Googles monopolmakt angripes

De amerikanske teknologiselskapene i Silicon Valley har lenge vært i hardt vær. Tirsdag forrige uke brøt det ut i full storm. Etter uker med forventningsfull oppbygning leverte den amerikanske regjeringsadvokaten et varsel om søksmål mot Google for misbruk av monopolmakt.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Søksmålet er «det viktigste innen feltet på en generasjon»

«Et slående skifte i konsensusen om monopolmakt i amerikansk politikk», skrev den amerikanske anti-monopolaktivisten Matt Stoller. «Langt på overtid», uttalte lederen for underkomiteen som håndterer saker om monopolmakt i kongressen, David Cicilline. Den republikanske senatoren Josh Hawley kalte på sin side søksmålet for «det viktigste innen feltet på en generasjon».

Første siden Microsoft

I det har nok Hawley rett, men det sier heller ikke så mye. Det har nemlig vært svært stille innen anti-monopolsøksmål både i en og to generasjoner i USA.

Det siste store søksmålet av denne sorten i USA ble ledet av Clinton-administrasjonen mot Microsoft på 90-tallet. Den gang dreide det seg om hvorvidt Microsoft misbrukte sin markedsmakt ved å stenge ute andre nettlesere enn Internet Explorer fra deres programvare, så vel som å presse andre selskaper til å gjøre det samme.

Apple alene skal ha mottatt 12 milliarder dollar i året for dette

Søksmålet mot Google er slående likt. I likhet med Microsoft-saken dreier det seg om å bruke markedsmakt til å sperre ute konkurrenter – her ved å skvise andre ut av markedet for søkemotorer. Google, som har en markedsandel på mellom 80 og 90 prosent innen slike søk, er anklaget for å undergrave konkurransen på feltet. Dette skal de ha gjort ved å gjøre deres egen søkemotor til standarden på androidtelefoner, og for å betale andre telefonprodusenter for å gjøre det samme. Apple alene skal ha mottatt 12 milliarder dollar i året for dette.

Særegen doktrine

Årsakene til at amerikanske selskaper, og særlig teknologiselskapene, har fått vokse uten noen form for kontroll er den særegne formen for konkurranserett som har regjert i USA siden 80-tallet.

Tidligere på 1900-tallet var aktiv motstand mot monopoler regelen heller enn unntaket i USA. Dette fikk sitt definitive høydepunkt da John D. Rockefellers enorme oljeselskap Standard Oil ble brutt opp i en rekke mindre selskaper i 1911.

For teknologiselskapene kunne konkurranselovgivningen knapt vært mer fordelaktig om de hadde skrevet den selv

Etter hvert kom imidlertid andre tanker på banen. Særlig ideene til juristen Robert Bork har blitt dominerende. Som professor ved Columbia Law School, Tim Wu, beskriver i boken The Curse of Bigness, så hevdet Bork at det ikke var sentralt for konkurransehåndhevelse hvorvidt en bedrift utøvde tilnærmet monopolmakt. Det som var viktig, var om markedsposisjonen ledet til vilkårlig høyere priser for forbrukerne. Ble ikke prisene høyere, så trengte man heller ikke å ta noe oppgjør med monopolmakt.

For teknologiselskapene kunne konkurranselovgivningen knapt vært mer fordelaktig om de hadde skrevet den selv. Deres tjenester er som regel gratis. De vil dermed trolig aldri havne i en situasjon hvor de tar vilkårlige priser grunnet markedsmakt. Lovgivningen kommer dermed aldri til anvendelse.

Nye tider

Borks doktrine har lenge fått styre amerikansk konkurransepolitikk, men situasjonen har sakte, men sikkert begynt å endre seg.

Markedsmakten til de store teknologiselskapene har etter hvert blitt så omfattende at man ikke lenger har kunnet overse den. Mangelen på rettslige sanksjoner mot dem, har økt antallet kritikere. En rekke statsvitere, jurister og aktivister i USA har det siste tiåret tatt opp problemstillingen , og under demokratenes primærvalgkamp i år tok flere kandidater til orde for å bryte opp flere av de største selskapene.

Samtidig har europeiske myndigheter ledet an i kampen mot monopolmakten til teknologiselskapene. Med varierende grad av suksess har konkurransemyndighetene i EU-kommisjonen lagt press på teknologiselskapene gjennom reguleringer og søksmål. I dagene før søksmålet i USA varslet konkurransemyndigheter i Storbritannia, Frankrike og andre europeiske land etterforskninger av markedsmakten til Google, Facebook og andre lignende selskaper.

Første steg på veien

Søksmålet mot Google er med andre ord reelt og representerer viktig kursendring. Det er imidlertid også et rimelig snevert fokus. Det dreier seg utelukkende om søkemotoren deres, og tar ikke sikte på andre områder hvor selskapet øver enorm markedsmakt. Amerikanske myndigheter holder også kortene tett til brystet om eventuelle konsekvenser for Google. Vil de måtte betale en bot om de taper søksmålet, eller vil myndighetene dele opp selskapet, slik mange håper?

Søksmålet mot Microsoft er i så måte instruktivt for hva som kan skje med Google. Søksmålet mot bedriften dro ut i en rekke år og endte til sist med at Microsoft måtte betale en bot. Et slik utfall vil knapt være et steg fremover i kampen mot monopolmakt i USA.

Aksjekursen til Alphabet, Googles moderselskap, steg dagen søksmålet ble kjent

Det er kanskje derfor Google, markedet og motstandere mot å endre dagens situasjon ikke har virket å miste nattesøvnen av søksmålet. Aksjekursen til Alphabet, Googles moderselskap, steg dagen søksmålet ble kjent, og i erke-liberale bastioner som The Economist, Wall Street Journal og Financial Times ble søksmålet møtt nøkternt med henvisninger til nettopp hva som skjedde med Microsoft-søksmålet.

Det er ikke lett å si hva søksmålet vil munne ut i, men det har vist at det også i USA går an å ta til motmæle mot monopolmakt. I kampen mot det vitenskapshistorikeren Evgeny Morozov har beskrevet som våre nye føydalherrer, er det i hvert fall en start.