Hvorvidt Subjekt har nådd bunnen, avhenger av hvor langt ned i avgrunnen spaltister må jage uredelige akademikere.
I forrige spalte i Subjekt, hvor jeg kritiserte Thomas Seltzers slepphendte forhold til fakta om USA og veldig brede definisjon av fascisme, refererte jeg til en episode av Trygdekontoret om «nymonarkisme», hvor filosof Knut Jørgen Vie ble intervjuet.
Jeg påpekte at Vies fremstilling av teoretiker Curtis Yarvin (hovedbildet over, red.anm,) som en beundrer av ABB, og fremstillingen av Yarvins kobling til J. D. Vance, var uansvarlig, og viste vrangvilje mot forståelse, blant annet.
Yarvins avstandstagen til Breivik stopper ikke der.
Denne fremstillingen formulerte Seltzer slik på Instagram: «og hva betyr det for resten av verden at favorittfilosofen til USAs nye visepresident er fan av Anders Behring Breivik?».
Jeg oppfordret filosofen Vie til å forsvare påstandene sine fyldig i skriftlig form. Håpet var at vi kunne se både belegg og teoretisk grunnlag for dem, for så å kunne ettergå det. Det gjorde han ikke.
I stedet tok han kort til motmæle i Agenda Magasin, også publisert i Subjekt, med et innlegg titulert «Har Subjekt nådd bunnen?», hvor ingenting tilbakeviser mine argumentasjoner. Tvert imot dobler han innsatsen, gjentar sine feilaktige påstander, og legger til noen ekstra.
Uredelig og kynisk
Vie virker utvilsomt fornærmet av å bli holdt ansvarlig for sine forvrengninger. Videre påstår han at jeg «støtter» Curtis Yarvin, som igjen beskrives som «Breivik-sympatisør». Stort mer uryddig blir det nesten ikke.
Det er mye å ta av, men det viktigste er hvorvidt Yarvin kan beskrives som Breivik-sympatisør, og mente at ABB «drepte for få», basert i en bloggpost fra 2011. Det er viktig fordi den påstanden brukes til å skape inntrykket av at USAs visepresident også er Breivik-sympatisør, og nå også at Subjekt er det.
Alle som kjenner til J. D. Vance, Subjekt eller meg, vet at vi ikke sympatiserer med Anders Behring Breivik. Derfor er det heller rimelig å anklage Vie for å bedrive uredelig debatt.
Vie oppsummerer den aktuelle bloggposten slik: «Her kan man lese at problemet med angrepet på Utøya var at det ikke var effektivt nok. Anders Behring Breivik drepte ikke nok folk til at han klarte å velte eurokommunismen.» Problemet er bare at dette er ikke hva du kan lese der. Ikke nesten en gang.
Yarvin er også inspirasjonskilde til J. D. Vance
Hvor Vie har tatt det fra, vet bare han selv, men trolig har han håndplukket et sitat fra Yarvins utvilsomt provoserende tekst for å skape et feilaktig inntrykk, få moralsk overtak og dermed vinne retorisk. Det er mildt sagt uredelig og kynisk, for i Yarvins opprinnelige tekst kan man nemlig lese dette:
«The verdict is clear: [terroraksjonen var] illegitimate, ineffective and wrong. I condemn Anders Behring Breivik!»
Yarvins avstandstagen til Breivik stopper ikke der.
Det Yarvin også mener
I samme tekst skriver Yarvin også følgende:
«We should also praise ABB for his spectacular stupidity, which I’d like to think can be a learning experience for the entire right – from Instapundit to Stormfront.»
«The error of ABB goes far beyond his decision to run wild with a Glock. This is just his specific error.»
«Terrorism is anarchism: a shattering of order. Is there such a thing as right-wing anarchism? Of course not: the concept is retarded.»
«The entire spectrum of right-wing folk activism, from pointless whining through spectacular terrorism, is what Roissy would call «beta.» It is strictly man-bitch behavior.»
«If an ABB wanted to accomplish something useful, he shouldn’t have decimated the Norwegian Labor Party. Rather, he should have joined the Norwegian Labor Party.»
«Rather, if you’re going to change Norway into something new, you need the present ruling class of Norway to join and follow you.»
Men det er altså i overensstemmelse med hans tenkning – og tradisjonen den tilhører.
Curtin Yarvis regnes en teoretiker såpass viktig å ta stilling til at den sentrum-venstre-orienterte gigantavisen New York Times viet mannen et stort portrettoppslag og en lang 1:1-podkast.
Yarvin er også inspirasjonskilde til J. D. Vance, som av mange oppfattes som en intellektuell republikaner, på tross av (eller på grunn av?) at han har fått hele Europa på nakken den siste tiden.
Jeg har ikke omfavnet ham, jeg har faktisk også kalt det han står for for både provokativt og outrert. Men i det minste har jeg forsøkt å sette meg inn i hva han står for, noe Vie på svært uredelig vis vil motvirke, som om kunnskap i seg selv var farlig.
Løgn eller uvitenhet?
Kanskje Vie mener det mangler kontekst, ulikt hans enslige sitat. Eller kanskje han mener disse mange setningene som sier det motsatte av hva han fremstilte som Yarvins hovedpoeng, ikke er representative. Folk burde lese teksten selv for å gjøre seg opp en mening.
Curtis Yarvin er ikke en «fan» av ABB. Han sier ABB er en forbannet idiot. Han mener ikke at han drepte «for få». Han mener hele konseptet om å forsøke høyrevridd maktovertagelse gjennom terroristisk massemord er absurd, retarded, virkelighetsfjernt og bitchy. Dette er kanskje ikke politisk korrekt avstandtagen, men det er like fullt tydelig avstandtagen.
Hvordan kunne Vie vri Yarvin til å bli ABB-sympatisør?
Noe av Yarvins metodikk er historisk og politisk analyse basert i «amoralsk realisme», blant annet inspirert av Machiavelli. Dette er en vitenskapelig innfallsvinkel, som innebærer å sette følelsene til side for å få et klarest mulig blikk på politiske hendelser, for dermed å handle mest mulig rasjonelt. Dette kan virke hjerteløst (og er det, nærmest, per definisjon), særlig i lys av en tragedie så nært hjemme.
Men det er altså i overensstemmelse med hans tenkning – og tradisjonen den tilhører. Å forvente at Yarvin skulle gi en følelsesladd moralsk fordømmelse av noe som helst, er som å forvente at Che Guevara feiret voldelig kommunistisk revolusjon ved å reise til USA og starte et tech-firma.
Men for å kunne ta en filosofisk debatt, må man kunne forvente filosofisk redelighet av en filosof. Vie har tilnærmet snudd opp ned på Yarvins budskap for å få det til å passe inn i sitt politiske narrativ. Er det med overlegg? Vel, Vie har en PHD i filosofi, så jeg forutsetter at han er i stand til å forstå teksten. Siden budskapet der er nært det motsatte av hva Vie skriver, så følger det logisk at Vie er uredelig. Men vi kan være rause, og være åpne for at feilen kommer av uvitenhet.
Hvem har nådd bunnen?
Hvordan kunne Vie vri Yarvin til å bli ABB-sympatisør?
Yarvin var mot ikke-vestlig innvandring til Europa, han mente Europa stort sett var styrt av «kommunister», og han ønsket at ikke-sosialistiske krefter skulle overta makten. Dette er synspunkter han kunne sies å dele med ABB. Men det er også synspunkter han deler med mange, mange millioner av andre europeere og amerikanere som ikke begår vold.
Det er vulgært på det aller beste.
Men sidestillingen av relativt allmenne, om så kontroversielle, politiske oppfatninger, og et massedrap, er dessverre altfor gjengs i visse kretser. Dét var også hovedbudskapet i min opprinnelige spalte. At det neppe var konstruktivt å kalle alle man ikke likte for fascister, nazister og sympatisører av massemord.
Dét svarte Vie på med enda mer forkludring, neppe til det bedre for den offentlige debatten.
Det er mye å kritisere og debattere hos «den nye høyresiden», men da må man altså forholde seg til fakta. Når det stadig avsløres at dens politiske motstandere forvrenger og manipulerer for å vinne frem retorisk, så har det motsatt av ønsket effekt. En må vitterlig spørre seg hvorfor «sentrum» så ofte ikke klarer å argumentere redelig om disse tingene.
Vie har utnyttet den ubeskrivelige tragedien som skjedde 22. juli for å vinne frem retorisk og skape en skyldassosiasjon mellom ABB og J. D. Vance, og nå også Subjekt. Det er vulgært på det aller beste.
Spørsmålet om hvorvidt Subjekt har nådd bunnen, avhenger av hvor langt ned i avgrunnen spaltister må jage uredelige akademikere.
Kommentarer