Gratulerer med den internasjonale mannsdagen

På kvinnedagen 8. mars hvert eneste år spør tusenvis av menn på internett «Når er den internasjonale mannsdagen?!». Hvert år svarer andre tålmodig at det er en 19. november, midt i movember – måneden mange lar barten gro for å sette mer søkelys på mannehelse. Dette er en viktig markering for å belyse gutter og menns utfordringer i samfunnet.

De bråkete guttene i klassen tar veldig mye plass.

En av disse utfordringene, som vi er nødt til å snakke om selv om det er vanskelig, er hvordan en mørk del av mannsbevegelsen bidrar til en mer polarisert og utrygg virkelighet, også for menn. Jeg sikter til edgy influensere og det som gjerne omtales som mannosfæren på internett. Jeg tror ikke at gutter og menn vinner på å stille seg sammen med kontrære og reaksjonære krefter som tilbyr en fortelling der de er ofre for kvinners rettigheter og utbredt mangfold, og lover dem suverenitet og historisk oppreisning. Den internasjonale mannsdagen kan være en god anledning til å løfte fram motstemmer som snakker om verdier som likeverd og menneskerettigheter. De som er mer interessert i å finne en vei framover sammen. Vi trenger å høre disse stemmene. De bråkete guttene i klassen tar veldig mye plass.

 

Sinte menn på internett

Du trenger ikke mange minutter inne på verdensveven før du blir slått i ansiktet av massiv aggressivitet og hat direkte rettet mot kvinner og minoritetsgrupper, som er skyldige i to dødssynder: de finnes og de uttaler seg. Dette er angrep ledet an av indignerte (ofte hvite, heterofile) menn som føler at verden glipper mellom fingrene på dem, og som er villige til å bruke alle, også brutale, midler for å klamre seg fast i sin egen følelse av betydelighet.

Det jeg beskriver er miljøer som mener det er deres rett og plikt å hetse i kommentarfeltene, invadere feministiske rom, og som koordinerer angrep for å sende voldtekts- og drapstrusler.

Mannosfæren er en samlebetegnelse for ulike mannsdominerte grupper som rommer mange motsetninger. En aktør er Men Going Their Own Way (MGTOW) som ser seg selv som offer for gynosentrisme (et samfunn som sentrerer kvinner) som fanger menn i rollen som en stilltiende forsørger. De søker å gjenvinne sin maskulinitet i mannlige felleskap, og nekter å gifte seg.

Det er overlapp her til in-cels (menn som lever i ufrivillig sølibat) som har fått en del mediedekning de senere årene, særlig i forbindelse med masseskytinger der gjerningsmannens motiver er knyttet til denne subkulturens ideologi. En annen fraksjon i denne sfæren er Pick-Up Artists. En PAU er en sjekkeguru som lærer deg hvordan du kan dra damer, selv om (kanskje særlig hvis) du har et naturlig uheldig utgangspunkt. I dette universet har kvinner verdi som rekvisita i en levende videospill-versjon av sjekkemarkedet. Samtykke regnes ofte som fullstendig irrelevant, og det vil si at voldtekt ikke finnes. Det finnes også grupper der kjønnslig omgang kommer mer i bakgrunnen. I selvutviklingsleiren er lovnaden at du kan bli en rik (gjerne på kryptovaluta), veltrent, isbadende alfahann. I prosessen får du lov til å bruke mye penger på den neoliberalistiske markedsplassen for selvoppgradering, avdeling for maskulinitet.

De ser utviklingen av kvinners rettigheter som en eksistensiell trussel mot menn, maskulinitet og integriteten av vestlig sivilisasjon.

Det er stor uenighet og delvis fiendtlighet gruppene imellom, men en tydelig utvikling de senere årene er at de har samlet seg politisk på høyresiden. Langt ut på ytterste høyre fløy er Proud Boys, som med sin performative hypermaskulinitet virker besatte av mannlighet, våpen og vold. Frykt og forakt for alt som er mykt og feminint dominerer hele feltet, men mannosfæren er raus nok til å inkludere menn som har sex med menn, så lenge de har en intens og aggressiv angst for jentelus.

Flere av grupperingene samles rundt ideen om at samfunnet diskriminerer menn. Heterofile, hvite menn i særdeleshet. Et eksempel er MGTOW som kritiserer teknologi de mener har bidratt til selfie-kulturen på sosiale medier, der kvinner blir belønnet for sine narsissistiske tendenser, og den vanlige mannen blir fullstendig oversett, eller ansett som verdiløs. I følge mannosfæren er feminismen og progressivismen begge årsaken til problemene som plager menn og grunnen til at menn ikke blir tatt på alvor. De ser utviklingen av kvinners rettigheter som en eksistensiell trussel mot menn, maskulinitet og integriteten av vestlig sivilisasjon.

Her er det mye som ringer som et vondt ekko fra manifester skrevet av norske terrorister i nyere tid. I denne rammehistorien er det terroristene selv som er ofrene, Og heltene: «I am the true victim in all of this. I am the good guy», sa Elliot Rodger inn i kameraet etter å ha drept seks personer i California i mai 2014. Ifølge han selv hadde han ikke noe annet valg enn å ta hevn mot samfunnet som hadde nektet han sex og kjærlighet. Andre i incel-miljøet var raskt på banen med å feire hans handlinger. En kommenterte under Rodgers video: «I will have one celebratory beer for every victim that turns out to be a young woman between 18-35.»

Den internasjonale mannsdagen kan være en god anledning til å utfordre kulturen i slike miljøer.

 

Hold hodet lavt, ellers hugger vi det av

Sosiale medier har elevert rasisme og misogyni til nye høyder av vold og ondsinnethet under en banner av ytringsfrihet. Gutteklubben som eier verdens største teknologiselskaper, noen av hovedaktørene med uttalte antidemokratiske verdier, har enorm innflytelse over våre liv. Det trekker ikke i riktig retning at de er selvutnevnte portvoktere for meningsytringer. Elon Musk sin våte drøm om ytringsfrihet førte til en 500 % økning i bruken av n-ordet på Twitter i løpet av den første helgen etter hans oppkjøp av plattformen.

Mange av de som roper om ytringsfrihet og meningsmangfold, er selv lettfornærmede og lettantennelige. Man skulle nesten tro de følte seg … krenket? Ved å kritisere dem stiller du deg opp som skyteskive og risikerer å bli utsatt for synkroniserte angrep og velorganisert hets fra armeer som sitter stand-by for slike anledninger. Denne formen for ytringsfrihet gjør det umulig for mange å delta i debatten. Det innebærer for høy risiko.

Er vi uenige, men sitter musestille i båten, sier vi også at frykt er et godt middel for å få folk til å tie.

Det finnes orker av alle kjønn, i alle farger og fasonger på internett. Kombinasjonen anonymitet og tastatur har ikke fått fram det beste i oss mennesker. Men at det nesten uten unntak er representanter for majoritetsbefolkningen som forsvarer hets som ytringsfrihet, er viktig i denne sammenhengen. Det er en vesentlig forskjell at der menn blir kritisert for meninger og ytringer, blir kvinner og minoriteter hetset for dem de er. Motstanden mot for eksempel homofobe ytringer er nettopp det: reaksjoner mot ytringer og bekymring over konsekvensene det kan få. Det handler om retten til å eksistere i det offentlige rom – både online, og å være fysisk trygg når man er på et Pride-event. Dessverre bærer også saklig kritikk av identitetspolitikk preg av en blindsone: privilegiet det er å bli dømt for dine meninger.

Konsekvensene av denne dynamikken er at det offentlige ordskiftet blir dominert av de som sparker nedover. Vi får en situasjon der de eneste som sier noe, er de som blir direkte angrepet. Når vi andre lukker øyne og ører og ikke sier noe, sier vi samtidig høyt og tydelig at vi aksepterer og tolererer slik oppførsel. Er vi uenige, men sitter musestille i båten, sier vi også at frykt er et godt middel for å få folk til å tie.

Mange av de som roper om ytringsfrihet og meningsmangfold, er selv lettfornærmede og lettantennelige.

Jeg ønsker å støtte de som står i motvind mot disse kreftene, for mannosfærens troll-armé er ikke nådige mot menn som allierer seg med andre enn dem selv. De som på tross av trykket ikke blir dratt inn i kulturkrigens pølsevev-retorikk. Det er fascinerende hvordan kulturkrigerne og deres sympatisører klart å «re-brande» empati som noe litt flaut, som om den som viser hensyn er en festbrems. I samme slengen har de omdefinert/re-brandet sinne og aggresjon til ikke å være følelser. Der de anklager meningsmotstandere for å være overfølsomme og hysteriske, er de selv rasjonelle og stoiske -og samtidig umåtelig begeistret for CAPS LOCK! På den andre siden er det mange menn som skjønner at empati er veldig sexy og kult (i tillegg til at det er en grunnleggende egenskap i menneskelig evolusjon). Som korrekt antar at misogyni ikke er et afrodisiakum, og at tanken på profiler som Andrew Tate, Jordan Peterson og Tucker Carlson forårsaker vaginalt tørrhetssyndrom i mange av oss som har en.

 

Woke-basiller

Mannosfærens esende (og etsende) egenskaper er en utfordring for demokratiets fremtid, og menneskehetens mulighet til å løse presserende utfordringer sammen. Eksempler på slike utfordringer er klimakrisen eller pandemier, som disse miljøene ikke har tillit til at er ekte. De er gjennomgående kritiske til massemedia, og tar heller nyheter intravenøst fra edgelords på YouTube og Telegram (eller andre sosiale plattformer de ikke er utestengt fra). Sånne som snakker fra levra og sier det som det er! Som radiovert og konspirasjonskonge Alex Jones, som insisterte på at skoleskytingen ved barneskolen Sandy Hook i 2012 var løgn og bedrag (og nå har fått historiens største erstatningskrav for misinformasjon).

Ekstra ubehagelig blir det derfor når retorikken som sirkulerer i mannosfæren, siver som en vond eim inn i kulturens hovedstrømninger. Når folk uten tilknytning til disse gruppene gjentar deres argumenter som papegøyefraser i massemedia. En av miljøets grunnfortellinger om feminismen, gjenspeiler seg i en rapport som viser at unge menn i Europa mener at kvinners økte muligheter er en trussel for dem. En nylig publisert studie fra Storbritannia viser derimot at å utfordre misogyni og oppfordre til ulike typer av maskulinitet, og å se kvinner som allierte, bidrar til bedre mental helse og høyere utdanningsnivå hos gutter.

Det kan se ut som om høyreideologiske opportunister har inntatt disse miljøene, utnyttet menneskers sårbarhet og spredd sin ideologi. Ved å spre disse anti-woke basillene, blir vi redskaper for en villet utvikling mot mer de-stabilisering, polarisering, frykt og uro.

 

Troll som ikke sprekker i sola

Mannosfærens grupperinger ble modigere og mer synlige i USA i perioden de hadde en talsperson i Det Hvite Hus. Da de krøp ut av hulene sine og stormet kongressen, trygge på at Donald hadde ryggen deres. Han har brukt deres språk og koder i uendelige sammenhenger. Han er deres mann, og han lover å stille til valg igjen om to år.

Ekstra ubehagelig blir det derfor når retorikken som sirkulerer i mannosfæren, siver som en vond eim inn i kulturens hovedstrømninger.

At de har blitt modigere så vi også her hjemme for noen uker siden, da medlemmer av den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte i Oslos gater. Det har de ikke turt før. Da mannosfærens favoritt-farsfigur, Jordan Peterson, fylte Oslo Spektrum tidligere i år, postet kjente profiler i det norske innvandringsfiendtlige miljøet selvsikre selfier fra eventet på Twitter dagen derpå. Det finnes ikke datagrunnlag for å mene at den kontroversielle psykologiprofessoren sympatiserer med nazister. Poenget er at som en mann som nazister hører på, har han et ansvar som han ikke tar. Det gjør disse gruppene modigere. Vi må tåle å leve sammen med ulike oppfatninger om verden. Vi skal ikke tåle aggresjonen og volden. Når man allierer seg med voldelige grupperinger og individer, gir man dem legitimitet. Det er et ansvar og en reell makt man har.

At noen systematisk føler seg utstøtt og overflødige, er uakseptabelt. Å syns synd på noen på den måten at vi aksepterer hets og vold, er ingen bærekraftig strategi. Marginaliserte grupper som har levd med hån og hets i århundrer, skal ikke stille seg tilgjengelige som bokseputer for en vrede som er basert på konspirasjonsteorier og en følelse av historisk berettigelse.

Høres dette ut som betinget kjærlighet? Mulig det. Men det er lavterskel-betingelser å be noen om å se oss andre som medmennesker. Kjærlighet innebærer også grensesetting.

 

Hurra for mannsdagen!!

Når jeg har brukt mye plass til å beskrive et miljø jeg opplever som destruktivt og truende, er der fordi det er viktig å forstå omfanget av disse kreftene og hvor stor påvirkningskraft de har. Når menn formidler at de har et komplekst forhold til begrepet maskulinitet, som de føler er negativt ladet og dermed en direkte kritikk av hvem de er, er det viktig at vi lytter. På samme måte som er det viktig at andre grupper føler seg lyttet til og at deres utfordringer blir tatt på alvor. Mange er fullstendig utmattet av kulturkrigernes woke-shaming, kanselleringsparanoia, misogyni, rasisme, antisemittisme og transfobi. Alle er under angrep og ingen blir lyttet til.

La oss heise flagget til topps og synliggjøre de inspirerende, sårbare, modige, maskuline, sensitive, og først og fremst sammensatte og menneskelige mennene i våre liv.

Et gjennomgående argument i mannsbevegelsen er at unge menn trenger forbilder, mentorer og rollemodeller. Da er det fortvilende hvis de må velge fra nederste hylle av usikre menn som vil bygge imperier på bekostning av andre. I forbindelse med den internasjonale mannsdagen, la oss tenne et lys for trollgutter på YouTube og voksne menn med doktorgrad som gråter seg i søvn i frykt for å måtte forholde seg til folks personlige pronomen, badedraktmodeller uten anoreksi og melaninrike havfruer.

Men la oss heise flagget til topps og synliggjøre de inspirerende, sårbare, modige, maskuline, sensitive, og først og fremst sammensatte og menneskelige mennene i våre liv. Brødre, sønner, fedre, kjærester, kollegaer og venner, som ikke ser seg selv adskilt fra andre. Som bryr seg om menneskene i livet sitt, og blir foruroliget av retorikken og volden de er utsatt for. De som også er bekymret for den brune vinden som er i ferd med å blåse bort menneskerettigheter over flere kontinenter, og ikke vil bagatellisere eller normalisere høyrekreftenes fremmarsj i vår tid. Som ser at veien framover er en vi må gå sammen.

Dette landskapet er skjørt og lettantennelig. Bare en idiot vil stikke hånden sin inn i dette vepsebolet. Jeg tenker at vi alle må være disse idiotene nå. Det står veldig mye på spill.