FrP har løsningene for norsk skole 

I Agenda Magasin forventer leserne nyskapende analyser med akademisk tyngde. Ingenting av dette er til stede når Jon Oddvar Holthe, forbundslederen i Skolenes landsforbund, angriper meg og FrPs skolepolitikk 3. mars.

Nei, her serveres den gamle retorikken jeg har hørt fra venstresiden på utallige skoledebatter tidligere, bare uten ungdommelig snert.

I den forbindelse lurer jeg når nordmenn ikke stod sammen når det blåser?

«En skole som utjevner sosiale forskjeller, gir alle barn samme muligheter uavhengig av bakgrunn», skriver Holthe i en spesielt intetsigende formulering.

Den norske skolen utjevner ikke sosiale forskjeller, men det Holthe kaller «fellesskolen» skal likevel være «en grunnleggende forutsetning for at Norge skal være et rettferdig og inkluderende samfunn.» Ja, den gir «grunnlaget for et samfunn der vi kan stå sammen – også når det blåser.»

I tillegg kommer Holthe med flere ubegrunnede påstander om at FrPs skolepolitikk vil føre til mer segregering og større forskjeller, forsterke ulikhet og ikke løse problemer.

Logikken synes å være at det norske samfunnet er ekstremt skjørt. Det er helt avhengig ikke bare av skolen, men av en veldig spesifikk måte å organisere skolen på. Ellers vil vi se en markant svekkelse av både tillit, samhold, fellesskap og demokrati. Vi vil rett og slett slutte å stå sammen når det blåser.

Vi vil gi bråkmakerne et mer egnet tilbud.

I den forbindelse lurer jeg når nordmenn ikke stod sammen når det blåser? Var det under andre verdenskrig, da et overveldende flertall av befolkningen ikke hadde mer enn sju års skolegang? Var det frem til niårig skolegang ble obligatorisk i 1969? Eller var det frem til vi fikk lovfestet rett til videregående opplæring i 1994?

Uansett vet Holthe at FrP ikke planlegger å privatisere skolevesenet og la lommeboka bestemme kvaliteten på undervisningen. Som han selv skriver, dreier det seg om å gjøre sidemål og fremmedspråk valgfritt. Vi vil ha flere valgfag fra 8. klasse. Vi vil styrke lærerens myndighet i klasserommet. Vi vil gi bråkmakerne et mer egnet tilbud. Vi vil ha nivådeling. Det vil si at de som sliter, skal få ekstra hjelp. De som synes skolen er lett, skal få mer å strekke seg etter.

Holthe innrømmer at hans kjære fellesskole har utfordringer. Han kunne ha nevnt at en fjerdedel av norske 15-åringer mangler grunnleggende leseferdigheter. De kan stave seg gjennom enkle tekster, men som regel ikke lese bruksanvisninger, avisartikler og mye annet av det som kreves i hverdagen eller i arbeidslivet. Det står enda verre til i matematikk. 31 prosent av norske elever ligger under minimumsnivået de trenger for å delta aktivt i samfunnet.

LO og Arbeiderpartiet tviholder derimot på gamle løsninger som ikke leverer etter forventningene.

Videre ser vi at læringsmiljøet blir verre. Vold, trusler og mobbing har økt. Mange er skoletrøtte. De tynges ned av teori som de hverken har bruk eller interesse for. Siden 2006 har elevene i grunnskolen fått et helt ekstra skoleår i antall timer, uten at dette har hatt noen målbar effekt.

Holthes resept er å styrke og finansiere fellesskolen. Selv tror jeg ikke alt handler om penger. Norge ligger allerede i verdenstoppen både i pengebruk per elev og i lærertetthet.

Jeg tror noe av utfordringen ligger i at Holthes fellesskole tilbyr den samme undervisningen til alle elever samtidig, uavhengig av ferdighetsnivå, modenhet, evner og interesser.

Dette er grunnen til at FrP vil ha mer valgfrihet og mer individuell tilpasning. Vi er fremoverlente og har mange ideer. LO og Arbeiderpartiet tviholder derimot på gamle løsninger som ikke leverer etter forventningene.