Gigantenes sirkulære oppvåkning

Hør episoden om sirkulærøkonomi i podcastserien “På den andre siden” med Alexandra Bech Gjørv.

«Jorda er et lukket system, hvor alle ressurser er begrensede. Ingenting slipper inn. Bortsett fra sollyset.» Dette skriver Thomas Rau, arkitekt, forfatter og opphavsmann til Materialrettighetserklæringen.

At planeten Jorden kommer i begrenset utgave, er en innlysende sannhet som vi må få på plass. Raskt. Jorden tappes nå for råstofflagere, og det norske forbruket er med på å øke presset på jordens jomfruelige naturressurser, noe som driver både natursystemet og økonomisystemet til kollaps.

Forsyningsrisikoen på kritiske råstoff øker. Global Circularity Gap Report, som ble presentert under World Economic Forum i Davos tidligere i år, viser at kun 8,6 prosent av verdens ressurser blir brukt mer enn én gang. Enkel matematikk forteller oss at vi dermed vil gå tom for viktige råvarer og ressurser.

 

Gigantene våkner

For næringsaktører er kappløpet allerede i gang. Det handler om å komme over i en sirkulærøkonomi, der alle ressurser forblir i kretsløpet. Imidlertid har myndighetene slept føttene etter seg lenge. 2020 er året da Regjeringen er i ferd med å utvikle en etterspurt nasjonal sirkulærstrategi. Her har de mye å lære av IKT-gigantene som har løpt foran.

De globale teknologiaktørene (som IBM, Apple, Microsoft og Google) har tatt innover seg at råstoffpriser vil øke mens kampen om knappe ressurser vil hardne til. Det siste året har IKT-gigantene – altså selskaper som har levd godt på «selg mest mulig» – som perler på en snor, omstilt seg fra lineære til sirkulære forretningsmodeller.

Omfanget av endringen som kreves for å oppnå sirkularitet, vil berøre alle deler av samfunnet og spenne over hele den globale økonomien.

Googles sirkulærstrategi kom i fjor. Selskapet satser helsirkulært og går systemisk til verks med datasentre som stammen i den sirkulære utviklingen. «Vi må etablere nye og tildels usannsynlige partnerskap på tvers av bransjer. Omfanget av endringen som kreves for å oppnå sirkularitet, vil berøre alle deler av samfunnet og spenne over hele den globale økonomien», sier Kate Brandt, som er global bærekraftsdirektør i Google.

Da ombruksroboten «Daisy» plukket fra hverandre en iPhone og hentet ut alle materialer på under sju sekunder, var det et signal om at også Apples miljøplan, som siden 2017 har gått ut på å gjøre selskapet helsirkulært, er i ferd med å bli realisert. Selskapet innrømmer at dette selvsagt ikke er enkelt, men lover karbonnøytrale produkter i løpet av ti år og frister kundene med at «på innsiden av din iPhone finnes en ny iPhone».

 

Naturens kretsløp

Sist uke meldte også  Microsoft seg på det sirkulære teknologitoget. Selskapet har studert sine konkurrenter nøye, men der Apple tar tak i marked og produkter, begynner Microsoft med en husrengjøring knyttet til alle de 160 hovedkontorene. En tydelig satsning er etableringen av såkalte Circular Centres. Det første er allerede meldt i sirkulærhovedstaden Amsterdam.

Å ønske sirkulærøkonomien velkommen, handler om å anerkjenne det naturlige systemet som ideal. En naturvennlig økonomi anerkjenner at naturen er bygget for kretsløp hvor ingenting går tapt.

Det er naturen som til syvende og sist avgjør hvorvidt vi lykkes i de sirkulære omstillingsstrategiene våre.

Hele galleriet av grunnstoffer – og med dem også livets grunnstoff, karbonet – er i en evig vandring gjennom sykluser og sesonger, tilpasninger og evolusjon. At menneskeheten begynte å bygge seg ut av natursystemene for 200 år siden, har lagt et glemselens slør over at det er naturen som til syvende og sist avgjør hvorvidt vi lykkes i de sirkulære omstillingsstrategiene våre.

Nå våkner imidlertid gigantene og legger morgendagens strategier basert på kretsløpets idealer.

 

Geopolitisk betydning

Råvare og materialtilgangen er ikke bare kritisk for selskaper. Den har også stor geopolitisk betydning, noe flere land som er bekymret for sårbarhet og uavhengighet oppdager. EU har tatt dette innover seg i sitt forarbeid til European Green Deal, som ble presentert tidligere i år. (Dokumentet foreligger også på norsk som Handlingsplan for sirkulær økonomi 2020.) Omstillingspakken viser til betydelig klima- og miljøvirkning, men vil også gjøre EU landene mer robuste og selvforsynte. Basert på et omfattende forarbeid, er det nå tilrettelagt for storstilt omlegging av det økonomiske systemet med tilhørende lovverk og retningslinjer.

Det er et krevende prosjekt som går på tvers av landegrenser og etablerte bransje- og sektorstrukturer. Det er imidlertid mellom de gamle siloene man må beveg seg om man ønsker å finne ny verdiskapning og fremtidige arbeidsplasser.

Verdiskapning i sirkulærøkonomi handler om samspill på tvers av verdikjeder og sektorer.

De enkelte landene i EU tar også frem sine nasjonale strategier for sirkulærøkonomi. På nordisk nivå leder Finland an. Vår finske nabo kom med sin første nasjonale strategi allerede i 2015 og har nylig lansert oppfølgingsversjon 2.0. På andreplass kom Danmark som i tett samarbeid med næringslivet fikk fram sin strategi i 2018. Tett etter kom også Sverige, da de lanserte sitt sirkulære løypekart midt i fellesferien. 

Finland satser på styrket samarbeid på tvers. Her er målet en «klokere» økonomi. Sverige går for å bli «verdens første fossilfrie velferdsstat», mens den danske strategien var utviklet i nøye samspill med «business leaders» og løfter fram både design og digitalisering som viktige verktøy for å realisere sirkulærøkonomi.

 

Sektorisert silofokus

Norge satte seg i 2017 en ambisiøs målsetning om å bli «ledende/foregangsland innen sirkulærøkonomi». I dag, tre år senere, ser vi frem til at en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi legges frem i desember. I mellomtiden er det etablert et samarbeid mellom de nordiske landene, Nordic Circular Hotspot, støttet av myndighetene – for å engasjere til samspill mellom bedrifter og myndigheter i et større nordisk sirkulært fellesmarked.

I arbeidet med å utvikle Regjeringens norske strategi har konsulentselskapet Deloitte spurt tradisjonelle eksisterende næringer om deres sirkulære potensial. På norsk løftes de tradisjonelle bransjene landbruk, skogbruk, havbruk, prosessindustri, bygg og eiendom og varehandel fram.

En omstilling til sirkulærøkonomi muliggjøres av digitalisering og avanserte teknologier.

Verdiskapning i sirkulærøkonomi handler om samspill på tvers av verdikjeder og sektorer. Det er noe som innebærer et systemskifte som berører alle områder i samfunnet. Regjeringens potensialstudie har bedt de klassiske sektorer om innspill, men bommer på problemforståelsen når IKT-næringen, den viktigste sektoren for å gjøre økonomien sirkulær, er utelatt.

Samtidig er den tradisjonelle avfallsbransjen gitt laveste potensial for økt sirkulæritet innen egen næring, og samtidig gitt en svak rolle innen norsk økonomi. En omstilling til sirkulærøkonomi muliggjøres imidlertid av nettopp digitalisering og avanserte teknologier.

 

Må se muligheter mellom sektorer

Sirkulærdesigner, teknologiekspert og grunder Anders Waage Nilsen er forfatter av boken Industry 4.0 and Circular Economy: Towards a Wasteless Future or a Wasteful Planet?. Han har pekt på noen tidlige utfordringer i det norske arbeidet: «Bransje, bransje, bransje. Faren med denne innretningen er at vi ender opp med forbedrings-rapporter for grovt generaliserte sektorer. Uten en bedre analyse av spesifikke materialers livvsyklus, ender vi opp med store blindsoner», sier han. Som Waage Nilsen påpeker, ligger svaret mellom sektorer, og ikke bare innenfor dagens silostruktur.

Han etterlyser også oppmerksomhet om bransjene vi ennå ikke kjenner. Mange nye sektorer er under oppseiling, men de får lite fokus fordi de ikke finnes i den lineære økonomiens næringsstatistikk. Waage Nilsen er videre bekymret for at vi undervurderer kraften i teknologisk innovasjon, særlig med tanke på material- og produktdesign. Han etterlyser derfor politikk og virkemiddel for å dyrke frem muliggjørende infrastruktur.

Norsk økonomi kjennetegnes av å være  forbruksdrevet og importavhengig.

Den norske økonomien er bare 2,4 prosent sirkulær. Det vil ta tid å fordøye et så krevende utgangspunkt i et land hvor vi er stolte av hvor gode vi er på flaskepanting. Verden har et ressursproblem. Den ferske Gap-studien om norske forhold vil bidra til å tegne ut bildet hvor krevende Norges handelsmønster er for planetens råstofflager.

Den nevnte Gap-studien er faktabasert og følger materialstrømmene gjennom verdikjedene og inn i markedet. Den viser at norsk økonomi kjennetegnes av å være  forbruksdrevet og importavhengig.

 

Et røntgenbilde av norsk økonomi

Da ledende næringsaktører som Skift – Næringslivets klimaledere, Virke og Circular Norway tok initiativ til en faktabasert studie, gjennomført av et anerkjent internasjonalt fagmiljø, for å avdekke hvor sirkulært Norge er, fikk vi altså inntrykket vårt bekreftet.

Diskusjonene de siste årene avdekker også at det mangler helt grunnleggende kunnskap, målinger og fakta som gjør det mulig for oss å se på norsk materialforbruk gjennom en slik linse. Nå når resultatet endelig er klart – har vi et røngtenbilde av norsk økonomi, som både peker på hvor vi kan lukke gapet, tette lukene og skape nye gode leverandørkjeder klargjort for et sirkulært samfunn.

Den norske materialverdianalysen vil underbygge hvor viktig det er å lykkes med samspill og trene samarbeidsmuskelen for å jobbe bedre på tvers.

Og viktigst – bildet forteller oss hvor vi står i forhold til andre land. Den norske materialverdianalysen vil underbygge hvor viktig det er å lykkes med samspill og trene samarbeidsmuskelen for å jobbe bedre på tvers, slik Anders Waage Nilsen trekker fram.

I podcasten På den andre siden påpeker Sintefs konserndirektør Alexandra Bech Gjørv at Norge ligger et godt stykke unna både de nordiske landene, og også EU, som brøyter vei. Hun mener det kan være en fordel å ikke være først, men å henge seg på de som går foran.

 

Et forbruksbasert luftslott

Land som går foran i EU har knapphet på ressurs som fellesnevner. Norges startsted er et annet. Vår overgang skjer fra en tilstand hvor vi er herjet av medgang, og verken opplever knapphet eller ressursmangel i særlig grad. Dette skyldes at vi har en sterk økonomi og at vi har råd til å holde oss i siloer der vi flikker på det eksisterende systemet. Samtidig er vi svært eksponert for risiko.

Dette forbruksbaserte luftslottet forutsetter at vi fortsatt er rike og kan tillate oss verdens høyeste forbruk av materialer og råvarer ved å importere oss ut av de utfordringene andre land nå møter. Slik kan vi ikke fortsette.

Norge har mye å vinne på bli med på å utvikle et sterkere Nordisk fellesmarked for sirkulærøkonomi, og å sikre læring fra våre naboland.

Tiden er derfor inne for å sikre samarbeid med de som alt har gått opp løypa. Norden er i dag verdens 12 største økonomi. Norge har mye å vinne på bli med på å utvikle et sterkere Nordisk fellesmarked for sirkulærøkonomi, og å sikre læring fra våre naboland.

Både samarbeid, digitalisering og innovasjon er viktige premisser for sirkulærøkonomien. Her ligger Norge langt framme, men vi må stimulere til initiativ som får oss ut av silotanken. Istedenfor å spørre bransjene om råd, må vi tørre å utfordre dagens bransjefokus og bruke systemdesign for å drive fram teknologi og innovasjon som går på tvers av bransjer.

Norge er et land rikt på naturressurser. Dette kan både bli vår bane eller vår vei inn i en sirkulær framtid.

 

Hør episoden om sirkulærøkonomi i podcastserien “På den andre siden” her: