Gratis skolemat vil jevne ut de sosiale forskjellene

Mat og helse er skolens mest ubrukte ressurs. Regjeringens løfte om gratis skolemat til alle omtales nå i beste fall som en ambisjon.

Da jeg stemte Arbeiderpartiet ved forrige valg, var gratis skolemat en av grunnene. Da var det ikke dyrtid, men jeg håpet at vi med det kunne bruke anledningen til å løfte mat- og helsefaget som en arena for læring, trivsel og trygghet. Slå skolemat og mat- og helse sammen.

Alle samfunn vi kjenner til, konsoliderer stammen rundt måltidet.

I dagens skole er mat og helse det minste faget. Det er mangel på tid, fasiliteter og økonomiske og menneskelige ressurser. Av grunnskolens 5852 timer er 114 satt av til mat og helse. Det er 114 timer med heseblesende kjøkkentjeneste og kostholdssirkler. Kompetansemålene er klare, men hvordan fungerer de i praksis? Her er det mange store ord, men ressursene er marginale.

I dag opererer mat og helse som en satellitt – både faglig og ofte geografisk – langt unna klasserommene. Og det er her vi kan gjøre det bedre. Mye bedre. Ved å løfte mat og helse opp som en arena for læring og samarbeid, mer enn et fag, vil vi kunne tilby et koldtbord av tverrfaglighet. Historiefortelling. Praktisk matematikk. Naturfag. Samfunnsfag. Språk. Religion. Livssyn. Kroppsøving.

Her ligger det muligheter for å hente inn ressurser fra alle fagene og skape fellesskap på tvers av alle trinn. Hvis vi også legger til folkehelse og livsmestring, går alt opp i en høyere enhet. Hovedgevinsten er bedre trivsel og tryggere barn. En forutsetning for et godt læremiljø.

Mat er helse. Helse er godt og riktig kosthold. Helse er fellesskap. Helse er inkludering.

Gratis skolemat vil jevne ut de sosiale forskjellene. Alle samfunn vi kjenner til, konsoliderer stammen rundt måltidet. Fellesskapet rundt mat er grunnleggende. Barn kan lage mat. Når barna våre lærer å lage mat, gir vi dem kunnskap de kan dra nytte av resten av livet. Opplevelsen av å lage noe sammen, spise sammen, av å høre til, av å kunne bidra inn i et fellesskap er basale, menneskelige behov.

Læreplanen i den offentlige skolen i dag, bidrar i stor grad til å dyrke individet. Med det får vi følgefeil som større sosiale forskjeller, utenforskap og frafall.

– Så er vi i den økonomiske situasjonen vi er med stramme budsjetter og tøffe prioriteringer, sier Brenna til VG.

– Vi må håndtere det viktigste først i skolen, og for både faglig og sosial trivsel og utvikling er det andre tiltak som er viktigere å prioritere, sier Jan Tore Sanner om skolematen.

Å tenke helt nytt rundt skolemat og faget mat- og helse koster penger.

Ja, det koster å innføre gratis skolemat. Men har vi råd til å la være?

Mat er helse. Helse er godt og riktig kosthold. Helse er fellesskap. Helse er inkludering. Gjennom praktisk arbeid støttet opp av kompetanse fra andre fagområder, vil mat og helse kunne bidra til det vi ønsker oss. Et samfunn der vi tar vare på hverandre. Et inkluderende samfunn.

Å tenke helt nytt rundt skolemat og faget mat- og helse koster penger. Mye penger. Men det blir fort dyrere for samfunnet hvis vi ikke legger til rette for at barna våre kan ta vare på seg selv. Det er alltid langt dyrere å reparere enn å forebygge.