Historieløst forslag om profittfri barnehage

Skribent Lina Aas-Eng skriver i Agenda Magasin at NHO og Abelia seiler under falskt flagg fordi vi angivelig skyver mangfold og kvalitet i barnehagesektoren foran oss, mens vi egentlig jobber for kommersialisering og konsernmakt. Det er i beste fall en misforståelse.

Suksessoppskriften på barnehageforliket i 2003 var et offentlig-privat samarbeid. Det har gitt full barnehagedekning, spart det offentlige for store investeringer, og vært en sterk bidragsyter til god kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. De private barnehagene kan vise til høy brukertilfredshet blant foreldrene, noe som vekker interesse og anerkjennelse internasjonalt. Barnehageforliket har i tillegg bidratt til å skape mange kvinnelige gründere.

De større private kjedene er viktige drivere for kvalitetsutvikling.

Forslaget om profittfri barnehage blir derfor noe historieløst. I 2011 uttalte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen følgende til TV2: “Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, og noen har investert private penger. Da ville det være urimelig å ikke tillate utbytte. Men reglene er lagt opp slik at ingen skal fly høyt på dette.”

Det siste har vist seg å stemme. Gjennomsnittlig utbytte i private barnehager i 2015 var på kun 0,4 prosent. Barnehagesektoren er gjennomregulert med tilhørende lover og forskrifter. Det er krav om ryddig økonomi, og kvalitet på tjenestene før det er anledning til å ta et utbytte til dekning av kapitalkostnader og andre investeringer som er gjort i barnehagen.

Det aller meste av et eventuelt overskudd pløyes tilbake til kvalitetsutvikling i barnehagen. Barnehagene er også delaktig i det organiserte arbeidslivet med tilhørende tariffavtaler.

De større private kjedene er viktige drivere for kvalitetsutvikling. De har ressurser til å utvikle nye metoder og pedagogikk, og evne til systematisk å spre de gode metodene til mange barnehager. Dette skjer blant annet ved veiledning og kompetanseheving av ansatte – i mange tilfeller i samarbeid med høyskoler. Gjennom dette arbeidet bidrar de også positivt overfor de kommunale barnehagene, slik at alle barn får et bedre tilbud.

Kapital og ekstraordinær arbeidsinnsats er avgjørende innsatsfaktorer når man starter opp en virksomhet. I en oppstartsfase vil det normalt ikke være forsvarlig å ta ut den ekstra innsatsen som lønn. Et utbytteforbud vil derfor være å konfiskere det eierne har bidratt med av både kapital og gratis arbeidsinnsats som er lagt ned over flere år.

Et utbytteforbud vil derfor fungere som en sperre for enkeltpersoner som ønsker å starte opp små uavhengige barnehager.

Et utbytteforbud vil gjøre at det ikke lenger er mulig å tenke langsiktig. Eierne må da ta ut lønn for reell arbeidsinnsats hver måned, og mister muligheten til å bygge en solid virksomhet som kan tåle svingninger i inntekter fra år til år. Resultatet kan bli en mindre trygg arbeidsplass for de ansatte og mindre grad av forutsigbarhet for tilbudet til foreldrene.

Mange gründere velger å investere både tid og penger i oppstartfasen av en virksomhet for å sikre en trygg og robust økonomi og en barnehage som kjennetegnes med høy kvalitet. Men det forutsetter at det vil være noe de kan få igjen for både risiko og innsats ved en senere anledning. Et utbytteforbud vil derfor fungere som en sperre for enkeltpersoner som ønsker å starte opp små uavhengige barnehager.

Ved å innføre stadig strengere krav og reguleringer på alle mulige områder, vil man i praksis legge til rette for at de store barnehageeierne blir enda større. Dette vil skje fordi de store barnehageeierne har økonomi, ressurser og fleksibilitet gjennom stordrift til møte de de nye kravene. De mindre barnehageeierne vil derimot være mer utsatte, og løsningen blir da å selge seg til en stor barnehageeier.