Tyskerne har begynt arbeidet med å legge ned hele fossilindustrien sin. Nå må vi gjøre det samme med den norske oljenæringen.
Jeg vil så gjerne være stolt av klimanasjonen Norge. Vi gjør jo mye bra: Vi gir store summer til beskyttelse av regnskogene, jobber for å ta vare på havet og satser stort på elbiler. Men så lenge vi fortsetter å lete etter enda mer olje, er vi en del av problemet og ikke løsningen.
Først når vi begynner på den aller vanskeligste oppgaven, kan Norge bli en ekte klimaforkjemper. Vi trenger en plan for hvordan Norge skal fase ut oljeindustrien.
Takket være oljen er Norge et av verdens rikeste land.
Det er lett å tenke at olje- og gassnæringen er altfor viktig til at vi kan legge den ned. Men der Norge nøler, planlegger Tyskland allerede hvordan de skal avvikle kullindustrien i landet. Det er på høy tid at også vi går sammen om en plan som alle parter kan leve med. Derfor har Grønn Ungdom nylig vedtatt at Norge trenger en “oljekommisjon”.
Se til Tyskland
I juni satte tyske politikere sammen en kommisjon som skulle bli enige om en utløpsdato for kull. Både miljøorganisasjoner, kullavhengige delstater, arbeidstakerorganisasjoner og industri er representert. Signalene fra utvalget tyder på at de vil bli enige om å stenge sine siste kullkraftverk innen 20 år.
Parallellene til Norge er mange. I likhet med oss sliter tyskerne med å finne en plan som gjør alle parter fornøyde. Kullindustrien sørger for høye inntekter og mange arbeidsplasser i Tyskland. Likevel vet de at dette ikke kan vare evig. Tyskerne tar konsekvensene, mens vi i Norge fortsetter å stikke hodet i sanden.
Det er på tide å ta den vanskelige samtalen om hvordan vi skal avvikle oljenæringen.
Takket være oljen er Norge et av verdens rikeste land. Men at noe har fungert godt tidligere, betyr ikke at det vil fortsette slik i framtiden. Det samfunnet vi skal bygge har ikke plass til mer olje og gass. Det er fullt mulig å erstatte arbeidsplassene som vil gå tapt i oljenæringen, men det krever at vi sammen bestemmer oss for hvilken retning vi vil gå i.
Hva med Norge?
Å hevde at denne oljefesten vil vare i mange tiår til er galskap. Det tjener verken norsk industri eller de som arbeider i oljesektoren. Næringslivet trenger tydelige rammer for hva de skal satse på i årene som kommer. Vi må skape nye arbeidsplasser i næringer som havvind og bioøkonomi og bli et vanlig skandinavisk land. Hva om vi begynner å planlegge denne framtiden nå, før vi får en ny oljekrise?
Industrien og politikerne synger på den samme gamle regla: Verden trenger mer fossil energi i lang tid framover. Norsk olje er den reneste i verden. Norsk gass erstatter kull i Europa. Det er stor faglig uenighet om alle disse påstandene. Likevel står oljedebatten på stedet hvil.
Det er på tide å ta den vanskelige samtalen om hvordan vi skal avvikle oljenæringen. Miljøvernere, politikere, fagforeninger og næringsliv må sammen finne ut hvordan vi kan gi oljeeventyret en lykkelig slutt. For øyeblikket er det faktisk politikerne som er minst endringsvillige. Mens Equinor i det minste har begynt å flytte investeringer over til fornybar energi, virker det som lederne i våre største partier ikke ser noen ende på oljealderen. Men vi unge har sett lyset: også AUF vedtok i høst en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035.
Når framtidige generasjoner ser tilbake på disse avgjørende årene, håper jeg at de vil se modige politikere som turte å ta vanskelige valg.
Våg å gjøre det rette
Vår generasjon og våre politikere har muligheten til å bli historiske. Tenk om lille Norge kunne vise slikt klimalederskap! Jeg drømmer om å kunne fortelle barnebarna mine historien om hvordan menneskeheten klarte å løse den verste krisen vi har opplevd. Så stolte de vil bli av Norge, som lot oljen ligge for å hjelpe til med å redde kloden.
Når framtidige generasjoner ser tilbake på disse avgjørende årene, håper jeg at de vil se modige politikere som turte å ta vanskelige valg. I ettertid viste det seg nemlig at de valgene var riktige, både for Norge og for planeten. Kanskje vil de minnes hvordan en klok leder gikk imot strømmen og la til rette for en kontrollert og rettferdig grønn omstilling.
Spørsmålet er: Var den lederen Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre?
Kommentarer