering på en ryddig måte, fordi ingen av oss alene kan nå enkelt peke på den ene grunnen til at det går så elendig for ørnen i norsk politikk. Denne evalueringen kan ikke bli brukt som en anledning til å ri kjepphester for de forskjellige i bevegelsen som vil peke på enkeltsaker som er viktige for dem.

Likevel vil jeg trekke frem noen ting jeg tror vi må klare å forstå, for deretter å skape en endring.

1. Når vi ikke lenger er landets største parti, unge velgere ser til Frp og Høyre og mange av våre kjernevelgere dør av alderdom, da må vi innse at arbeiderbevegelsen har et gjennomgående problem. Med politikken, budskapet og våre representanter. Vi vet det er enorme problemer, men ikke hva de er. Det må legges til grunn i vår evaluering. Før vi finner løsningene.

2. Arbeiderpartiet bør bli flinkere til er å være det politiske verkstedet som meisler ut veien til fremtiden. Det har Arbeiderpartiet vært enestående gode på i tiår etter tiår. For å ta et eksempel her i Oslo. Her er boligmangel og det blir et stadig større problem. Prisene stiger, leilighetene blir mindre, leieprisene stiger og tilflytningen til byen øker.

Vi må skape en bedre organisert bevegelse

Høyresidens løsning for at jeg skal få muligheten til å eie mitt eget hjem, er å bygge enda mindre boliger flere steder i Oslo. Arbeiderpartiets løsning er også å bygge flere boliger, men det har jo vi alltid ment. Hvor er de nye visjonære løsningene for boligkrisa som folk kan tro på?

Boligbyggerlagene, hvis samfunnsoppdrag var å bygge hjem utenfor markedet, oppfører seg i dag som ethvert firma som bygger for dem med bedre råd. I en tid der boligbyggingen ligger brakk på grunn av rentepolitikken, trenger vi at fellesskapet tar ansvar. Når markedet ikke klarer å bygge hjemmene våre, da må de bygges på andre måter.

Hvor er vår boliggaranti for alle? Leiemarkedet blir bare hardere og hardere, og man trenger ikke å lete lenge for å finne leietakere som bor i leiligheter som er tatt ut av en Dickens-roman. Hvorfor innfører vi ikke et tilsyn som skal oppsøke og bøtelegge disse useriøse aktørene for måten de utnytter oss leietakere på?

Folk forventer ikke at man skal få dårligere råd når sosialdemokrater har makten.

3. Vi må skape en bedre organisert bevegelse. Venstresiden i politikken har alle forutsetninger for å lykkes i Norge. Vi har et stort styringsparti i Arbeiderpartiet, en av verdens sterkeste fagbevegelser og samarbeidsvillige sosialistpartier i både SV og Rødt. Vi har til og med egne tenketanker. Likevel klarer vi ikke å skape et samspill mellom våre organisasjoner som spiller oss så gode at blokken vår får makt til å å skape et samfunn i tråd med våre visjoner.

4. Folk skal ikke få det verre på vår vakt. Venstresiden fikk 100 av 169 mandater på Stortinget i 2021. Arbeiderpartiet dannet regjering igjen. Folk ga oss det mandatet fordi man ville ha en endring samfunnet. Mer omfordeling, mer trygghet, en ny framtid.

Folk forventer ikke at man skal få dårligere råd når sosialdemokrater har makten. Men matkøene er blitt lenger nå, færre klarer å betale ned lånene sine og renten har for alvor begynt å bite i folks økonomi. Vår oppgave er å løse disse utfordringene. Ingen av oss skal stå i matkø, slite med å betale regninger eller være tvunget inn i leiemarkedet samtidig som vi blir flere milliardærer. Hvis samfunnet bare fortsetter å utvikle seg i borgerlig retning, hvorfor skal man ikke da stemme på borgerlige partier?

Først da kan vi igjen skape frihet til venstre.

Etter dette valget er jeg likevel optimistisk for framtiden. Generasjonene av unge dyktige tillitsvalgte i partiet er på frammarsj, det er et historisk tett samarbeid mellom unge i LO og ungdomspartiene på venstresiden og vi har fått mange nye folkevalgte etter valget som kan løfte frem Arbeiderpartiets politikk.

Navn som Stian Davies, kommende fylkesvaraordfører i Vestland, Hoda Imad, fylkesordførerkandidat i Akershus, Linn Engø i Bergen bystyre, Line Hoem i Møre og Romsdal fylkesting, Marta Hofsøy, varaordførerkandidaten for Tromsø Ap og Kari Nessa Nordtun i Stavanger Ap, er bare noen få navn fra dette valget som gir framtidstro.

Den svenske statsministeren og fagforeningsmannen, Stefan Löfven, sa etter at Socialdemokraterna gikk på et historisk dårlig valg i 2019: «Kamerater, vi sørger ikke. Vi organiserer oss».

Det kan vi få til i Norge også, men da trenger vi at Arbeiderpartiet innser at det er krise og vi må handle deretter. Først da kan vi igjen skape frihet til venstre.