Det er oppsiktsvekkende at Høyre og Erna Solberg fortsatt mener at de deler mål, ideologi og grunnleggende tankesett med Donald Trump og det republikanske partiet. Det kan man ikke flåse seg bort fra.
Det har vakt oppsikt at statsminister Erna Solberg ikke tar klart avstand fra Donald Trump og det republikanske partiet. Det burde ikke imidlertid ikke overraske noen. Erna Solberg var en av få politikere i Europa som sa at hun ikke var bekymret for Donald Trump som president.
Høyre har heller aldri tatt et skikkelig oppgjør med de kreftene som brakte ham til topps, og som i dag dominerer det republikanske partiet nesten totalt. Høyre har i mange år hatt en meget framtredende posisjon i det internasjonale samarbeidet mellom høyrepartier, og har muligheten til å drive fram et slikt oppgjør.
Det er sjelden man hører Solberg og andre Høyre-politikere løfte fram hvor sentralt de sitter i høyresidens internasjonale nettverk.
Republikanerne er Høyres formelle søsterparti, og Solberg er viseformann i den internasjonale samarbeidsorganisasjonen for høyrepartier – “International Democrat Union”. Da Donald Trump ble valgt, jublet denne sammenslutningen for Trump, og gratulerte republikanerne med et «superb resultat», og så fram til fortsatt samarbeid om felles verdier.
I tillegg har Høyre i Norge i mange år sittet med generalsekretæren og ansvaret for hovedkvarteret, fram til de tyske kristeligdemokratene for et par år siden overtok. Organisasjonen ble opprettet av blant andre Reagan og Thatcher i 1983, og samler 88 konservative partier fra hele verden, som har erklært at de har “similar beliefs” og kan samarbeide for å oppnå det de kaller “one strong voice” for høyresidens felles verdier. Her finner vi for eksempel republikanerne, de britiske konservative og de svenske moderaterna.
Det er sjelden man hører Solberg og andre Høyre-politikere løfte fram hvor sentralt de sitter i høyresidens internasjonale nettverk. Eller trekke fram sine tette forbindelser til for eksempel Republikanerne, der man gjerne reiser for å lære valgkamp av dem. Årsaken er ikke vanskelig å forstå.
Det er kanskje skuffende, men det er knapt nok noen overraskelse.
I den norske opinionen er det lite eller ingenting å hente på en slik kobling – snarere tvert i mot. I en artikkel i VG 29. juli 2016, fastslo partiets generalsekretær likevel at man vil fortsette det formelle, tette samarbeidet man i dag har med Trumps parti. Høyre og Republikanerne står politisk sammen om store skattekutt og nedbygging av offentlig velferd, og hører slik sett naturlig sammen som høyrepartier.
Mange er likevel overrasket over at de siste års utvikling i det republikanske partiet ikke har fått Høyre til å revurdere samarbeidet. David M. Myr skrev det slik i det konservative tidskriftet Minerva allerede før Trump ble president: “Nå ser vi at den norske høyresidens ‘favoritter’ blant det republikanske etablissementet, Marco Rubio, Paul Ryan og John McCain, ikke evner å ta avstand fra Donald Trump, til tross for at mannen er autoritær, har et fullstendig uakseptabelt kvinnesyn, oppfordrer til politisk vold, og målbærer og nører opp under rasistiske holdninger. Likevel er sentrale republikanere, og partiet selv, mer opptatt av at Trump skal slå Clinton. Det er kanskje skuffende, men det er knapt nok noen overraskelse.
Det kan man ikke flåse seg bort fra.
Det holder ikke lenger å ta avstand fra Donald Trump. Tiden er inne også for et oppgjør med partiet som skapte Trump og som nå mangler ryggraden til å prøve å stanse ham. Jeg håper i anstendighetens navn at oppegående mennesker på norsk høyreside tydelig markerer sin avstand til det republikanske partiet.”
Etter snart fire år har Høyre og Erna Solberg ikke tatt denne utfordringen på alvor. Alle ser det banale i at det er forskjell på Høyre og republikanerne. Men det er oppsiktsvekkende at Høyre og Erna Solberg fortsatt mener at man har “common views” og “common beliefs“, altså at de deler mål, ideologi og grunnleggende tankesett med Donald Trump og det republikanske partiet vi nå ser. Det kan man ikke flåse seg bort fra.
Kommentarer