Grenseløs grusomhet mot familier på flukt

Siden 6. april har i gjennomsnitt 45 mindreårige barn blitt revet ut av sine foreldres armer hver dag, i det familien har krysset grensen fra Mexico til USA. I denne perioden har dermed minst 2000 barn blir tatt vekk fra familien sin og plassert alene i interneringsleire.

Selve adskillelsen er satt i et effektivt system, mens systemet som skal gjenforene dem langt der fremme i tid, er i totalt kaos. Mange foreldre vet ikke hvor barna er, mange barn aner ikke når de vil se eller høre fra sine foreldre igjen og ingen instans ser ut til å ta, eller ha, ansvaret.

Nyhetene om det som skjedde med immigrantene på vei til USA var i starten en av disse mange Facebookhistoriene man raskt scrollet over; det virket for vilt til å være sant. *Det kunne ikke være sånn, at små barn, noen bare babyer ved mors bryst, ble revet vekk fra foreldrene og satt i det som ikke kan kalles annet enn fengsler.

Var det sant det bildene viste; barn som i panikk ikke forsto hva som hadde rammet dem og som gråt hysterisk. Ingen tid til å si farvel, ingen forklaring på hva som skjedde eller hvorfor, verken til barn eller foreldre. I den andre enden stod like paniske foreldre.

«Barnemishandling» konkluderte Kraft

En far fra Honduras, Marco Antonio Munoz, fikk treåringen sin fysisk revet ut av armene sine den 12. mai. Deretter ble han adskilt fra kona og sendt i fengsel, hvor han tok sitt eget liv, ved å henge seg i en genser. Munos svigerbror var nylig drept i hjemlandet og det var derfor familien var på flukt i utgangspunktet. Dette selvmordet ble holdt hemmelig i nesten en måned av amerikanske myndigheter.

En annen mor, også fra Honduras, fikk barnet revet vekk mens hun ammet det. Det fortelles også om en familie som har blitt deportert, mens deres baby på åtte måneder etter fire måneder fremdeles er i USA og kun får se foreldrene på Skype en gang i måneden.

Donald Trump og hans folk skylder vekselvis på Bibelens instruks om å følge loven og Demokratene, men selvsagt også meksikanerne selv, for dette voldsomme som skjer. Mer om det senere.

Traumatiserte for livet

Colleen Kraft er lege og en av dem som har sett barn og foreldre rives fra hverandre på nær hold. Forrige uke fortalte hun CNN om en bitteliten jente om bare slo nevene i bakken mens hun gråt utrøstelig. Kraft satt og så på fra andre siden av rommet. «Hun ville ha moren sin og det var ingenting vi kunne gjøre» sa hun, rystet av opplevelsen. Kraft var invitert inn i en interneringsleir for barn i Combes, Texas.

Kraft fortalte TV-stasjonen at noe av det verste var å se disse barnas lidelser og vite at de var helt unødvendige og endog som konsekvens av villet politikk. «Barnemishandling» konkluderte Kraft.

Hva slags politikk er det USA har innført som tillater det som nå skjer?

Kraft har, sammen med 65 000 kolleger, sendt et utall brev til innenriksdepartementet og advart mot traumer på kort og lang sikt som disse barna vil lide av. Andre legeforeninger enn hennes, til sammen 250 000, har sendt liknende og rasende brev. For selv om denne praksisen tidvis har skjedd før, også under Obama, har Trump-administrasjonen nå satt dette i et system.

På tross av at man vet at det skaper skader og traumer hos voksne og barn. Som professor i psykologi ved Universitet i Texas, Luis Zayas, sa: «Dette skaper psykologiske arr som vil ta et helt liv å reparere. Dette er virkelig en umenneskelig måte å løse en flyktningkrise på.»

Også psykologer, prester fra ulike kristne retninger, og politikere kritiserer i sterke ordelag det som skjer.

Ulovlige innvandrere blir nå ansett som kriminelle: dermed kan barna tas

Saken er denne: De familiene som rammes er familier som krysser grensen ulovlig. Noen av dem ønsker å søke asyl i USA, men ikke alle. I teorien skal dette som nå skjer ikke ramme asylsøkere, bare de ulovlige, men rapporter forteller at praksisen skjer ut til å ramme begge grupper.

Ved ankomst splitter amerikanske myndigheter familiene som ankommer: De voksne innvandrerne blir nå – dette er nytt – klassifisert som kriminelle og sendt i fengsel. Barna blir dermed og helt plutselig «enslige mindreårige» og sendes i myndighetenes varetekt. Dette er ikke helt nytt: Mellom oktober 2017 og 31. mai 2018 rammet dette minst 2700 barn. Det finnes rapporter som tilsier at det kan ha skjedd helt tilbake til oktober 2016 også.

Men, nesten 2000 av disse 2700 familiesplittelsene har skjedd de siste seks ukene – fra 18. april og ut mai.

Hun forteller om barn som bare var ett år, der mødrene kunne høre at de gråt etter dem i rommene ved siden av

Hva slags politikk er det USA har innført som tillater det som nå skjer?

Dara Lind, journalist i vox.com, forsøker å forklare dette:

“Det finnes ingen offentlig Trump-instruks som tilsier at familier skal splittes ved grensen. Men det finnes en instruks fra Justisdepartementet fra 6. april i år som erklærer at alle voksne som kommer ulovlig over grensen skal anses som kriminelle og bli tiltalt deretter. Når en voksen i USA blir ansett kriminell, er det å skilles fra sine barn en direkte konsekvens.

Tradisjonelt har det vært slik at en immigrantfamilie kommer over grensen til USA, sendes samlet i forvaring, før de må møte foran en dommer som skal avgjøre om de er ulovlige innvandrere og skal deporteres, eller ikke. Men når de voksne i dag anses å være kriminelle, sendes de inn i føderale fengsler på lik linje med andre kriminelle og må avvente om de skal dømmes og fengsles videre. Og i den prosessen kan ikke barna være med dem.”

«Familien din finnes ikke lenger»

Fortellingene som kommer fra USA – og de kom forholdsvis sent, fordi journalister lenge ikke fikk adgang til stedene barna holdes stengt inne – handler blant annet om grensevakter som lyver til familier om hvor lenge de skal skilles fra hverandre. Noen har fortalt at de fikk beskjed om at barna bare skal bort en liten stund for å svare på noen spørsmål, eller at de bare skal bade dem.

Ettersom timene gikk demret det imidlertid for foreldrene at barna ikke kom tilbake. Pramila Jayapal, som representerer Demokratene for Washington, møtte mødre i fengsler som fortalte at grensevaktene hadde sagt til dem at «familien din finnes ikke lenger». De ble fortalt at de var møkkete og ekle. Hun forteller om barn som bare var ett år, der mødrene kunne høre at de gråt etter dem i rommene ved siden av, men uten å vite hvor mange uker eller måneder det var til de fikk se babyene sine igjen.

Noen foreldre har opplevd å bli deportert uten barna sine. Og noen små barn deporteres uten foreldrene sine

Hva skjer med disse barna?

Barna, som altså plutselig og helt ufrivillig nå er «enslige mindreårige», under 18 år, sendes i armene på amerikanske myndigheter som på sikt helst skal finne en slektning i USA som barnet kan bo hos. Men hva skjer med barna rett etter at de skilles fra foreldrene? Noen sendes inn i disse nye leirene i nedlagte kjøpesentre i dager, uker eller måneder. Andre blir bosatt i varme telt. Ofte sendes de rundt mellom dem.

Problemet er at det systemet som har ansvar for enslige mindreårige allerede før denne krisen var totalt overbelastet, og har vært det i årevis. Ved opptelling i juni var det snakk om 11 000 enslige barn å håndtere (mange av dem var jo også reelt enslige). Og dessuten: En amerikanske rapport fra mai 2018 viste at hundrevis av disse enslige ungene hadde opplevd fysiske, seksuelle og verbale overgrep fra grensevaktene.

Noen av barna som ble sendt til fosterfamilier eller andre som skulle ta vare på dem, forsvant fra myndighetenes oversikt. Det har kommet kritikk rundt hvor bra – eller dårlig – slike fosterfamilier eller slektninger sjekkes opp. De aller fleste enslige mindreårige ender opp hos slektninger i USA, og de fleste av dem er tenåringer.

En varsler fra de ansattes rekker fortalte nylig at også de ansatte blir traumatiserte av å måtte stå midt i denne lidelsen

Det nye av året er altså at barna det handler om nå gjerne er babyer eller bruker bleier. Grensepolitiet er ikke barnehagepersonell. Og det store spørsmålet gjenstår: Blir disse barna gjenforent med sine foreldre? Når og hvordan? Trump-administrasjonen sender ut svært uklare signaler på dette spørsmålet.

Det har blitt sagt at barna skal sendes i fosterhjem så fort foreldrene tiltales som kriminelle, og det er samtidig sagt at de kan bli gjenforent med barna i interneringsleire mens de søker om asyl (de som da gjør det). Men det ser ikke ut som om det er et system oppe og går som har som mål (eller han midler til) å gjenforene barna og foreldrene deres. Noen foreldre har opplevd å bli deportert uten barna sine. Og noen små barn deporteres uten foreldrene sine.

Mange barn og få ansatte til å passe på dem

Mange av barna som nå er alene snakker bare spansk, mens de ansatte i leirene ikke nødvendigvis gjør det. De ansatte har ingen erfaring med å håndtere traumatisere barn, og en varsler fra de ansattes rekker fortalte nylig at også de ansatte blir traumatiserte av å måtte stå midt i denne lidelsen.

Vi terroriserer familier. Vi traumatiserer barn. Vi bryter våre prinsipper og viderefører en rasistisk ideologi. Vi gjør ondskap.

Jacob Soboroff, journalist ved MSNBC, er en av dem som har kommet seg inn i noen av leirene for barn og den siste uken har twitret om det han ser og opplever der. Denne helgen var han i McAllen Texas, og fikk en rask guidet tur i en interneringsleir som heter Ursula. Det er her svært mange av familiesplittelsene skjer. Han skriver blant annet om et senter der det er 525 innsatte, derav 197 enslige mindreårige, og bare fire ansatte med ansvaret for sistnevnte gruppe.

Han forteller om foreldre han har møtt, som når de kommer tilbake etter retten med beskjed om at straffen er sonet, oppdager at barnet deres er sendt til en annen leir og ingen vet når de kan gjenforenes. Barna han får se på turen inn er gutter, og på tross av gjentatt masing får han ikke se hvor småbarna eller jentene blir oppbevart.

Dean Gloster, en amerikansk advokat, skrev i en mye delt Facebookoppdatering denne uken om en to-åring fra Honduras som ble revet vekk fra moren sin. Han mener det å ta små barn brutalt vekk fra sine foreldre i praksis er tortur av foreldrene, særlig når de i tillegg ikke får vite om eller når de får se dem igjen eller de bare får beskjed om at de ikke kommer til å se dem igjen i det hele tatt.

Han mener dette ikke har noe med amerikansk lov å gjøre. Tvert i mot, sier han, er det et brudd på flere amerikanske lover og internasjonale lover. Denne praksisen er i stedet en slags straff foreldrene får, for å skremme andre fra å gjøre det samme. Han skriver: Vi terroriserer familier. Vi traumatiserer barn. Vi bryter våre prinsipper og viderefører en rasistisk ideologi. Vi gjør ondskap.

ICE – grensepolitiet, deler ut en flyer  – på engelsk – som heter «Har du blitt separert fra ditt/dine barn?». På flyeren står det et nummer man kan ringe for å forsøke å spore barnet opp. Nummeret har vist seg å være feil, på noen flyere er det rettet opp med penn. Med andre ord: myndighetene har per når et system på plass for å skille familier; men de har ikke et system for å gjenforene dem.

Men det er ikke sant at det er Demokratenes skyld at Trump «må» skille foreldre og barn.

Mange immigranter ender i massehøringer foran dommere etter adskillelsen. Rettssaler fulle av folk med håndjern rundt hender og liv; 70 personer om morgenen, 70 på ettermiddagen. Richard Gould er en av advokatene for disse, og forteller at han hater det han ser: folk som ikke har gjort noe galt, i håndjern og fengsel. I et opptak fra en slik massehøring kan vi høre de anklagede si på rutine at de er «skyldige».

5 minutter får de hver med advokaten sin i forkant. De er mest bekymrede for hva som skjer med barna som er tatt fra dem. I et opptak hører vi en far spørre etter sønnen sin, og dommeren svarer at han ikke aner hva som har skjedd med barnet hans. Forhåpentligvis hører du fra myndighetene, sier han, åpenbart uten kunnskap om barna eller muligheter for gjenforening.

Hva svarer Trump?

Hvordan svarer Trumps folk på dette? De sier de er bekymret for barnas sikkerhet. De sier at det ikke finnes bevis for at den voksne faktisk er barnas forelder eller verge. De sier det bare skjer med familier som krysser grensen ulovlig – men det har kommer historier om at det også skjer familier som kommer og søker asyl. Det er også historier om at asylsøkere fysisk har blitt nektet fra å stoppe ved grensen.

Både menneskerettighetsgrupper og FN har kritisert USA og anklaget dem for å bryte internasjonal lov

Den siste uken har vi alle sett Sarah Sanders forsvare praksisen med å splitte familier ved å vise til Bibelens ord om lov og orden. Og hvorfor skylder Trump og co gjentatte ganger på Demokratene?

De siste årene har det vært en økning av familier fra sentral-Amerika som har søkt asyl i USA eller som har kommet i jakten på et bedre liv. Som asylsøkere har de spesielle rettigheter, og USA kan ikke bare sende dem i retur. Da Obama og co forsøkte å løse denne krisen sommeren 2014, ble hundrevis av familier sendt i interneringsleire, en praksis som egentlig var avsluttet mange år tidligere. Å holde familien innestengt på denne måten, ble stanset av føderale dommere som satte grenser for hvor lenge familier kunne være i slike leire. De fikk dermed gå fri etter en tid, og noen av dem bare «forsvant» inn i USA i stedet for å møte i rettssalen.

På grunn av disse strenge reglene for hvor lenge familier kan stenges inne, fant Trumps administrasjon ut at man kunne løse denne hindringen ved å anklage mange innvandrere for å komme inn i landet ulovlig, som kriminelle. Da må barna adskilles fra sine kriminelle foreldre. Målet er selvsagt også å avskrekke andre fra å komme.

Frem til 1865 rev amerikanske myndigheter fra hverandre afroamerikanske familier. Mellom 1870 og 1970 rev de amerikanske myndighetene urinnvånerbarn fra sine foreldre

Men det er ikke sant at det er Demokratenes skyld at Trump «må» skille foreldre og barn. Det finnes ingen lov som krever dette. Dette med å anklage alle som kommer over grensen uten lovlige papirer for å være kriminelle, det er noe Trump har funnet på helt selv. Trump skylder også på at situasjonen har blitt som den har blitt fordi

Demokratene ikke vil være med på å sikre grensen slik han ønsker, med en mur. Eller å sende dem i retur på et blunk. Eller internere hele familier i leire. Det er derfor han har innført såkalt nulltoleranse som en plan B, da justisminister Jeff Sessions innførte politikken i april. Om du ikke vil at barna dine skal bli tatt fra deg, bør du ikke ta de med over grensen ulovlig, sa han

Både menneskerettighetsgrupper og FN har kritisert USA og anklaget dem for å bryte internasjonal lov ved å sikte asylsøkere som kriminelle. Men det er ikke Trump-administrasjonen enig i. Spørsmålet er hvor lenge de kan holde på med denne aggressive politikken, som også krever store ressurser.

Berører tragisk og vond historie

Når familier med tvang splittes på denne brutale måten, er det ikke til å unngå at man tenker på andre historiske hendelser der liknende har skjedd. Man ser for seg køene inn til konsentrasjonsleirer, eller hvordan barn av urinnvånere i Australia, for eksempel, ble kidnappet fra familien sin. I Norge vet vi at dette skjedde med tatere og romanibarn.

Nå er det barn av immigranter som tas fra sine foreldre.

I amerikansk kontekst er det umulig å ikke tenke på auksjonene der slaver ble solgt, der familier på brutalt vist ble skilt fra hverandre og solgt til ulike deler av landet. Familier som levde som slaver levde i konstant frykt for å skulle splittes og selges fra hverandre. I en tweet fra African American Research Collaborativ forrige helg kunne vi lese at:

Frem til 1865 rev amerikanske myndigheter fra hverandre afroamerikanske familier. Mellom 1870 og 1970 rev de amerikanske myndighetene urinnvånerbarn fra sine foreldre.

Nå er det barn av immigranter som tas fra sine foreldre.