Google løper fortsatt fortest

Nok en gang kan det vise seg at Google ligger langt foran de som vil regulere dem. For samtidig som selskapet trues med oppsplitting, planlegger de å vokse seg større innenfor et annet område, nemlig helseteknologi.

Til sak mot monopolmakt

Jakten på makten til de store teknologiselskapene er endelig i full gang. USA går til sak mot Googles monopol. Søksmålet angriper selskapet for deres dominerende posisjon på online søk og reklame. Google Chrome er verdens mest brukte nettleser og er sammen med Googles søkemotor kjernen i Googles forretningsmodell som går ut på å utnytte dine og mine data til reklame og markedsføring. Nå kan amerikanske myndigheter kreve at Google selger Chrome, eller begrense deres muligheter til å bruke data generert fra Chrome inn i sine reklametjenester. Det er bra og på høy tid, og vil treffe selve hjertet i Googles forretningsmodell: gratis tjenester i bytte mot reklame.

Til nå har amerikanske myndigheter vært kjent for å blande seg minst mulig opp i hva Silicon Valley gjør

Dette er en stor og viktig sak. Den markerer et vendepunkt i amerikanske myndigheters håndtering av de store selskapene. Til nå har amerikanske myndigheter vært kjent for å blande seg minst mulig opp i hva Silicon Valley gjør. Med denne saken viser politikken – og dermed også det amerikanske folket – styrke, og utfordrer de store teknologiselskapenes private makt.

Saken mot Google kommer etter at en rapport har konkludert med at Apple, Amazon, Google og Facebook har monopolmakt. Rapporten som er utarbeidet av en underkomite til justiskomiteen i representantenes hus slår fast etter å ha undersøkt de store teknologiselskapene, og konkluderer med at de hver på sin måte har monopol innenfor viktige områder, og derfor må splittes opp.  Komiteen har gjennomført en rekke høringer, og leverer nå en 450 siders lang rapport med grundig gjennomgang av selskap for selskap.

New York Times kaller forslagene de mest omfattende endringer i konkurranselovgivningen på et halvt århundre

New York Times kaller forslagene de mest omfattende endringer i konkurranselovgivningen på et halvt århundre. Tiltakene som foreslås i rapporten er blant annet å splitte opp selskapene for å sikre økt konkurranse, gjøre det enklere å granske og eventuelt stoppe fremtidige oppkjøp, og forbud mot at selskapene kan gi seg selv og sine produkter fordeler. Dette er det  viktigste forsøket på å regulere teknologiselskapenes konkurransevilkår siden Microsoft ble konfrontert med brudd på konkurransereglene på slutten av 1990-tallet.

Google ønsker seg dine helsedata

Men rammer det Google der det gjør mest vondt? For samtidig som myndigheter både i USA og i EU vil holde teknologiselskaper som Google ansvarlige for den makten de har til å sette betingelsene og utnytte informasjonen på sin egen plattform, har disse selskapene også for lengst brukt makten og posisjonen sin til å vokse innenfor nye markeder og virksomhetsområder. Et godt eksempel er Googles ønske om å kjøpe treningsklokken Fitbit.

Fitbit kan om kort tid være eid av Google

Har du en treningsklokke med GPS som holder deg oppdatert på hvor raskt og langt du løper, hvordan formen din er, og samtidig forteller deg om du har en avtale eller har fått en ny epost? Er klokka av merket Fitbit, kan den om kort tid være eid av Google.

Google som startet som søkemotor på 90-tallet, har kapret stadig nye markeder, og har lenge vist interesse for helseteknologi. Kjøpet av Fitbit gir tilgang til verdifulle helsedata, data Google vil kunne videreutvikle med kunstig intelligens, og som kan gi informasjon som senere kan brukes i reklame og markedsføring, eller til å utvikle nye helsetjenester, medisiner eller andre produkter. EU vurderer oppkjøpet, og har nok en gang utsatt å komme med en avgjørelse, denne gangen til januar 2021. Men det er mye som tyder på at de vil gi klarsignal.

Google har bygget mye av sin posisjon på innsamling av brukerdata uten å be om tillatelse

Google kjøper selvsagt ikke bare en klokke. De kjøper en adgang til å samle inn verdifulle helsedata. Google har lovet at de ikke vil dele data fra Fitbit med søk og reklame-delene av Google. Dette virker lite troverdig, tatt i betraktning Googles forhistorie. De har bygget mye av sin posisjon på innsamling av brukerdata uten å be om tillatelse. Det er også vanskelig å etterprøve om Google vil følge sine selvpålagte restriksjoner. Data kan ikke spores og følges på samme måte som om det skulle vært reservedeler levert til en fabrikk. Hva Google gjør innenfor sin egen virksomhet, har omverdenen lite innsyn i.

Frynsete rykte

Googles oppkjøp av Fitbit har likhetstrekk med et annet oppkjøp. Allerede i 2007 kjøpte Google selskapet DoubleClick, som bruker tredjeparts informasjonskapsler (cookies) til å samle data som så brukes til å selge reklame. Det amerikanske konkurransetilsynet, The Federal Trade Commission, godkjente oppkjøpet, men flere hadde kritiske innvendinger, blant annet at Google ville få kontroll på reklamemarkedet og sikre tilgang til store mengder brukerdata. Kritikerne skulle vise seg å få rett. Google har siden skaffet seg flere selskaper innen nettbasert reklame, de kjøpte opp YouTube, og er nå involvert i hele verdikjeden for kjøp og salg av reklame på nettet.

Et av Googles mest kontroversielle helsedataprosjekter går under navnet Prosjekt nattergal

Google, eid av morselskapet Alphabet, har lenge vist interesse for helse. De har inngått avtaler med flere sykehus i Storbritannia, og i 2014 kjøpte de også selskapet Deep Mind, som ligger i front på utvikling av kunstig intelligens.

Nå det gjelder å ta vare på våre data er Googles rykte særdeles tynnslitt. Et av Googles mest kontroversielle helsedataprosjekter går under navnet Prosjekt nattergal. Det er et hemmelig program som startet i 2018, men som først ble kjent 11. november 2019, da The Wall Street Journal skrev en artikkel om det. Prosjektet er et samarbeid mellom Google og Ascension, som er et av USAs største selskaper for oppbevaring av helsedata. Partnerskapet har som mål å bruke stordata til å bedre pasientbehandling, og Ascension og Google vil ta i bruk kunstig intelligens og maskinlæring for å gjøre helsejournaler lettere tilgjengelige og mer søkbare for leger.

Helsepersonell ble ikke informert om at data ble samlet inn, og pasienter ga aldri sitt samtykke

Prosjektet kan ha stor nytteverdi. Bedre forståelse av data fra slike helsejournaler kan hindre spredning av sykdom og bidra til mer effektiv bruk av helsepersonells ressurser. Men prosjektet har åpenbare personvernutfordringer, ifølge The Wall Street Journal. Ascension har avdelinger i 20 amerikanske stater, og har pasientjournaler på flere titalls millioner pasienter. Med dette får Google tilgang til navn, fødested, familiemedlemmers adresser, prøvesvar, diagnoser, sykehusjournal, allergier, medisiner, radiologiske bilder, og medisinsk tilstand. Det skjedde uten at helsepersonell ble informert om at data ble samlet inn, og pasienter ga aldri sitt samtykke. Det skal heller ikke ha vært muligheter for å reservere seg.

EU bør sette foten ned før det er for seint

Med oppkjøpet av Fitbit vil Google gjøre et nytt innhogg i markedet for brukerdata. Data fra treningsklokken er eksempel på en type data som gjerne går under betegnelsen EMD. Det står for emergent medical information, og er informasjon samlet av maskinlæring og kunstig intelligens fra brukeres interaksjon med teknologi, som her gjennom en treningsklokke. Noe som i utgangspunktet er ikke-medisinske data, som hvor mange timer du har sovet, eller hvor mange kalorier du forbrenner på en dag, kan sammen med en medisinsk diagnose utgjøre svært sensitiv helseinformasjon. Det i seg selv, kombinert med Googles frynsete rykte og store makt, bør være nok til at EU setter foten ned. Før det er for seint.