Hei på Bernie, Ap!

I Dagbladet mandag skrev en god gjeng markante Ap-politikere om hvorfor de heier på Hillary Clinton i det amerikanske presidentvalget. De føler seg uglesett fordi de ikke heier på Bernie Sanders, og mener at han lykkes som følge av en forakt for Hillary, i stor grad basert på kjønn. Skivebom.

Det er store politiske forskjeller på de to presidentkandidatene.

For selv om det finnes sexistiske krefter blant Bernie-fans som i alle samfunnslag, er det ingen eller minimal årsaksforklaring på Sanders suksess. Grunnen til at Sanders høster popularitet både her i Norge og i USA er at han står for en ny, radikal og ikke minst feministisk politikk.

Det er store politiske forskjeller på de to presidentkandidatene. Og hovedgrunnen til at mange amerikanere nå ønsker den selvtiltulerte demokratiske sosialisten Bernie Sanders, er fordi han tar kampen mot den politiske og økonomiske eliten, establisementet. I 2008 førte Wall Street den amerikanske økonomien over stupet. Finansnæringas grådighet førte millioner av amerikanere ut i arbeidsledighet. Økonomien er i dag på vei opp igjen. Men millioner sliter fremdeles med skral økonomi. Hva skjedde med den grådige finansnæringa? Sitter lovbryterne på Wall Street inne bak lås og slå? Nei, de er rikere enn de var i 2008.

Hva har så de demokratiske presidentkandidatene med dette å gjøre? Hillary Clinton har mottatt millioner for å drive valgkamp av Goldman Sachs og andre storbanker. Hun har og holdt flere foredrag for bankene med millionhonorarer. Hva sa hun egentlig under foredragene? Det ønsker hun ikke å offentliggjøre. Selv om de er transkribert.

Bernie er en god leder, og han ønsker å samarbeide.

Mens Hillary er nært knyttet til sentrale deler av finansnæringa, og har vært med på dereguleringer av Wall Steet, tar Bernie kampen mot nettopp finansnæringen. Det har han gjort i flere tiår. Og han advarte mot finanskrisa før den slo inn. De amerikanske bankene er kjent for å være «too big to fail». Bernie går til valg på å splitte de opp. Han er den eneste politikeren som går til valg på å innføre en finansskatt som vil ta fra de rikeste og gi Det hvite hus langt mer å rutte med når de skal gjøre mer velferd offentlig.

Det er ingen tvil om at Hillary er en dyktig politiker. Og klart det er en faktor når man skal finne sin presidentkandidat. Men Ap-politikernes analyse i Dagbladet er likevel grunn. Mange tror at Bernie er for radikal til å få gjennom politikk i kongressen. Men det er få som har samarbeidet så bredt som senator Bernie. På samme måte som Rødt i flere sammenhenger har samarbeidet med både Frp og Høyre, er Bernie ekstremt dyktig til å finne punkt man kan forhandle om. Blant annet har han samarbeidet med John McCain og fått gjennomslag for økt støtte til veteraner. Bernie er en god leder, og han ønsker å samarbeide.

Bernie drar USA mot framtida, mens Hillary blir dratt mot framtida.

Bernie vinner velgere på kampen mot establisementet, og er absolutt en kandidat med gode lederkvalifikasjoner. Men Bernie har og vokst seg stor på andre viktige politiske saker hvor han skiller seg fra Hillary.

Et av fagbevegelsens viktigste krav i USA er en minimumslønn på 15 dollar. I dag kan amerikanere lovlig tjene halvparten. Bernie støtter forslaget, som spesielt vil løfte kvinner ut av fattigdom. Hillary Clinton vil kun øke den til 12. Bernie vil øke skattene litt for at amerikanerne skal slippe helseforsikring. Hillary derimot er fornøyd med Obamacare, hvor 30 millioner amerikanere ikke er inkludert i ordningen i det hele tatt.

Der Bernie Sanders i lang tid har kjempet for en amerikansk klimapolitikk hvor man går bort fra oljeøkonomi, er Hillary langt mer forsiktig. Der Bernie Sanders i mange tiår har kjempet for homofiles rettigheter, har Hillary først de siste årene snudd fra å være mot homofilt ekteskap og for «don’t ask, don’t tell». Bernie var i mot Irak-krigen og bombinga av Libya, mens Hillary var for. Mens Bernie har vært progressiv i mange år, har Hillary inntil nylig definert seg som moderat og sentrum. Bernie drar USA mot framtida, mens Hillary blir dratt mot framtida.

Med Bernie som en seriøs kandidat har plutselig Hillarys budskap endret seg.

Mange antyder at sexisme spiller en rolle for hvorfor Bernie vokser i popularitet i konkurranse med Hillary. Men de siste dagene er det faktisk Hillarys egne feministtungvektere som har opptrådt svært sexistisk. Gloria Steinem har for eksempel uttalt at unge amerikanske kvinner stemmer på Bernie fordi de er guttegale. Altså ønsker de oppmerksomhet av gutter som heier på Bernie. Slike kommentarer øker bare Bernies popularitet.

Det er i hovedsak unge progressive som sloss for Bernie. De eldre demokratene holder seg til Hillary. Dette bryter med ideen til Ap-erne om at dette handler om kjønn. Hillary har, som establisementets kandidat, fått langt mer oppmerksomhet i media enn Bernie. I 2015 fikk hennes valgkamp hele seks ganger mer tv-tid. Der Ap-erne mener Hillary kjemper i motbakke, er det Bernie som faktisk gjør det. Men med hjelp av stor mobilisering blant unge lykkes han mot alle odds.

I alle valgkamper jeg har deltatt i, legger Ap seg på en mer radikal retorikk. I USA har ikke det vært nødvendig før nå. Men med Bernie som en seriøs kandidat har plutselig Hillarys budskap endret seg. Over nyttår har hun plutselig behandlet Wall Street hardere, og plutselig er det viktig for henne å definere seg som progressiv. Selv om hun sa noe helt annet i september.

Bernie mobiliserer stort fordi hans politikk skiller seg ut og er sterkt ønsket.

Sterk åpning i Iowa og New Hampshire gir Bernie et sterkt momentum. På de nasjonale målingene rykker han stadig nærmere. Kronikkforfatterne fra Ap mener en viktig grunn til å stemme på Hillary er at hun er den valgbare demokraten. Men på tross av at Bernie fremdeles er langt mindre kjent, slår han Hillary med flere prosentpoeng i møte med de republikanske kandidatene. Valgbarhet er et argument for Bernie Sanders.

Norske sosialdemokrater skal, som alle andre, få lov til å heie på den kandidaten de liker best. Men om de ønsker progressive krefter som kan bygge USA etter nordisk sosialdemokratisk suksessoppskrift, har de bare en kandidat. Hillary kaller Bernies velferdsreformer for urealistiske, og går i stor grad for en «same procedure»-politikk støttet av establisementet. Det mobiliserer ikke.

Bernie mobiliserer stort fordi hans politikk skiller seg ut og er sterkt ønsket. Det er noe annet enn kvinnefiendtlig Hillary-forakt. Når Bernie vinner nomimasjonsvalget i juli får Hillary trøste seg med at hun i hvert fall er populær i Arbeiderpartiet.